NO fx-CG50 Software Versjon 3.00 Bruksanvisning CASIO Nettsted for utdanning http://edu.casio.com Bruksanvisninger er tilgjengelige på flere språk her: http://world.casio.
• Innholdet i denne bruksanvisningen kan endres uten forvarsel. • Ingen deler av denne bruksanvisningen kan gjengis på noen som helst måte uten uttrykkelig skriftlig tillatelse fra produsenten. • Pass på å oppbevare all brukerdokumentasjon lett tilgjengelig for fremtidig bruk.
Innhold Bli kjent – Les dette først! Kapittel 1 Grunnleggende bruk 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Taster ............................................................................................................................ 1-1 Display .......................................................................................................................... 1-3 Skrive inn og redigere beregninger ...............................................................................
12. Tegning av punkter, linjer og tekst på grafskjermen (Skisse) ..................................... 5-50 13. Funksjonsanalyse ....................................................................................................... 5-52 Kapittel 6 Statistiske grafer og beregninger 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Før du utfører statistiske beregninger ........................................................................... 6-1 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel.....................
Kapittel 11 Minnehåndtering 1. Bruke minnehåndtering ............................................................................................... 11-1 Kapittel 12 Systemhåndtering 1. Bruke systemhåndtering ............................................................................................. 12-1 2. Systeminnstillinger ...................................................................................................... 12-1 Kapittel 13 Datakommunikasjon 1.
Bli kjent – Les dette først! k Om denne bruksanvisningen u Matematisk naturlig innskriving og visning Under de opprinnelige standardinnstillingene er kalkulatoren stilt inn til å bruke «Matematisk innskrivings-/utmatingsmodus», som aktiverer naturlig innskriving og visning av matematiske uttrykk. Dette betyr at du kan skrive inn brøkdeler, kvadratrøtter, deriverte og andre uttrykk akkurat som de skrives.
u Menytitler • Menytitler i denne bruksanvisningen inkluderer den nødvendige tasteoperasjonen for å vise menyen som forklares. Tasteoperasjonen for en meny som vises ved å trykke K og deretter {LIST}, vises som: [OPTN]-[LIST]. • Tasteoperasjoner av typen 6(g) for å gå til en annen menyside, vises ikke i tasteoperasjoner for menytitler.
Kapittel 1 Grunnleggende bruk 1.
k Tastemerker Mange av tastene på kalkulatoren brukes til å utføre flere funksjoner. Funksjonene som er merket på tastaturet, er fargekodet for å hjelpe deg med å finne funksjonen du trenger, raskt og enkelt. Funksjon Inntasting 1 log l 2 10x !l 3 B al Nedenfor beskrives fargekodingen som brukes for tastemerker. Color • Inntasting Gul Trykk ! og deretter tasten for å utføre den merkede funksjonen. Rød Trykk a og deretter tasten for å utføre den merkede funksjonen.
2. Display k Velge ikoner Denne delen beskriver hvordan du velger et ikon på hovedmenyen for å gå til modusen du vil bruke. u Slik velger du et ikon 1. Trykk m for å vise hovedmenyen. 2. Bruk markørtastene (d, e, f, c) til å flytte uthevingen til det ikonet du vil bruke. Valgte ikoner 3. Trykk w for å vise åpningsskjermbildet i modusen som svarer til ikonet du har valgt.
Ikon Modusnavn Beskrivelse Table Bruk denne modusen til å lagre funksjoner for å generere en numerisk tabell over ulike løsninger etter som verdiene tilordnet variablene i en funksjon endres, og til å tegne grafer. Recursion Bruk denne modusen til å lagre rekursjonsformler for å generere en numerisk tabell over ulike løsninger etter som verdiene tilordnet variablene i en funksjon endres, og til å tegne grafer. Conic Graphs Bruk denne modusen til å tegne grafer over kjeglesnitt.
k Om funksjonsmenyen Bruk funksjonstastene (1 til 6) for å få tilgang til menyene og kommandoene på menylinjen nederst på skjermen. Du kan se på utseendet om et menylinjeelement er en meny eller kommando. k Statuslinje Statuslinjen er et område som viser meldinger og aktuell status for kalkulatoren. Den vises alltid øverst på skjermen. • Ikoner brukes for å angi informasjonen som beskrives nedenfor. Dette ikonet: Indikerer dette: Aktuelt batterinivå.
k Om skjermbilder Denne kalkulatoren bruker to typer skjermbilder: en tekstskjerm og en grafskjerm. Tekstskjermen kan vise 21 kolonner og 8 linjer med tegn, med bunnlinjen brukt til funksjonstastmenyen. Grafskjermbildet bruker et område på 384 (B) × 216 (H) punkter. Tekstskjerm Grafskjerm k Normalvisning Kalkulatoren viser vanligvis verdier med opptil 10 siffers lengde. Verdier over denne grensen blir automatisk regnet om til og vist i eksponentformat. u Slik regner du om eksponentformat 1.
k Spesielle visningsformater Denne kalkulatoren bruker spesielle visningsformater for å vise brøker, heksadesimale verdier og verdier for grader/minutter/sekunder. u Brøkdeler ....................Indikerer: 456 12 23 u Heksadesimale verdier .................... Indikerer: 0ABCDEF1(16), som tilsvarer 180150001(10) u Grader/minutter/sekunder ....................
u Slik endrer du et trinn Eksempel Slik endrer du cos60 til sin60 Acga ddd D s u Slik sletter du et trinn Eksempel Slik endrer du 369 × × 2 til 369 × 2 Adgj**c dD I innsettingsmodus virker D-tasten som en tilbaketast. u Slik setter du inn et trinn Eksempel Slik endrer du 2,362 til sin2,362 Ac.
• Hvis du skriver inn en sluttparentes, blir den tilordnet den samme fargen som den tilsvarende åpningsparentesen. • Parentesene i parentesuttrykk på samme nivå, får samme farge. Når det utføres en beregning, blir alle parentesene svarte. k Bruke repetisjonsminnet Den siste utførte beregningen er alltid lagret i repetisjonsminnet. Du kan hente innholdet i repetisjonsminnet ved å trykke d eller e. Hvis du trykker e, vises beregningen med markøren på begynnelsen.
Når du har trykket A, kan du trykke f eller c for å hente tidligere beregninger, fra den nyeste til den eldste (multirepetisjonsfunksjon). Når du har hentet en beregning, kan du bruke e og d til å flytte markøren rundt i beregningen og endre den for å lage en ny beregning. Eksempel 2 Abcd+efgw cde-fghw A f (Én beregning tilbake) f (To beregninger tilbake) • En beregning lagres i repetisjonsminnet til du utfører en annen beregning.
k Bruke utklippstavlen til å kopiere og lime inn Du kan kopiere (eller klippe ut) en funksjon, kommando eller andre inndata til utklippstavlen og deretter lime inn innholdet på utklippstavlen et annet sted. Obs! I den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen er kopieringsområdet (eller klippeområdet) du kan angi, begrenset av markørens bevegelsesområde. For parenteser kan du velge hvilket som helst område innenfor et parentesuttrykk, eller du kan velge hele parentesuttrykket.
u Lime inn tekst Flytt markøren til stedet der du vil lime inn teksten, og trykk !j(PASTE). Innholdet på utklippstavlen limes inn ved markørens posisjon. A !j(PASTE) k Katalogfunksjon Katalogen er en liste over alle kommandoene tilgjengelig på denne kalkulatoren. Du kan legge inn en kommando ved å vise katalogskjermen og velge ønsket kommando. • Kommandoer er delt inn i kategorier. • Ved å velge kategorialternativet «1:ALL», vises alle kommandoene i alfabetisk rekkefølge.
Eksempel: For å legge inn «FMax(»-kommandoen, som fastsetter en maksimumsverdi A!e(CATALOG)6(CAT) c1(EXE) cc1(EXE) cccccc 1(INPUT) For å lukke katalogskjermen, trykk J eller !J(QUIT). u Søke etter en kommando Denne metoden er nyttog når du vet navnet på kommandoen du ønsker å legge inn. 1. Trykk !e(CATALOG) for å vise katalogskjermen. 2. Trykk 6(CAT) for å vise kategorilisten. 3. Flytt markeringen til «1:ALL» og trykk 1(EXE) eller w. • Dette viser en liste over alle kommandoer. 4.
Eksempel: For å legge inn kommandoen «FMax(» A!e(CATALOG)6(CAT) 1(EXE)t(F)h(M) 1(INPUT) u Bruke kommandohistorikken Kalkulatoren opprettholder en historikk over de siste seks kommandoene du legger inn. 1. Vis en av kommandolistene. 2. Trykk 5(HISTORY). • Dette viser kommandohistorikken. 3. Bruk f og c for å flytte markeringen til kommandoen du ønsker å legge inn, og trykk 1(INPUT) eller w. 4.
k Innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus u Funksjoner og symboler i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus Funksjonene og symbolene som vises nedenfor, kan brukes til naturlig innskriving i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. I «Byte»-kolonnen vises antallet byte som brukes av en innskriving i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
u Bruke MATH-menyen I Run-Matrix-modus, trykk 4(MATH) for å vise MATH-menyen. Du kan bruke denne menyen til å skrive inn matriser, deriverte, integraler osv. på naturlig måte. • {MAT/VCT} ... viser MAT/VCT-undermenyen, for innskriving av matriser/vektorer på naturlig måte • {2×2} ... skriver inn en 2 × 2-matrise • {3×3} ... skriver inn en 3 × 3-matrise • {m×n} ... skriver inn en matrise/vektor med m linjer og n kolonner (opptil 6 × 6) • {2×1} ... skriver inn en 2 × 1-vektor • {3×1} ...
Eksempel 2 ( For å skrive inn 1+ 2 5 ) 2 A(b+ ' cc f e )x w 1 Eksempel 3 For å skrive inn 1+ 0 x + 1dx Ab+4(MATH)6(g)1(∫dx) v+b ea fb e w 1-17
Eksempel 4 For å skrive inn 2 × 1 2 2 2 1 2 Ac*4(MATH)1(MAT/VCT)1(2×2) 'bcc ee !x(')ce e!x(')cee'bcc w u Når beregningen ikke får plass i skjermbildet Piler vises til venstre, til høyre, øverst og nederst i displayet, slik at du vet når det finnes mer av beregningen utenfor skjermen i den tilsvarende retningen. Når en pil vises, kan du bruke retningstastene til å rulle skjerminnholdet og vise ønsket del.
u Begrensninger for innskriving i matematisk innskrivings-/ utmatingsmodus Enkelte typer uttrykk kan gjøre at det loddrette omfanget av en formel er større enn én linje på skjermen. Det maksimalt tillatte loddrette omfanget på en formel er omtrent to displayskjermer. Du kan ikke skrive inn et uttrykk som overskrider denne grensen. u Bruke verdier og uttrykk som argumenter En verdi eller et uttrykk som du allerede har skrevet inn, kan brukes som argumentet for en funksjon.
Denne egenskapen kan brukes med følgende funksjoner. Funksjon Opprinnelig uttrykk Inntasting Uekte brøk ' Potens M ' !x(') Kubikkrot !((3') Potensrot !M(x') ex !I(ex) 10x !l(10x) log(a,b) 4(MATH)2(logab) Absolutt verdi 4(MATH)3(Abs) Første deriverte 4(MATH)4(d/dx) Andre deriverte 4(MATH)5(d2/dx2) Integral 4(MATH)6(g) 1(∫dx) Σ-beregning 4(MATH)6(g) 2(Σ( ) Uttrykk etter innsetting • Hvis du i lineær innskrivings-/utmatingsmodus trykker !D(INS), bytter du til innsettingsmodus.
• Vær oppmerksom på følgende markøroperasjoner, som du kan ta i bruk ved inntasting av en beregning i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
k Vise resultat av beregningen i matematisk innskrivings-/ utmatingsmodus Brøker, matriser, vektorer og lister som er resultater av beregninger i matematisk innskrivings-/ utmatingsmodus, vises i naturlig format, akkurat slik de vises i læreboken. Eksempler på resultater av beregninger • Brøker vises som uekte brøk eller blandet brøk, avhengig av innstillingen for «Frac Result» på Setup-skjermbildet. Se «Bruke Setup-skjermbildet» (side 1-34) for detaljer. • Matriser vises i naturlig format, opptil 6 × 6.
k Historiefunksjon Historiefunksjonen ivaretar en historikk over beregningsuttrykk og resultater i matematisk innskrivnings-/utmatingsmodus. Inntil 30 sett med beregningsuttrykk og resultater bevares. b+cw *cw Du kan også redigere beregningsuttrykkene som ivaretas med historikkfunksjonen, og beregne på nytt. Dette vil beregne alle uttrykkene på nytt, fra og med det redigerte uttrykket.
k Beregningsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus Denne delen presenterer eksempler på beregninger i matematisk innskrivings-/ utmatingsmodus. • For detaljer om beregningsoperasjoner, se «Kapittel 2 Manuelle beregninger».
k Utføre matrise-/vektorberegninger ved bruk av matematisk innskrivings-/utmatingsmodus u Slik angir du dimensjonene (størrelsen) på en matrise/vektor 1. I Run-Matrix-modus, trykker du !m(SET UP)1(Math)J. 2. Trykk 4(MATH) for å vise MATH-menyen. 3. Trykk 1(MAT/VCT) for å vise følgende meny. • {2×2} … skriver inn en 2 × 2-matrise • {3×3} … skriver inn en 3 × 3-matrise • {m×n} … skriver inn en m-raders × n-kolonners matrise eller vektor (opptil 6 × 6) • {2×1} ... skriver inn en 2 × 1-vektor • {3×1} ...
u Slik skriver du inn celleverdier Eksempel Slik utfører du beregningen som vises nedenfor: 1 1 33 2 ×8 13 5 6 4 Følgende operasjon er en fortsettelse av eksempelberegningen på forrige side.
k Bruke grafmodi og Equation-modus i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus Ved å bruke matematisk innskrivings-/utmatingsmodus med hvilken som helst av modiene nedenfor, kan du taste inn numeriske uttrykk akkurat slik de er skrevet i læreboken, og vise beregningsresultatene i naturlig visningsformat.
Eksempel 2 ∫ x 1 I Graph-modus, skriv inn funksjonen y = x 2− 1 x −1 dx og tegn graf 0 4 2 av den. Kontroller at standardinnstillingene er konfigurert i View Window. mGraphK2(CALC)3(∫dx) b'eevx-b'ce v-beaevw 6(DRAW) • Inntasting i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus og resultatvisning i Equation-modus Du kan bruke den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen i Equation-modusen for inntasting og visning, slik som vist nedenfor.
5. Alternativmenyen (OPTN) Alternativmenyen gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er merket på tastaturet på kalkulatoren. Innholdet på alternativmenyen varierer etter hvilken modus du er i, når du trykker på K-tasten. • Alternativmenyen vises ikke hvis du trykker K mens binær, oktal, desimal eller heksadesimal er innstilt som standard tallsystem. • Du finner detaljer om kommandoer som er inkludert på alternativmenyen (OPTN), under «K-tasten» i «Kommandolisten i Program-modus» (side 8-51).
6. Variabeldatamenyen (VARS) Når du skal hente variabeldata, trykker du J for å vise variabeldatamenyen. {V-WIN}/{FACTOR}/{STAT}/{GRAPH}/{DYNA}/{TABLE}/{RECURSION}/{EQUATION}/ {FINANCE}/{Str} • Merk deg at elementene EQUATION og FINANCE kun vises for funksjonstastene (3 og 4) når du åpner variabeldatamenyen fra Run-Matrix- eller Program-modus. • Variabeldatamenyen vises ikke hvis du trykker J når binær, oktal, desimal eller heksadesimal er angitt som standard tallsystem.
• {PTS} ... {meny for sammendragspunktdata} • {x1}/{y1}/{x2}/{y2}/{x3}/{y3} ... koordinater for sammendragspunkter • {INPUT} ... {inntastingsverdier for statistiske beregninger} ¯ }/{sx}/{n1}/{n2}/{x¯ 1}/{x¯ 2}/{sx1}/{sx2}/{sp} ...
u TABLE — Hente oppsett- og innholdsdata for tabell • {Start}/{End}/{Pitch} ... {startverdi for tabellområde}/{sluttverdi for tabellområde}/ {trinnstørrelse for tabellverdi} • {Result*1} ... {matrise over tabellinnhold} *1 Result-elementet vises bare når TABLE-menyen vises i Run-Matrix- og Programmodus. u RECURSION — Hente rekursjonsformel*1, verdimengde for tabell og tabellinnholdsdata • {FORMULA} ... {meny for rekursjonsformeldata} • {an}/{an+1}/{an+2}/{bn}/{bn+1}/{bn+2}/{cn}/{cn+1}/{cn+2} ...
7. Programmenyen (PRGM) Du viser programmenyen (PRGM) ved å først gå inn i Run-Matrix- eller Program-modus fra hovedmenyen og deretter trykke !J(PRGM). Følgende valg er tilgjengelige på programmenyen (PRGM). • Programmenyelementene (PRGM) vises ikke når «Math» er valgt for modusinnstillingene «Input/Output» på Setup-skjermbildet. • {COMMAND} ......{programkommandomeny} • {CONTROL} .......{programmeny for kontrollkommandoer} • {JUMP} ...............{meny for hoppekommandoer} • {?} .......................
8. Bruke Setup-skjermbildet Setup-skjermbildet i modusen viser gjeldende status for modusinnstillinger og lar deg utføre alle ønskede endringer. Følgende fremgangsmåte viser hvordan du endrer et oppsett. u Slik endrer du et modusoppsett 1. Velg ønsket ikon og trykk w for å gå til en modus og vise åpningsskjermen. Her går vi til Run-Matrix-modus. 2. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet i modusen. • Dette Setup-skjermbildet er bare ett mulig eksempel.
u Func Type (graffunksjonstype) Hvis du trykker en av følgende funksjonstaster, byttes også funksjonen for v-tasten. • {Y=}/{r=}/{Parm}/{X=} ... {rektangelkoordinat (Y= f (x)-type)}/{polar koordinat}/ {parametrisk}/{rektangulær koordinat (X= f (y)-type)} graf • {Y>}/{Y<}/{Yt}/{Ys} ... {y>f(x)}/{y}/{X<}/{Xt}/{Xs} ... {x>f(y)}/{x
u List File (innstillinger for visning av listefiler) • {FILE} ... {innstillinger for listefilen på skjermen} u Sub Name (listenavngivning) • {On}/{Off} ... {visning på}/{visning av} u Graph Func (funksjonsvisning under tegning og sporing av graf) • {On}/{Off} ... {visning på}/{visning av} u Dual Screen (status for toskjermsmodus) • {G+G}/{GtoT}/{Off} ...
u Slope (visning av deriverte ved gjeldende pekerplassering i graf over kjeglesnitt) • {On}/{Off} ... {visning på}/{visning av} u Payment (innstilling for innbetalingsperiode) • {BEGIN}/{END} ... {begynnelse}/{slutt} innstilling for betalingsperiode u Date Mode (innstilling for antall dager per år) • {365}/{360} ... renteberegninger med {365}/{360} dager per år u Periods/YR. (innstilling for betalingsintervall) • {Annual}/{Semi} ...
9. Bruke skjermbilder Du kan ta et bilde av det gjeldende skjermbildet og lagre det i opptaksminnet når som helst når du bruker kalkulatoren. u Slik tar du et skjermbilde 1. Betjen kalkulatoren og vis skjermen du vil ta bilde av. 2. Trykk !h(CAPTURE). • En dialogboks for valg av minneområde vises. 3. Skriv inn en verdi fra 1 til 20 og trykk deretter w. • Dette gjør at det blir tatt et bilde av skjermen, og den lagres i opptaksminnet kalt «Capt n» (n = verdien du taster inn).
10. Hvis du stadig har problemer… Hvis du stadig har problemer når du prøver å utføre operasjoner, kan du prøve følgende løsninger før du går ut fra at det er en feil på kalkulatoren. k Tilbakestille kalkulatoren til de opprinnelige modusinnstillingene 1. Fra hovedmenyen går du inn i System-modus. 2. Trykk 5(RESET). 3. Trykk 1(SETUP), og trykk deretter 1(Yes). 4. Trykk Jm for å gå tilbake til hovedmenyen. Gå inn i riktig modus og utfør beregningen på nytt, og se over resultatene på skjermen.
u Tilbakestilling Bruk tilbakestilling hvis du ønsker å slette alle data som er lagret i kalkulatorens minne, og gjenopprette alle modusinnstillingene til de opprinnelige standardene. Før du utfører tilbakestillingsoperasjonen, ta først en skriftlig kopi av alle viktige data. For detaljer, se «Tilbakestilling» (side 12-4). k Melding om lite batteristrøm Hvis følgende melding vises på skjermen, slår du av kalkulatoren med en gang og skifter ut batteriene ved å følge instruksjonene.
Obs! • Modellen fx-CG10 vil ikke kunne importere bildefiler lagret ved hjelp av fremgangsmåten over på fx-CG50. • Modellen fx-CG50 vil ikke kunne importere bildefiler lagret ved hjelp av fremgangsmåten over på fx-CG10. • eActivity-filer som inneholder innsatte bilder som ble lagret (eller oppdatert) på fx-CG50, kan ikke åpnes med fx-CG10.
Kapittel 2 Manuelle beregninger 1. Grunnleggende beregninger k Aritmetiske beregninger • Angi aritmetiske beregninger slik de skrives inn, fra venstre mot høyre. • Bruk tasten - for å taste inn minustegnet foran en negativ verdi. • Beregninger utføres internt med en 15-sifret mantisse. Resultatet avrundes til en 10-sifret mantisse før det vises. • Ved blandede aritmetiske beregninger prioriteres multiplikasjon og divisjon over addisjon og subtraksjon.
Eksempel 1 100 ÷ 6 = 16,66666666... Betingelse Operasjon Display (Skjerm) 100/6w 16.66666667 4 desimaler !m(SET UP) ff 1(Fix)ewJw *1 16.6667 5 signifikante sifre !m(SET UP) ff 2(Sci)fwJw *1E+01 1.6667 Avbryter spesifikasjon !m(SET UP) ff 3(Norm)Jw 16.66666667 *1 Viste verdier avrundes til angitt desimalplass. Eksempel 2 200 ÷ 7 × 14 = 400 Betingelse Operasjon 3 desimaler Display (Skjerm) 200/7*14w 400 !m(SET UP) ff 1(Fix)dwJw 400.
k Rekkefølge for beregningsprioritet Denne kalkulatoren bruker sann algebraisk logikk til å beregne deler av en formel i følgende rekkefølge: 1 Type A-funksjoner • Koordinatomforming Pol (x, y), Rec (r, θ) • Funksjoner som inkluderer parentes (f.eks. derivater, integrasjoner, Σ, osv.
Eksempel 2 + 3 × (log sin2π2 + 6,8) = 22,07101691 (vinkelenhet = Rad) 1 2 3 4 5 6 • Når funksjoner med samme prioritet brukes i serie, skjer utføringer fra høyre mot venstre. exln 120 → ex{ln( 120 )} Ellers skjer utføringer fra venstre mot høyre. • Sammensatte funksjoner utføres fra høyre mot venstre. • Alt innenfor parenteser får høyest prioritet.
Siden beregningsresultatet bruker en fellesnevner, kan beregningsresultatet fortsatt vises ved hjelp av '-format, selv når koeffisientene (a´, c´, d´) er utenfor tilsvarende koeffisientområde (a, c, d).
Beregningseksempler Denne beregningen: Gir denne typen display: 78π × 2 = 156π π-format 123456π × 9 = 3490636,164 (= 11111104 π)*3 Desimalformat 105 2 568 71 π = 105 π 824 103 π-format 258 π = 6,533503684 3238 2 129 π *4 1619 Desimalformat *3 Desimalformat fordi beregningsresultatets heltalldel er |106| eller høyere. *4 Desimalformat fordi antallet nevnersifre er fire eller mer for a b π-formatet.
Hvis du utfører en kalkulasjon der et multiplikasjonstegn har blitt utelatt rett før en brøk (inkludert blandet brøk), vil det automatisk settes inn parentes, slik som vist i eksemplene nedenfor. 1 1 ): 2 3 3 Eksempel (2 × Eksempel (sin 2 × → 2 4 4 ): sin 2 5 5 ( 13 ) → sin 2 ( 45 ) k Overflyt og feil Hvis du overskrider et angitt inndata- eller beregningsområde, eller forsøker å skrive inn ugyldige inndata, vises det en feilmelding på displayet.
u Slik tilordner du en verdi til en variabel [verdi] a [variabelnavn] w Eksempel 1 Slik tilordner du 123 til variabel A Abcdaav(A)w Eksempel 2 Slik legger du til 456 i variabel A og lagrer resultatet i variabel B Aav(A)+efga al(B)w • Du kan legge inn en X-variabel ved å trykke a+(X) eller v. Hvis du trykker a+(X), legger du inn X, og hvis du trykker v, legger du inn x. Verdier som er tilordnet X og x, lagres i det samme minneområdet. Eksempel 3 Tilordne 10 til x, og tilordne deretter 5 til X.
Eksempel Slik kan du tilordne streng «ABC» til Str 1 og deretter sende Str 1 til displayet !m(SET UP)2(Line)J A!a( A -LOCK)5(”)v(A) l(B)I(C)5(”)a(Utløser Alpha-låsen.) aJ6(g)5(Str)bw 5(Str)bw Strengen vises venstrejustert. • Utfør ovennevnte operasjon i lineær innskrivings-/utmatingsmodus. Den kan ikke utføres i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. u Funksjonsminne [OPTN]-[FUNCMEM] Funksjonsminnet er praktisk for midlertidig lagring av uttrykk som brukes ofte.
u Slik tilbakekaller du en funksjon Eksempel Slik tilbakekaller du innholdet i funksjonsminnenummer 1 AK6(g)6(g)3(FUNCMEM) 2(RECALL)bw • Den tilbakekalte funksjonen vises ved gjeldende markørplassering på displayet.
k Svarfunksjonen Svarfunksjonen lagrer automatisk det siste resultatet du beregnet ved å trykke på w(med mindre w-tastbruk resulterer i en feil). Resultatet lagres i svarminnet. • Den største verdien som svarminnet kan inneholde, er 15 sifre for mantissen og 2 sifre for eksponenten. • Innhold i svarminnet slettes ikke når du trykker på A-tasten eller når du slår av strømmen.
3. Angi vinkelenhet og displayformat Før du utfører en beregning bør du bruke Setup-skjermbildet til å angi vinkelenhet og displayformat. k Angi vinkelenheten [SET UP]- [Angle] 1. Uthev «Angle» på Setup-skjermbildet. 2. Trykk på funksjonstasten for vinkelenheten du vil angi, og trykk deretter J. • {Deg}/{Rad}/{Gra} ... {grader}/{radianer}/{gradienter} • Forholdet mellom gradene, gradientene og radianene vises nedenfor.
u Slik angir du antall signifikante sifre (Sci) Eksempel Spesifiser tre signifikante sifre 2(Sci)dw Trykk på den talltasten som tilsvarer det antall signifikante sifre du vil angi (n = 0 til 9). Hvis du angir 0, blir antall signifikante sifre 10. • Viste verdier avrundes til det antall signifikante sifre du angir. u Slik angir du normal visning (Norm 1/Norm 2) Trykk 3(Norm) for å veksle mellom Norm 1 og Norm 2.
4. Funksjonsberegninger k Funksjonsmenyer Denne kalkulatoren inneholder fem funksjonsmenyer, som gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er trykt på tastepanelet. • Innholdet på funksjonsmenyen varierer alt etter hvilken modus du har gått til fra hovedmenyen, før du trykket på K -tasten. Følgende eksempler viser funksjonsmenyer som vises i Run-Matrix- eller Program-modus. u Hyperbolske beregninger (HYPERBL) [OPTN]-[HYPERBL] • {sinh}/{cosh}/{tanh} ...
u Vinkelenheter, koordinatomregning, seksagestimale operasjoner (ANGLE) [OPTN]-[ANGLE] • {°}/{r}/{g} ... {grader}/{radianer}/{gradienter} for en spesifikk innskrevet verdi • {° ’ ”} ... angir grader (timer), minutter, sekunder når du skriver inn en verdi av grader/ minutter/sekunder • {° ’ ”} ... regner om en desimalverdi til grader/minutter/sekunder • Menyoperasjonen {° ’ ”} er bare tilgjengelig når det er et beregningsresultat på skjermen. • {Pol(}/{Rec(} ....
k Trigonometriske og inverse trigonometriske funksjoner • Husk å angi vinkelenheten før du utfører trigonometriske funksjonsberegninger og inverse trigonometriske funksjonsberegninger. π radianer = 100 gradienter) 2 • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
k Hyperbolske funksjoner og inverse hyperbolske funksjoner • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon K6(g)2(HYPERBL)1(sinh) 3.6w sinh 3,6 = 18,28545536 cosh–1 20 = 0,7953654612 15 K6(g)2(HYPERBL)5(cosh–1)'20c15w K6(g)2(HYPERBL)5(cosh–1)(20 /15)w k Andre funksjoner • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Ran# Eksempler Eksempel Operasjon Ran# (Genererer et tilfeldig tall.) K6(g)3(PROB)4(RAND) 1(Ran#)w (Hvert trykk på w genererer et nytt tilfeldig tall.) w w Ran# 1 (Genererer det første tilfeldige tallet i sekvens 1.) K6(g)3(PROB)4(RAND) 1(Ran#)1w (Genererer det andre tilfeldige tallet i sekvens 1.) w Ran# 0 (Starter sekvensen.) 1(Ran#)0w Ran# 1 (Genererer det første tilfeldige tallet i sekvens 1.
u Tilfeldig heltallgenerering (RanInt#) RanInt# genererer tilfeldige heltall som faller mellom to angitte heltall. RanInt# (A, B [,n]) A
u Tilfeldig nummergenerering i samsvar med binomial distribusjon (RanBin#) Denne funksjonen genererer tilfeldige heltall i samsvar med binomial distribusjon basert på verdier angitt for antall forsøk n og sannsynlighet p. RanBin# (n, p [,m]) 1 < n < 100000 1 < m < 999 0
k Koordinatomregning u Rektangelkoordinater u Polarkoordinater • Med polarkoordinater kan beregnes og vises i et område på –180°< < 180° (radianer og grader har samme område). • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon !m(SET UP)cccccc 1(Deg)J K6(g)5(ANGLE)6(g)1(Pol() 14,20.
k Største felles divisor (GCD), minste felles multiplum (LCM) Eksempel Operasjon Slik finner du største felles divisor for 28 og 35 (GCD (28, 35) = 7) K6(g)4(NUMERIC)6(g)2(GCD) 28 ,35)w Slik finner du minste felles multiplum for 9 og 15 (LCM (9, 15) = 45) K6(g)4(NUMERIC)6(g)3(LCM) 9 ,15)w k Divisjonsrest (MOD), rest av eksponensiell divisjon (MOD_Exp) Eksempel Operasjon Slik finner du resten når 137 deles på 7 (MOD (137, 7) = 4) K6(g)4(NUMERIC)6(g)4(MOD) 137 ,7)w Slik finner du resten når 53 deles
k Brøker • I matematisk innskrivings-/utmatingsmodus er brøkinnskrivingsmetoden forskjellig fra det som er beskrevet nedenfor. Se side 1-15 for informasjon om brøkinnskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
k Logiske operatorer (AND, OR, NOT, XOR) [OPTN]-[LOGIC] I menyen for logiske operatorer kan du velge blant forskjellige logiske operatorer. • {And}/{Or}/{Not}/{Xor} ... {logisk AND}/{logisk OR}/{logisk NOT}/{logisk XOR} • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
5. Numeriske beregninger Følgende forklarer de numeriske beregningsoperasjonene som er med i funksjonsmenyen som vises når du trykker på K4(CALC). Følgende beregninger kan utføres. • {Int÷}/{Rmdr}/{Simp} ... {kvotient}/{rest}/{forenkling} • {Solve}/{d/dx}/{d2/dx2}/{∫dx}/{SolveN} ... {likhetsløsning}/{første deriverte}/{andre deriverte}/ {integrasjon}/{f(x) funksjonsløsning} • {FMin}/{FMax}/{Σ(}/{logab} ...
k Forenkling [OPTN]-[CALC]-[Simp] «'Simp»-funksjonen kan brukes for å forenkle brøker manuelt. Følgende operasjoner kan brukes til å utføre forenkling når et uforenklet beregningsresultat står på skjermen. • {Simp} w ... Denne funksjonen forenkler automatisk beregningsresultatet som vises, ved hjelp av det laveste primtallet som er tilgjengelig. Primtallet som brukes, og det forenklede resultatet, vises på skjermen. • {Simp} n w ...
Eksempel 2 For å forenkle 27 ved å angi en divisor på 9 63 3 27 = 7 63 A'chcgdw K4(CALC)6(g)6(g)3(Simp)j w • Det oppstår en feil hvis ikke forenklingen kan utføres med den angitte divisoren. • Hvis 'Simp utføres når en verdi som ikke kan forenkles vises, returneres den originale verdien uten å vise «F=». k Solve-beregninger [OPTN]-[CALC]-[Solve] Slik er syntaksen for bruk av Solve-funksjonen i et program.
• Den nedre og øvre grensen angir området for løsningen. Du kan skrive inn en verdi eller et uttrykk som området. • Følgende funksjoner kan ikke brukes i noen av argumentene. Solve(, d2/dx2(, FMin(, FMax(, Σ( Opptil 10 beregningsresultater kan vises samtidig i ListAns-format. • Meldingen «No Solution» vises hvis det ikke finnes noen løsning. • Meldingen «More solutions may exist.» vises når det kan finnes andre løsninger enn de som vises av SolveN.
I denne definisjonen erstattes infinitesimal (uendelig liten størrelse) av en tilstrekkelig liten Ax, med verdien i nærheten av f' (a) beregnet som: f (a + Ax) – f (a) f ' (a) ––––––––––––– Ax Eksempel Slik bestemmer du den deriverte ved x = 3 for funksjonen y = x3 + 4x2 + x – 6 Skriv inn funksjonen f(x). AK4(CALC)2(d/dx)vMde+evx+v-ge Skriv inn punktet x = a som du vil bestemme den deriverte for.
k Beregning av andre deriverte [OPTN]-[CALC]-[d2/dx2] Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn andre deriverte ved å bruke følgende syntaks. K4(CALC)3(d2/dx2) f(x)ea eller 4(MATH)5(d2/dx2) f(x)ea K4(CALC)3(d2/dx2) f(x),a) a er punktet du vil bestemme den andre deriverte for.
[OPTN]-[CALC]-[∫dx] k Integrasjonsberegninger Når du skal utføre integrasjonsberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen, og skriver deretter inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor.
Eksempel 2 Når vinkelenhetsinnstillingen er grader, utføres trigonometrisk funksjonsintegrasjonsberegning ved bruk av radianer (vinkelenhet = Deg) Eksempler på visning av beregningsresultat Merk følgende punkter for å sørge for riktige integrasjonsverdier. (1) Når sykliske funksjoner for integrasjonsverdier blir positive eller negative for ulike divisjoner, utfør beregningen for enkeltsykluser, eller divider mellom negative og positive, og summer deretter resultatet.
Forholdsregler for integrasjonsberegning • I funksjonen f(x) kan bare X brukes som en variabel i uttrykk. Andre variabler (A til Z unntatt X, r, ) behandles som konstanter, og verdien som for øyeblikket er tilordnet den variabelen, brukes under beregningen. • Innskriving av «tol» og sluttparentesen kan utelates. Hvis du utelater «tol,» bruker kalkulatoren automatisk en standardverdi på 1E–5. • Det kan ta lang tid å fullføre integrasjonsberegninger.
• Skriv inn heltall bare for det første uttrykket (α) i sekvensen ak og det siste uttrykket (β) i sekvensen ak. • Innskriving av n og sluttparentesen kan utelates. Hvis du utelater n, bruker kalkulatoren automatisk n = 1. • Kontroller at verdien som brukes som det siste uttrykket β, er større enn verdien som brukes som det første uttrykket α. Hvis ikke, vil det oppstå en feil. • Hvis du vil avbryte en Σ-beregning (angitt når pekeren ikke er på skjermen), trykker du på A-tasten.
• Innskriving av n og sluttparentesen kan utelates. • Usammenhengende punkter eller deler med store svingninger kan påvirke presisjonen svært mye, eller til og med forårsake en feil. • Hvis du skriver inn en større verdi for n, øker presisjonen i beregningen, men det tar også lengre tid å utføre beregningen. • Verdien du skriver inn for endepunktet i intervallet (b), må være større enn verdien du skrev inn for startpunktet (a). Hvis ikke, oppstår det en feil.
Trykk K3(COMPLEX) for å vise menyen for beregninger med komplekse tall, som inneholder følgende punkter. • {i} ... {imaginær enhet i inndata} • {Abs}/{Arg} ... henter {absolutt verdi}/{argument} • {Conjg} ... {henter konjugat} • {ReP}/{ImP} ... {reell}/{imaginær} delekstrahering • {'r∠ }/{'a+bi} ... konverterer resultatet til {polær}/{rektangel} form • Du kan også bruke !a(i) i stedet for K3(COMPLEX)1(i).
k Komplekst tallformat ved hjelp av polært format Eksempel 2∠30 × 3∠45 = 6∠75 !m(SET UP)cccccc 1(Deg)c3(r∠ )J Ac!v(∠)da*d !v(∠)efw k Absolutt verdi og argument [OPTN]-[COMPLEX]-[Abs]/[Arg] Enheten betrakter et komplekst tall i formatet a + bi som en koordinat på et gaussisk plan, og beregner absolutt verdi⎮Z ⎮og argument (arg).
k Konjugere komplekse tall [OPTN]-[COMPLEX]-[Conjg] Et komplekst tall av formen a + bi blir et konjugert komplekst tall av formen a – bi. Eksempel Slik beregner du det konjugerte komplekse tallet for det komplekse tallet 2 + 4i AK3(COMPLEX)4(Conjg) (c+e1(i))w k Ekstrahering av reelle og imaginære deler [OPTN]-[COMPLEX]-[ReP]/[lmP] Bruk følgende fremgangsmåte for å ekstrahere den reelle delen a og den imaginære delen b fra et komplekst tall i formatet a + bi.
7. Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger Du kan bruke Run-Matrix-modusen og binære, oktale, desimale og heksadesimale innstillinger til å utføre beregninger som omfatter binære, oktale, desimale og heksadesimale verdier. Du kan også konvertere mellom tallsystemer og utføre bitvise operasjoner. • Du kan ikke bruke vitenskapelige funksjoner i binære, oktale, desimale og heksadesimale beregninger.
k Velge et tallsystem Du kan angi desimal, heksadesimal, binær eller oktal som standard tallsystem ved hjelp av Setup-skjermbildet. u Slik utføres en binær, oktal, desimal eller heksadesimal beregning [SET UP]-[Mode]-[Dec]/[Hex]/[Bin]/[Oct] 1. På hovedmenyen velger du Run-Matrix. 2. Trykk !m(SET UP). Uthev «Mode», og angi deretter standardtallsystemet ved å trykke 2(Dec), 3(Hex), 4(Bin) eller 5(Oct) for Mode-innstillingen. 3. Trykk J for å endre skjermbildet for innskriving av beregninger.
u Negative verdier Eksempel Slik bestemmer du den negative verdien for 1100102 !m(SET UP) Flytt uthevingen til «Mode» og trykk deretter 4(Bin)J. A2(LOGIC)1(Neg) bbaabaw • Negative binær-, oktal- og heksadesimalverdier dannes ved å ta det binære toerkomplementet og deretter returnere resultatet til den opprinnelige tallbasen. Med desimaltallbasen vises negative verdier med et minustegn.
8. Matriseberegninger Gå inn i Run-Matrix-modus fra hovedmenyen og trykk deretter 3('MAT/VCT) for å utføre matriseberegninger. 26 matriseminner (Mat A til og med Mat Z) pluss et matrisesvarminne (MatAns) gjør det mulig å utføre følgende matriseoperasjoner.
• {DELETE}/{DEL-ALL} ... sletter {en bestemt matrise}/{alle matriser} • {DIM} ... angir matrisemålene (antall celler) • {CSV} ... lagrer en matrise som en CSV-fil og importerer innholdet av CSV-filen inn i et av matriseminnene (Mat A til og med Mat Z, og MatAns) (side 2-48) • {M⇔V} ... viser Vector Editor-skjermen (side 2-60) u Opprette en matrise Når du skal opprette en matrise, må du først definere målene (størrelsen) i Matrix Editor. Deretter kan du skrive inn verdier i matrisen.
• Viste celleverdier viser positive heltall med opptil seks sifre, og negative heltall med opptil fem sifre (ett siffer brukes for det negative tegnet). Eksponentielle verdier vises med opptil to sifre for eksponenten. Brøkverdier vises ikke. u Slette matriser Du kan slette en bestemt matrise eller alle matrisene i minnet. u Slik sletter du en bestemt matrise 1. Mens Matrix Editor vises på displayet, bruker du f og c til å utheve matrisen du vil slette. 2. Trykk 1(DELETE). 3.
u Radberegninger Følgende meny vises når du trykker 1(ROW-OP), mens en tilbakekalt matrise vises på displayet. • {SWAP} ... {radbytte} • { Row} ... {produkt av angitt rad og skalar} • { Row+} ... {tillegg av én rad og produktet av en angitt rad med en skalar} • {Row+} ... {tillegg av angitt rad til en annen rad} u Slik bytter du to rader Eksempel Slik bytter du rad to og tre i følgende matrise: Alle operasjonseksemplene utføres med følgende matrise.
u Slik beregner du skalarmultiplikasjonen av en rad og legger til resultatet i en annen rad Eksempel Slik beregner du produktet av rad 2 og skalar 4, og legger deretter til resultatet i rad 3 1(ROW-OP)3( Row+) Skriv inn multiplikatorverdi.* ew Angi radnummeret som har produktet som skal beregnes. cw Angi radnummeret der resultatet skal legges til. dww * Et komplekst tall kan også skrives inn som en multiplikatorverdi (k).
u Sette inn en rad Eksempel Slik setter du inn en ny rad mellom rad en og to 2(ROW)c 2(INSERT) u Tilføye en rad Eksempel Slik legger du til en ny rad under rad 3 2(ROW)cc 3(ADD) u Kolonneoperasjoner • {DELETE} ... {slett kolonne} • {INSERT} ... {sett inn kolonne} • {ADD} ...
k Overføre data mellom matriser og CSV-filer Du kan importere innholdet i en CSV-fil som er lagret med denne kalkulatoren eller er overført fra en datamaskin, til et av matriseminnene (fra Mat A til og med Mat Z, og MatAns). Du kan også lagre innholdet i et av matriseminnene (Mat A til og med Mat Z, og MatAns) som en CSV-fil. u Slik importerer du innholdet i en CSV-fil til et matriseminne 1. Klargjør CSV-filen du vil importere. • Se «Krav til import av CSV-fil» (side 3-18). 2.
Viktig! • Når du lagrer matrisedata til en CSV-fil, blir enkelte data konvertert som beskrevet nedenfor. - Data med komplekse tall: Bare det reelle tallet blir ekstrahert. - Data med brøker: Konverteres til beregningslinjeformat (eksempel: 2{3{4 → =2+3/4) - ' og π-data: Konverteres til en desimalverdi (eksempel: ' 3 → 1.732050808) u Slik angir du skilletegn og desimaltegn for CSV-filen Mens Matrix Editor vises på displayet, trykker du 4(CSV)3(SET) for å vise skjermbildet for innstilling av CSV-format.
u Format for innskriving av matrisedata [OPTN]-[MAT/VCT]-[Mat] Nedenfor vises formatet du bør bruke når du skal skrive inn data for å opprette en matrise ved hjelp av Mat-kommandoen. a11 a12 ... a1n ... ... a22 ... a2n ... a21 am1 am2 ... amn = [ [a11, a12, ..., a1n] [a21, a22, ..., a2n] .... [am1, am2, ...
u Slik kontroller du dimensjonene på en matrise [OPTN]-[MAT/VCT]-[Dim] Bruk Dim-kommandoen til å kontrollere dimensjonene på en eksisterende matrise. Eksempel 1 Slik kontroller du dimensjonene på matrise A K2(MAT/VCT)6(g)2(Dim) 6(g)1(Mat)av(A)w Displayet viser at matrise A består av to rader og tre kolonner. Siden resultatet av Dim-kommandoen er listetypedata, lagres det i ListAns-minnet. Du kan også bruke {Dim} til å angi dimensjonene på matrisen.
Eksempel 1 Slik tilordner du 10 til cellen i rad 1, kolonne 2 i følgende matrise: 1 2 Matrise A = 3 4 5 6 baaK2(MAT/VCT)1(Mat) av(A)!+( )b,c !-( )w • «Vct»-kommandoen kan brukes til å tildele verdier til eksisterende vektorer. Eksempel 2 Multipliser verdien i cellen i rad 2, kolonne 2 i ovenstående matrise med 5 K2(MAT/VCT)1(Mat) av(A)!+( )c,c !-( )*fw • «Vct»-kommandoen kan brukes til å kalle tilbake verdier fra eksisterende vektorer.
u Slik tilordner du innholdet i en matrisekolonne til en liste [OPTN]-[MAT/VCT]-[Mat→Lst] Bruk følgende format med Mat→List-kommandoen til å angi en kolonne og en liste.
u Aritmetiske matriseoperasjoner Eksempel 1 [OPTN]-[MAT/VCT]-[Mat]/[Identity] Slik legger du til de følgende to matrisene (matrise A + matrise B): Matrise A = 1 1 2 1 Matrise B = 2 3 2 1 K2(MAT/VCT)1(Mat)av(A)+ 1(Mat)al(B)w Eksempel 2 Slik multipliserer du de to matrisene i eksempel 1 (matrise A × matrise B) K2(MAT/VCT)1(Mat)av(A)* 1(Mat)al(B)w • De to matrisene må ha samme dimensjoner for at de skal kunne legges til eller trekkes fra.
u Matrisetransponering [OPTN]-[MAT/VCT]-[Trn] En matrise transponeres når radene i matrisen blir kolonner og kolonnene blir rader. Eksempel Slik transponerer du følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 5 6 K2(MAT/VCT)4(Trn)1(Mat) av(A)w • «Trn»-kommandoen kan også brukes med en vektor. Den konverterer en 1-rad × n-kolonnevektor til en n-rad × 1-kolonnevektor, eller en m-rad × 1-kolonnevektor til en 1-rad × m-kolonnevektor.
u Redusert trappeform [OPTN]-[MAT/VCT]-[Rref] Denne kommandoen finner den reduserte trappeformen for en matrise. Eksempel Slik finner du den reduserte trappeformen for følgende matrise: Matrise A = 2 −1 3 19 1 1 −5 −21 0 4 3 0 K2(MAT/VCT)6(g)5(Rref) 6(g)1(Mat)av(A)w • Operasjonen for trappeformen og den reduserte trappeformen vil kanskje ikke gi nøyaktige resultater hvis sifre utelates.
u Kvadrere en matrise Eksempel [x2] Slik kvadrerer du følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 K2(MAT/VCT)1(Mat)av(A) xw u Opphøye en matrise i en potens Eksempel [^] Slik opphøyer du følgende matrise i tredje potens: Matrise A = 1 2 3 4 K2(MAT/VCT)1(Mat)av(A) Mdw • For matriseberegninger i potens kan en beregning forhøyes til maksimalt 32766.
u Komplekse tallberegninger med en matrise Eksempel Slik finner du den absolutte verdien for en matrise med følgende komplekse tallelementer: Matrise D = –1 + i 1+i 1+i –2 + 2i K6(g)4(NUMERIC)1(Abs) K2(MAT/VCT)1(Mat)as(D)w • Følgende komplekse tallfunksjoner støttes i matriser og vektorer. i, Abs, Arg, Conjg, ReP, ImP Forholdsregler for matriseberegning • Det kan oppstå feil i determinanter og inverterte matriser på grunn av utelatte tall.
9. Vektorberegninger For å utføre vektorberegninger bruker du hovedmenyen for å legge inn Run-Matrix-modusen og trykk deretter 3('MAT/VCT)6(M⇔V). En vektor er definert som en matrise som er en av de følgende to formene: m (rader) × 1 (kolonne) eller 1 (rad) × n (kolonner). Maksimum tillatt verdi som kan spesifiseres for både m og n er 999. Du kan bruke 26 vektorminner (Vct A til og med Vct Z) pluss et vektorsvarminne (VctAns) for å gjennomføre vektorkalkulasjonene som er opplistet nedenfor.
k Skrive inn og redigere en vektor Trykk på 3('MAT/VCT)6(M⇔V) viser Vector Editor-skjermen. Bruk Vector Editor til å skrive inn og redigere vektorer. m × n ... m (rad) × n (kolonne) vektor None ... ingen forhåndsinnstilt vektor • {DELETE}/{DEL-ALL} ... sletter {en spesifikk vektor}/{alle vektorer} • {DIM} ... spesifiserer vektordimensjonene (m rader × 1 kolonne eller 1 rad × n kolonner) • {M⇔V} ...
• Beregningspresisjonen for viste resultater for vektorberegninger er ±1 ved det minst signifikante sifferet. • Hvis et vektorberegningsresultat er for stort til å få plass i vektorsvarminnet, oppstår det en feil. • Du kan bruke følgende operasjon til å overføre innhold i vektorsvarminnet til en annen vektor. VctAns → Vct I det ovenstående er et hvilket som helst variabelnavn fra A til og med Z. Det ovenstående påvirker ikke innholdet i vektorsvarminnet.
u Vektortillegg, subtraksjon og multiplikasjon Eksempel 1 [OPTN]-[MAT/VCT]-[Vct] Bestemme summen av de to vektorene som vises nedenfor (Vct A + Vct B): Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ] K2(MAT/VCT)6(g)6(g)1(Vct) av(A)+1(Vct)al(B)w Eksempel 2 Bestemme produktet av de to vektorene som vises nedenfor (Vct A × Vct B): Vct A = [ 1 2 ] Vct B = 3 4 K2(MAT/VCT)6(g)6(g)1(Vct) av(A)*1(Vct)al(B)w Eksempel 3 Bestemme produktet av matrisen og vektoren som vises nedenfor (Mat A × Vct B): Mat A = 1 2 2 1 Vct B
u Kryssprodukt Eksempel [OPTN]-[MAT/VCT]-[CrossP] Bestemme kryssproduktet til de to vektorene nedenfor Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ] K2(MAT/VCT)6(g)6(g) 3(CrossP( )1(Vct)av(A), 1(Vct)al(B))w u Vinkel dannet av to vektorer Eksempel [OPTN]-[MAT/VCT]-[Angle] Bestemme vinkelen som er dannet av to vektorer Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ] K2(MAT/VCT)6(g)6(g) 4(Angle( )1(Vct)av(A), 1(Vct)al(B))w u Enhetsvektor Eksempel [OPTN]-[MAT/VCT]-[UnitV] Bestem enhetsvektoren til vektoren nedenfor Vct A = [ 5 5
10. Metriske omformingsberegninger Du kan gjøre om verdier fra én måleenhet til en annen. Måleenheter klassifiseres i henhold til følgende 11 kategorier. Indikatorene i kolonnen «Displaynavn» viser teksten som står i kalkulatorens funksjonsmeny. Viktig! Metriske konverteringskommandoer støttes bare hvis systemtillegget for metrisk konvertering er installert.
k Utføre en enhetskonverteringsberegning [OPTN]-[CONVERT] Skriv inn verdien du konverterer fra, og konversjonskommandoene med syntaksen som vises nedenfor, for å utføre en enhetskonverteringsberegning. {verdi det konverteres fra}{konverteringskommando 1} ' {konverteringskommando 2} • Bruk {konverteringskommando 1} til å angi enheten som det konverteres fra, og {konverteringskommando 2} for å angi enheten som det konverteres til. • ' er en kommando som knytter sammen de to konverteringskommandoene.
k Kommandoliste for enhetskonvertering Displaynavn Kat. Displaynavn Enhet fm fermi cm3 kubikkcentimeter Å angstrom mL milliliter mikrometer L liter mm millimeter m3 kubikkmeter cm centimeter in3 kubikktomme m meter ft3 kubikkfot km kilometer AU astronomisk enhet l.y.
Displaynavn Displaynavn Enhet Pa Pascal K Kelvin kPa Kilopascal °F grader Fahrenheit mmH2O millimeter med vann °R grader Rankin mmHg millimeter med kvikksølv m/s meter per sekund km/h kilometer per time knot Trykk grader Celsius atm atmosfære inH2O tomme med vann knop inHg tomme med kvikksølv ft/s fot per sekund lbf/in2 pund per kvadrattomme mile/h miles per time bar mg kgf/cm2 atomisk masseenhet eV milligram kilogram kraft per kvadratcentimeter elektronvolt gram
Kapittel 3 Listefunksjon En list er en lagringsplass for flere dataelementer. På denne kalkulatoren kan du lagre opptil 26 lister i en enkelt fil, og du kan lagre opptil seks filer i minnet. Lagrede lister kan brukes i aritmetiske og statistiske beregninger, og til å tegne grafer. Nummer på element List 1 SUB 1 2 3 4 5 6 7 8 • • • • Verdiområde for display List 2 List 3 1 2 4 8 16 32 64 128 107 75 122 87 298 48 338 49 • • • • • • • • Celle Kolonne List 4 List 5 3.5 6 2.1 4.4 3 6.8 2 8.
2. Skriv inn verdien 4 i den andre cellen, og skriv deretter resultatet av 2 + 3 i neste celle. ewc+dw • Du kan også skrive inn resultatet av et uttrykk eller et komplekst tall i en celle. • Du kan skrive inn verdier på opptil 999 i en enkelt list. u Skrive inn en serie av verdier samlet 1. Bruk markøren til å flytte uthevingen til en annen list. 2. Trykk !*( { ) og skriv deretter inn verdiene du ønsker, mens du trykker , mellom hver av dem. Trykk !/( } ) etter å ha skrevet inn den siste verdien.
2. Trykk K og skriv inn uttrykket. K1(LIST)1(List)b+ K1(LIST)1(List)cw • Du kan også bruke !b(List) i stedet for K1(LIST)1(List). k Redigere listverdier u Endre en celleverdi Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen med verdien du ønsker å endre. Skriv inn den nye verdien og trykk w for å erstatte de gamle dataene med nye. u Redigere innholdet i en celle 1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen som har det innholdet du ønsker å redigere. 2. Trykk 6(g)2(EDIT). 3.
u Sette inn en ny celle 1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til det stedet der du ønsker å sette inn den nye cellen. 2. Trykk 6(g)5(INSERT) for å sette inn en ny celle, som inneholder verdien 0, og som får alt under den til å flyttes nedover. • Operasjonen for å sette inn celler berører ikke cellene i andre lister. Hvis data i listn der du setter inn en celle, på noen måte er relatert til data i nabolister, kan innsetting av en celle føre til at relaterte verdier blir forskjøvet.
• Den følgende operasjonen viser et delnavn i Run-Matrix-modus. !m(SET UP)2(Line)J !b(List) n!+( [ )a!-( ] )w (n = listnummer fra 1 til 26) • Selv om du kan angi et delnavn på opptil 8 tegn, vil bare de tegnene vises som får plass i cellen til listeredigeringsprogrammet. • Listeredigeringsprogrammets SUB-celle vises ikke når «Off» er valgt for «Sub Name» på Setup-skjermbildet.
u Slik endrer du fargen på alle data i en bestemt list 1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til listnavnet til listn med tegnfargen du ønsker å endre. • Velg en list som allerede inneholder innlagte data. Du kan ikke utføre neste trinn hvis du velger en list som ikke inneholder noen innlagte data. 2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen for fargevalg. 3. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til ønsket farge, og trykk w.
u Sortere flere lister Du kan koble flere lister sammen i en sortering, slik at alle cellene til listne blir omgruppert i samsvar med sorteringen av en grunnlist. Grunnlistn sorteres enten i stigende eller synkende rekkefølge, mens cellene i de koplede listne ordnes slik at det relative forholdet mellom alle radene opprettholdes. Stigende rekkefølge 1. Mens listne vises på skjermen, trykk 6(g)1(TOOL)1(SORTASC). 2. Spørsmålet «How Many Lists?:» vises for å finne ut hvor mange lister du vil sortere.
k Få tilgang til funksjonsmenyen for manipulering av listdata Alle følgende eksempler blir utført etter at du går inn i Run-Matrix-modus. Trykk K og deretter 1(LIST) for å vise menyen for manipulering med listdata, som inneholder følgende punkter: • {List}/{Lst→Mat}/{Dim}/{Fill(}/{Seq}/{Min}/{Max}/{Mean}/{Med}/{Augment}/{Sum}/{Prod}/ {Cuml}/{%}/{ΔList} Merk at alle sluttparenteser på slutten av følgende operasjoner kan utelates.
u Opprette en list ved å angi antall dataenheter [OPTN]-[LIST]-[Dim] Bruke følgende fremgangsmåte til å angi antall dataelementer i anvisningen og opprette en list. aK1(LIST)3(Dim)1(List) w (n = 1 - 999) Eksempel Opprette fem dataelementer (som alle inneholder 0) i List 1 AfaK1(LIST)3(Dim) 1(List)bw Du kan se nylig opprettede lister ved å gå inn i Statisticsmodus.
u Slik finner man minimumverdien i en list [OPTN]-[LIST]-[Min] K1(LIST)6(g)1(Min)6(g)6(g)1(List) )w Eksempel Finne minimumverdien i List 1 (36, 16, 58, 46, 56) AK1(LIST)6(g)1(Min) 6(g)6(g)1(List)b)w u Slik finner man ut hvilken av to lister som inneholder den største verdien [OPTN]-[LIST]-[Max] K1(LIST)6(g)2(Max)6(g)6(g)1(List) ,1(List) )w • De to listne må inneholde samme antall dataelementer. Hvis de ikke gjør det, oppstår det en feil.
Eksempel Beregne medianverdien av dataelementer i List 1 (36, 16, 58, 46, 56), med frekvensen som er angitt i List 2 (75, 89, 98, 72, 67) AK1(LIST)6(g)4(Med) 6(g)6(g)1(List)b, 1(List)c)w u Kombinere lister [OPTN]-[LIST]-[Augment] • Du kan kombinere to forskjellige lister i en enkelt list. Resultatet av en kombinasjonsoperasjon med listne lagres i ListAns-minnet.
u Beregne den kumulative frekvensen av hvert dataelement [OPTN]-[LIST]-[Cuml] K1(LIST)6(g)6(g)3(Cuml)6(g)1(List) w • Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
u Beregne differanser mellom nabodata inne i en list [OPTN]-[LIST]-[ΔList] K1(LIST)6(g)6(g)5(ΔList) w • Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet. Eksempel Beregne differansene mellom dataelementer i List 1 (1, 3, 8, 5, 4) AK1(LIST)6(g)6(g)5(ΔList) bw 13–1= 28–3= 35–8= 44–5= 1 2 3 4 • Du kan angi lagringsstedet i listminnet for et beregningsresultat produsert av en listberegning, med et resultat som er lagret i ListAns-minnet.
k Skrive inn en list i en beregning Det finnes tre metoder du kan bruke for å skrive en list inn i en beregning. • Angivelse av listnummeret til en list opprettet med List Editor. • Angivelse av delnavnet til en list opprettet med List Editor. • Direkte inntasting av en list med verdier. u Angi listnummeret til en list opprettet med List Editor 1. I Run-Matrix-modus, utfør følgende tasteoperasjon. AK1(LIST)1(List) • Skriv inn kommandoen «List». 2.
u Tilordne innholdet i en list til en annen list Bruk a for å tilordne innholdet i en List til en annen List. Eksempel Tilordne innholdet i List 3 (41, 65, 22) til List 1 K1(LIST)1(List)da1(List)bw I stedet for 1(LIST)1(List)d-operasjonen i fremgangsmåten ovenfor, kan du skrive inn !*( { )eb,gf,cc!/( } ). u Få tilbake verdien i en spesifikk listcelle Du kan få tilbake verdien i en spesifikk listcelle og bruke den i en beregning. Angi cellenummeret ved å sette det i hakeparentes.
k Tegne en funksjon grafisk ved hjelp av en list Når du bruker graffunksjonene i denne kalkulatoren, kan du skrive inn en funksjon slik som Y1 = List 1X. Hvis List 1 inneholder verdiene 1, 2, 3, vil denne funksjonen lage tre grafer: Y = X, Y = 2X, Y = 3X. Det finnes noen begrensninger for bruk av lister med graffunksjoner.
k Utføre vitenskapelige funksjonsberegninger ved hjelp av en list Lister kan brukes akkurat som numeriske verdier brukes i vitenskapelige funksjonsberegninger. Når beregningen produserer en list som resultat, lagres listn i ListAnsminnet. Eksempel Bruke List 3 (41, 65, 22) for å utføre sin (List 3) Bruk radianer som vinkelenhet. sK1(LIST)1(List)dw 4. Bytte mellom listfiler Du kan lagre opptil 26 lister (List 1 til List 26) i hver fil (File 1 til File 6).
5. Bruke CSV-filer Du kan importere innholdet i en CSV-fil som er lagret med denne kalkulatoren eller er overført fra en datamaskin, til List Editor. Du kan også lagre innholdet i alle listdataene i List Editor som en CSV-fil. Disse operasjonenen utføres med CSV-funksjonsmenyen, som vises når du trykker 6(g)6(g)1(CSV) mens List Editor vises på displayet.
4. I dialogboksen for filvalg som vises, bruker du f og c til å utheve filen du vil importere, og trykker deretter w. • Dette importerer innholdet i den angitte CSV-filen til List Editor. • Hvis du trykket 1(LOAD)1(LIST) i trinn 3, starter importen fra raden der den uthevede cellen befinner seg, og List Editor-radene blir bare overskrevet med det samme antall rader som finnes i CSV-filen.
u Slik kan du lagre innholdet i alle listdataene i List Editor som en enkelt CSV-fil 1. Mens List Editor vises på displayet, trykk 6(g)6(g)1(CSV) for å vise CSVfunksjonsmenyen. 2. Trykk 2(SAVE • AS). • Skjermbildet for valg av mapper vises. 3. Velg mappen du vil lagre CSV-filen i. • Hvis du vil lagre CSV-filen i rotkatalogen, uthev «ROOT». • Hvis du vil lagre CSV-filen i en mappe, bruk f og c for å utheve den ønskede mappen og trykk deretter på 1(OPEN). 4. Trykk 1(SAVE • AS). 5.
Kapittel 4 Likningsberegninger Gå inn i Equation-modus fra hovedmenyen. • {SIMUL} ... {lineær likning med 2 til 6 ukjente} • {POLY} ... {likninger fra 2. til 6. grad} • {SOLVER} ... {solve-beregning} 1. Lineære likninger med flere ukjente Du kan løse lineære likninger med to til seks ukjente. • Lineære likninger med to ukjente: a1x + b1y = c1 a2x + b2y = c2 • Lineære likninger med tre ukjente: … a1x + b1y + c1z = d1 a2x + b2y + c2z = d2 a3x + b3y + c3z = d3 1. Gå inn i Equation-modus fra hovedmenyen. 2.
Eksempel Løse følgende lineære likninger med flere ukjente for x, y, og z 4x + y – 2z = – 1 x + 6y + 3z = 1 – 5x + 4y + z = – 7 1 m Equation 2 1(SIMUL) 2(3) 3 ewbw-cw-bw bwgwdwbw -fwewbw-hw 4 1(SOLVE) • Interne beregninger utføres ved å bruke en 15-siffers mantisse, men resultatene vises ved å bruke en 10-sifret mantisse og en 2-sifret eksponent. • Lineære likninger med flere ukjente løses ved å invertere matrisen som inneholder koeffisientene i likningene.
2. Flergradslikninger fra 2. til 6. grad Kalkulatoren kan brukes til å løse flergradslikninger fra 2. til 6. grad. • Annengradslikning: ax2 + bx + c = 0 (a 0) • Tredjegradslikning: ax3 + bx2 + cx + d = 0 (a 0) … • Fjerdegradslikning: ax4 + bx3 + cx2 + dx + e = 0 (a 0) 1. Gå inn i Equation-modus fra hovedmenyen. 2. Velg POLY-modus (likning av høyere grad), og angi graden for likningen. Du kan angi fra grad 2 til 6. 3. Skriv inn koeffisientene i rekkefølge.
Løsning med komplekse tall (Eksempel: x3 + 2x2 + 3x + 2 = 0) Complex Mode: Real (side 1-35) Complex Mode: a + bi Complex Mode: r∠θ • Interne beregninger utføres ved å bruke en 15-sifret mantisse, men resultatene vises ved å bruke en 10-sifret mantisse og en 2-sifret eksponent. • Det kan ta lang tid før resultatet av tredjegradslikningen eller en likning av høyere grad vises på displayet. • Det oppstår en feil hvis kalkulatoren ikke er i stand til å finne en løsning.
3. Skriv inn verdier for hver variabel i tabellen med variabler som kommer frem på displayet. • Du kan også angi verdier for Upper og Lower for å definere øvre og nedre grense for løsningsintervallet. • Det oppstår en feil hvis løsningen faller utenfor intervallet du angir. 4. Velg variabelen som du ønsker å løse med for å finne en løsning. «Lft» og «Rgt» angir venstre og høyre side som er beregnet med bruk av løsningen.*1 *1 Løsningene er omtrentlige ved bruk av Newtons metode.
Kapittel 5 Graftegning Velg ikonet i hovedmenyen som passer med graftypen du ønsker å tegne eller tabelltypen du ønsker å lage. • Graph … Generell funksjon for å tegne grafer • Run-Matrix … Manuell graftegning (side 5-25 til 5-29) • Table … Generere talltabeller (side 5-30 til 5-35) • Dyna Graph … Dynamisk graftegning (side 5-40 til 5-43) • Recursion … Tegne rekursjonsgraf eller opprette talltabell (side 5-43 til 5-48) • Conic Graphs … Tegne kjeglesnittgrafer (side 5-48 og 5-49) 1.
I Table-modus blir en talltabell opprettet med samme farge som linjen der funksjonen er registrert. → Skjermbilde for tabellrelasjonsliste • Tabellskjermbilde Du kan endre fargen som brukes for å tegne grafen, og tegnfargen i talltabellen. For flere detaljer, se «Endre grafegenskaper» (side 5-15). k Tegne en enkel graf (1) Når du skal tegne en graf, skriver du bare inn den aktuelle funksjonen. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Skriv inn funkjsonen du ønsker å lage en graf til.
k Tegne en enkel graf (2) Du kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet og velge den du vil tegne grafen til. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Angi funksjonstypen og skriv inn funksjonen du ønsker å tegne grafen til. Du kan bruke Graph-modus for å tegne en graf for følgende typer uttrykk: rektangulært koordinatuttrykk (Y=f(x)), polarkoordinatuttrykk, parametrisk funksjon, rektangulært koordinatuttrykk (X=f(y)), ulikhet. 3(TYPE)1(Y=) ... rektangulære koordinater (Y=f(x)-type) 2(r=) ...
2(Union) .... Fyller bare ut områder der betingelsene for ulikheter det er tegnet graf for, oppfylles. Dette er standard. • Hvis du trykker !f(FORMAT) mens skjermbildet for grafrelasjonsliste eller grafskjermbildet vises, kommer det opp en dialogboks som du kan bruke for å endre graflinjestilen og graflinjefargen. For flere detaljer, se «Endre grafegenskaper» (side 5-15). Eksempel 1 Skriv inn funksjonene som vises under, og tegn grafene deres.
2. Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k Innstillinger for V-Window (View Window) Bruk View Window til å angi verdimengdene for x- og y-aksene, og til å angi trinnstørrelsen på hver akse. Du bør alltid angi de V-Window-parametrene du ønsker å bruke, før du tegner grafen. u Konfigurere innstillinger for V-Window 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Trykk !3(V-WIN) for å vise skjermbildet for innstilling av V-Window.
u Forholdsregler når du definerer innstillinger for V-Window • Hvis du skriver inn null for Tθ ptch, oppstår en feil. • Ikke tillatte verdier (verdier utenfor verdiområdet, minustegn uten verdi osv.) forårsaker en feil. • Hvis Tθ max er mindre enn Tθ min, blir Tθ ptch negativ. • Du kan skrive inn uttrykk (for eksempel 2π) som V-Window-parametere. • Hvis innstillingen i V-Window resulterer i en akse som ikke får plass på skjermen, vises skalaen for aksen langs den kanten av skjermen som er nærmest origo.
u Hente lagrede V-Window-innstillinger 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Trykk !3(V-WIN) for å vise skjermbildet for innstilling av V-Window. 3. Trykk 4(V-MEM)2(RECALL) for å vise kontekstvinduet. 4. Trykk en talltast for å angi hvilket V-Window-minne du vil hente innstillinger fra, og trykk w. Hvis du trykker bw, hentes innstillingene som er lagret i V-Window-minne 1 (V-Win1). k Angi verdimengde for grafer Du kan definere en verdimengde (startpunkt, endepunkt) for en funksjon før grafen tegnes.
k Zoom Med denne funksjonen kan du forstørre og forminske grafen på skjermen. 1. Tegn grafen. 2. Angi zoom-typen. !2(ZOOM)1(BOX) ... Zoom et utsnitt Tegn en ramme rundt et område på skjermen, så forstørres området slik at det fyller hele skjermen. 2(FACTOR) ... Faktor-zoom Angir x-aksen og y-aksens zoomfaktorer for faktorzooming. 3(IN)/4(OUT) ... Faktor-zoom Grafen blir forstørret eller forminsket med den faktoren du angir, sentrert omkring den gjeldende pekerplasseringen. 5(AUTO) ...
Eksempel Tegn grafen til y = (x + 5)(x + 4)(x+ 3), og zoom et utsnitt. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = −8, Xmax = 8, Xscale = 2 Ymin = −4, Ymax = 2, Yscale = 1 1 m Graph !3(V-WIN)-iwiwcwc -ewcwbwJ 3(TYPE)1(Y=) (v+f)(v+e) (v+d)w 6(DRAW) 2 !2(ZOOM)1(BOX) 3 d~dw 4 d~d,f~fw • Du må angi to forskjellige punkter for å zoome et utsnitt, og de to punktene kan ikke ligge på en rett linje vertikalt eller horisontalt i forhold til hverandre.
u Panorere skjermbildet 1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk K2(PAN). • Pan-modus aktiveres, og du ser en peker ( ) midt på skjermbildet. 2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du vil gripe tak i, og trykk w. • Pekeren endres fra til . 3. Bruk retningstastene til å flytte skjermbildet i den retningen du vil. Når du er ferdig med å skifte på skjermen, trykk w. • Ved å trykke w gjennomføres graftegningsoperasjonen og endrer formen på pekeren fra til .
5. Når dialogboksen «V-Window values for specified background will be loaded. OK?» vises, trykk 1(Yes) for å bruke V-Window-innstillingene som er lagret med g3p-filen, eller 6(No) for å beholde de gjeldende V-Window-innstillingene. • Hvis du trykker 1(Yes), overskrives alle V-Window-innstillingsverdier unntatt T min, T max og T ptch med verdiene som er lagret i g3p-filen. 6. Trykk J for å gå ut av Setup-skjermbildet.
6. Skriv inn et navn på opptil åtte tegn i dialogboksen File Name som vises, og trykk deretterw. • Bakgrunnsbildet blir lagret med det navnet du anga. Bildet som er angitt for elementet «Background» på Setup-skjermbildet, blir også byttet ut med det bakgrunnsbildet du nettopp lagret.
3. Tegne en graf Du kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet. Du kan redigere, hente og tegne grafer til funksjoner som er lagret i minnet. k Angi graftype Før du kan lagre en graffunksjon i minnet, må du angi graftype. 1. Trykk 3(TYPE) mens grafrelasjonslisten vises for å åpne graftypemenyen, som inneholder følgende elementer. • {Y=}/{r=}/{Param}/{X=} ... {rektangelkoordinater (Y=f(x)-type)}/{polarkoordinater}/ {parametrisk}/{rektangelkoordinater (X=f(y)-type)} graf • {Y>}/{Y<}/{Y ≥ }/{Y ≤ } ...
u Lagre en parametrisk funksjon Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområdene Xt3 og Yt3: x = 3 sinT y = 3 cosT 3(TYPE)3(Param) (Spesifiserer parametrisk uttrykk.) dsvw(Skriver inn og lagrer x-uttrykk.) dcvw(Skriver inn og lagrer y-uttrykk.) u Lage en sammensatt funksjon Eksempel Bruk av relasjoner i Y1 og Y2 for å lage sammensatte funksjoner for Y3 og Y4 Y1 = (x + 1), Y2 = x2 + 3 Tilordne Y1°Y2 til Y3, og Y2°Y1 til Y4.
u Tilordne verdier til koeffisientene og variablene i en graffunksjon Eksempel Tilordne verdiene −1, 0, og 1 til variabelen A i Y = AX2−1, og tegn en graf for hver verdi 3(TYPE)1(Y=) av(A)vx-bw J4(GRAPH)1(Y)b(av(A) !.(=)-b)w J4(GRAPH)1(Y)b(av(A) !.(=)a)w J4(GRAPH)1(Y)b(av(A) !.(=)b)w ffff1(SELECT) 6(DRAW) Skjermbildene over er laget ved hjelp av Trace-funksjonen. Se «Funksjonsanalyse» (side 5-52) for mer informasjon. k Endre grafegenskaper u Endre grafegenskaper fra grafrelasjonslisten 1.
3. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Line Style» og trykk deretter w. 4. I listen med linjestiler som vises, bruk f og c for å flytte uthevingen til ønsket stil, og trykk deretter w. • Du kan også velge et alternativ ved å trykke på den talltasten som samsvarer med tallet til venstre for det ønskede alternativet. 5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Line Color» og trykk deretter w. 6. I listen med farger som vises, bruk f og c for å flytte uthevingen til ønsket farge, og trykk deretter w.
u Endre linjestil for en graffunksjon 1. På grafrelasjonslisten, bruk f og c for å utheve den relasjonen du vil endre linjestil for. 2. Trykk på 4(TOOL)1(STYLE). 3. Velg linjestil. Eksempel For å endre linjestil for y = 2x2 − 3, som er lagret i området Y1, til «Broken» 4(TOOL)1(STYLE)3( ) (Velger «Broken».) k Redigere og slette funksjoner u Redigere en funksjon i minnet Eksempel For å endre uttrykket i minneområdet Y1 fra y = 2x2 − 5 til y = 2 x2 − 3 e (Viser peker.) eeeeeDd(Endrer innhold.
u Slette en funksjon 1. Mens grafrelasjonslisten vises, trykk på f eller c for å flytte uthevingen til det området som inneholder den funksjonen du ønsker å slette. 2. Trykk på 2(DELETE) eller D. 3. Trykk på 1(Yes) for å slette funksjonen eller 6(No) for å avslutte prosedyren uten å slette noe. • Å bruke prosedyren over for å slette en linje i en parametrisk funksjon (som Xt2) vil også slette den tilhørende linjen (Yt2, i tilfelle Xt2).
• Grid: Line (Axes: On, Label: Off) Denne innstillingen fører til at skalalinjer vises for x-aksen og y-aksen. Hvis V-Window-innstillingen Xscale endres til 0 mens «Line» er angitt for Grid-innstillingen, forsvinner de vertikale linjene fra displayet. Hvis V-Window-innstillingen Yscale endres til 0, forsvinner de horisontale linjene. • Axes: Off (Label: Off, Grid: Off) Denne innstillinger fjerner akselinjene fra skjermbildet.
u Lagre graffunksjoner i grafminnet 1. Trykk på 4(TOOL)2(GPH-MEM)1(STORE) for å vise kontekstvinduet. 2. Trykk en talltast for å angi hvilket grafminne du ønsker å lagre graffunksjonen i, og trykk deretter på w. Å trykke på bw lagrer graffunksjonen i grafminne 1 (G-Mem1). • Det finnes 20 grafminner som er nummerert fra G-Mem1 til G-Mem20. • Hvis du lagrer en funksjon i et minneområde som allerede inneholder en funksjon, blir den eksisterende funksjonen overskrevet av den nye.
k Lagre innholdet av grafskjermbildet som et bilde (g3p-fil) Det finnes to metoder som kan brukes til å lagre en g3p-fil. • Lagre til bildeminne Denne metoden lar deg tilordne et tall fra 1 til 20 til et bilde når du lagrer det. Det lagrer bildet i PICT-mappen i lagringsminnet som en fil med navn fra Pict01.g3p til Pict20.g3p. • Lagre under et tildelt navn Denne metoden lagrer bildet i den mappen du ønsker i lagringsminnet. Du kan tildele et filnavn inntil 8 tegn langt.
• For å lagre bildet i en mappe, bruk f og c for å flytte uthevingen til den ønskede mappen og trykk deretter på 1(OPEN). → 3. Trykk 1(SAVE • AS). 4. I dialogboksen File Name, som dukker opp, skriv inn et navn på inntil åtte tegn og trykk deretter w. k Hente frem et bilde (g3p-fil) til et grafskjermbilde Det finnes to metoder som kan brukes til å hente frem et bilde (g3p-fil) til et grafskjermbilde. • Hente frem et bilde fra bildeminnet (Pict01.g3p til Pict20.
5. Tegne to grafer på samme skjerm k Kopiere grafen til sekundær skjerm Med Dual Graph kan du dele skjermbildet i to deler. Dermed kan du tegne grafen til to ulike funksjoner og sammenligne dem, eller tegne en graf i normal størrelse på den ene siden og en forstørret utgave på den andre. Dette gjør Dual Graph til et kraftig analyseverktøy for grafer. Med Dual Graph kalles den venstre siden av skjermen for «hovedskjermen», mens den høyre siden kalles «sekundærskjermen».
Å trykke på 1(SELECT) mens en av funksjonene merket « R » eller « B » er uthevet, vil få indikatorene « R » eller « B » til å bli slettet. En funksjon uten en indikator blir tegnet som graf på hovedskjermbildet (på venstre side av displayet). • Operasjonen grafegenskaper kan bare utføres for den grafen som er på venstre side av grafskjermbildet Dual Graph.
6. Manuell graftegning k Tegne graf for rektangelkoordinater Å skrive inn Graph-kommandoen i Run-Matrix-modus aktiverer tegning av grafer med rektangelkoordinater. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix-modus. 2. I Setup-skjermbildet endrer du innstillingen «Input/Output» til «Linear». 3. Konfigurer V-Window-innstillinger. 4. Skriv inn kommandoene for å tegne grafen for rektangelkoordinatene. 5. Skriv inn funksjonen. Eksempel Tegn graf for y = 2x2 + 3x − 4. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
k Tegne flere grafer på samme skjerm (overskrivingsgraf) Bruk følgende fremgangsmåte for å tilordne forskjellige verdier til en variabel som inngår i et uttrykk, og overskrive de resulterende grafene på skjermen. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet. 3. Konfigurer V-Window-innstillinger. 4. Angi funksjonstype og skriv inn funksjonen. Det følgende er syntaksen for å skrive inn funksjoner.
• Du kan ikke endre linjefarge eller linjestil for grafer tegnet ved hjelp av operasjonen over. • Bare verdien av én av variablene i uttrykket kan endres. • Følgende kan ikke brukes som variabelnavn: X, Y, r, θ, T. • Du kan ikke tilordne en variabel til en variabel som inngår i en funksjon. • Når Simul Graph er slått på, blir alle grafene for de angitte variabelverdiene tegnet samtidig. • Du kan overskrive når du skal tegne grafer for rektangeluttrykk, polaruttrykk, parametriserte funksjoner og ulikheter.
Eksempel Registrer {3, 1, −1} i List 1 og tegn deretter grafen y = (List 1)x2 − 3. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = −5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin = −10, Ymax = 10, Yscale = 2 1 m Statistics dwbw-bw 2 m Graph 3 !m(SET UP)cccc3(Off)J 4 !3(V-WIN)-fwfwbwc-ba wbawcwJ 5 3(TYPE)1(Y=)!b(List)bvx-dw 6 6(DRAW) • Når flere grafer tegnes samtidig ved hjelp av operasjonen ovenfor, tegnes de ved hjelp av fem forskjellige farger i følgende rekkefølge: blå, rød, grønn, magenta, svart.
u Lage graf av en funksjon ved å kopiere og lime inn 1. Kopier funksjonen til du skal tegne grafen til, til utklippstavlen. 2. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 3. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet. 4. Konfigurer V-Window-innstillinger. 5. Tegn grafen. 6. Lim inn uttrykket. Eksempel Lime inn den tidligere kopierte funksjonen Y=X fra utklippstavlen mens grafen for y = 2x2 + 3x − 4 vises på skjermen. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
7. Bruke tabeller Fra hovedmenyen, gå inn i Table-modus. k Lagre en funksjon og generere en talltabell u Lagre en funksjon Eksempel Lagre funksjonen y = 3x2 − 2 i minneområde Y1 Bruk f og c for å flytte uthevingen i tabellrelasjonslisten til minneområdet du ønsker å lagre funksjonen i. Skriv deretter inn funksjonen og trykk w for å lagre den. u Angi variabelen Det finnes to metoder du kan bruke for å spesifisere verdien for variabelen x når du genererer en numerisk tabell.
u Generere tabell ut fra en liste med verdier 1. Åpne Setup-skjermbildet mens tabellrelasjonslisten vises på skjermen. 2. Uthev «Variable» og trykk deretter 2(LIST) for å vise kontekstvinduet. 3. Velg listen med verdier som du vil tilordne x-variabelen. • For å velge List 6, for eksempel, trykk gw. Dette får innstillingen for Variable -elementet på Setup-skjermbildet til å endres til List 6. 4. Etter å ha angitt den listen du ønsker å benytte, trykk J for å komme tilbake til forrige skjermbilde.
u Generere en differensialtalltabell Hvis du endrer innstillingen for «Derivative» på Setup-skjermbildet til «On», vil det vises en talltabell som inkluderer den deriverte hver gang du genererer en talltabell. Flytting av pekeren til en differensialkoeffisient vil vise «dY/dX» på den øverste linjen, som angir en differensial. • En feil vil oppstå dersom en graf med angitt verdimengde eller en overskrivingsgraf inkluderes blant graf-uttrykkene.
k Kopiere en tabellkolonne til en liste Du kan kopiere innholdet i en kolonne i en talltabell til en liste ved en enkel operasjon. Flytt pekeren til den kolonnen du vil kopiere, ved hjelp av d og e. Pekeren kan stå i en hvilken som helst rad. u Kopiere en tabell til en liste Eksempel Kopiere innholdet i kolonne x til List 1 K1(LISTMEM) Skriv inn nummeret på listen du ønsker å kopiere, og trykk w. bw • Fargen på teksten i listen du utfører innlimingsoperasjonen i, vil være svart.
Eksempel Lagre de to funksjonene nedenfor, generer en talltabell og tegn en linjegraf. Angi en verdimengde på −3 til 3, og en trinnstørrelse på 1. Y1 = 3x2 − 2, Y2 = x2 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = 0, Xmax = 6, Xscale = 1 Ymin = −2, Ymax = 10, Yscale = 2 1 m Table 2 !3(V-WIN)awgwbwc -cwbawcwJ 3 3(TYPE)1(Y=)dvx-cw vxw 4 5(SET)-dwdwbwJ 5 6(TABLE) 6 5(GPH-CON) • Når grafen er tegnet, kan du bruke Trace, Zoom eller Sketch.
Eksempel Lagre funksjonen Y1 = 3x2 − 2, og vis talltabellen og linjegrafen til funksjonen samtidig. Angi en verdimengde for tabellen fra −3 til 3, og en trinnstørrelse på 1. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = 0, Xmax = 6, Xscale = 1 Ymin = −2, Ymax = 10, Yscale = 2 1 m Table 2 !3(V-WIN)awgwbwc -cwbawcwJ 3 !m(SET UP)ccc1(T+G)J 4 3(TYPE)1(Y=)dvx-cw 5 5(SET) -dwdwbwJ 6 6(TABLE) 7 5(GPH-CON) • «Dual Screen»-innstillingen fra Setup-skjermen påføres i Table-modus og Recursionmodus.
8. Endre en graf En Modify-funksjon lar deg endre verdien til en variabel for et grafuttrykk (for eksempel, verdien for A i Y = AX2) fra grafskjermbildet og se hvordan endringen påvirker grafen. k Oversikt over Modify-funksjonen Modify-funksjonen kan brukes i Graph-modus og Conic Graphs-modus. For å kjøre Modifyfunksjonen i Graph-modus, vis skjermbildet for grafrelasjonslisten og trykk 5(MODIFY). I Conic Graphs-modus, vis koeffisientinndataskjermen og trykk 1(MODIFY).
k Modify-funksjonens operasjoner u Endre en graf i Graph-modus 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet. 3. Konfigurer V-Window-innstillinger. 4. Angi funksjonstypen og skriv inn en funksjon som inneholder variabler. • I tillegg til manuell innskriving, kan du også skrive inn uttrykk som inneholder variabler ved hjelp av listen over innebygde funksjonstyper som kommer fram når du trykker på 4(TOOL)3(BUILT-IN).
9 -cw 0 J u Slik endres en graf i Conic Graphs-modus Eksempel I Conic Graphs-modus, registrer den parametriske ligningen X = H + T ; Y = K + AT2 og startverdiene A=2, H=0, K=0. Bruk deretter Modifyfunksjonen for å endre H til −1 og deretter endre K til −1, og observer endringene på grafen. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Conic Graphs-modus. 2. Trykk på 3(PARAM) for å vise listen over parametriske ligninger. 3. Bruk c for å flytte uthevingen til X = H + T ; Y = K + AT2 og trykk deretter på w.
7. Trykk c. Forsikre deg om at linjen K=0 er magentafarget og trykk deretter -bw. 8. Gå ut av Modify ved å trykke J. k Kopiere et grafuttrykk til grafrelasjonslisten mens Modify-funksjonen kjører Du kan bruke følgende prosedyre for å kopiere uttrykket (inklusive de koeffisientverdiene som for øyeblikket er tilordnet) som brukes for å tegne en graf med Modify-funksjonen. 1. Mens grafen som skal kopieres vises på skjermen, og Modify-funksjonen kjører, trykk K1(COPY).
9. Dynamisk grafskriving k Bruke dynamiske grafer Dynamiske grafer lar deg definere en mengde verdier for koeffisientene i en funksjon, og se hvordan grafen blir påvirket av endringer i verdiene for en koeffisient. De hjelper deg å se hvordan koeffisientene og verdiene som en funksjon består av, påvirker formen og posisjonen til grafen. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Dyna Graph-modus. 2. Konfigurer V-Window-innstillinger. 3. Angi Dynamic Type på Setup-skjermbildet. 1(Cont) ... Kontinuerlig 2(Stop) ...
Eksempel Bruk dynamiske grafer til å tegne grafen til y = A (x – 1)2 – 1, der verdien for koeffisienten A endres inkrementelt fra 2 til 5 med trinn på 1. Grafen tegnes 10 ganger. 1 m Dyna Graph 2 !3(V-WIN)1(INITIAL)J 3 !m(SET UP)c2(Stop)J 4 5(BUILT-IN)c1(SELECT) 5 !f(FORMAT)b(Black) 6 4(VAR)cwbw-bw 7 2(SET)cwfwbwJ 8 3(SPEED)3( )J 9 6(DYNA) Gjentas fra 1 til og med 4.
Eksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y = Ax, der verdien av koeffisienten A endres fra 1 til 4 i trinn på 1. Grafen blir tegnet 10 ganger. 1 m Dyna Graph 2 !3(V-WIN)1(INITIAL)J 3 !m(SET UP)cc1(On)J 4 5(BUILT-IN)1(SELECT) 5 4(VAR)bwaw 6 2(SET)bwewbwJ 7 3(SPEED)3( )J 8 6(DYNA) ····→ ←···· k DOT Switching-funksjonen for beregning av grafer Bruk denne funksjonen for å spesifisere tegning av alle punktene på den dynamiske grafens x-akse, eller annethvert punkt.
u Slik lagrer du data i minnet for dynamisk graf 1. Trykk A for å endre menyen for hastighetsjustering mens den dynamiske grafen blir tegnet. 2. Trykk 5(STORE). Trykk 1(Yes) for å lagre dataene når bekreftelsesdialogen vises. u Hente data fra minnet for dynamisk graf 1. Vise relasjonslisten for dynamisk graf. 2. Trykk 6(RECALL) for å hente innholdet fra minnet for dynamisk graf og tegne grafen. 10.
Eksempel Generer en talltabell fra rekursjonen mellom tre ledd som uttrykt av an+2 = an+1 + an, med startverdier på a1 = 1, a2 = 1 (Fibonacci-rekke), der n endrer verdi fra 1 til 6. 1 m Recursion 2 3(TYPE)3(an+2) 3 4(n.an ··)3(an+1)+2(an)w 4 5(SET)2(a1)bwgwbwbwJ 5 6(TABLE) * De to første verdiene tilsvarer a1 = 1 og a2 = 1. • Trykk på 1(FORMULA) for å gå tilbake til skjermbildet for å lagre rekursjonsformler.
1 m Recursion 2 !3(V-WIN)awgwbwc -bfwgfwfwJ 3 3(TYPE)2(an+1)c2(an)+bw 4 5(SET)2(a1)bwgwbwJ 5 1(SEL+S)f2( )J 6 6(TABLE) 7 5(GPH-CON) • Du kan endre grafens linjefarge og linjestil fra skjermbildet for rekursjonsformler og fra grafskjermbildet. For å endre fra skjermbildet for rekursjonsformler, se «Endre grafegenskaper fra grafrelasjonslisten» (side 5-15). For å endre fra grafskjermbildet, se «Endre grafegenskaper fra grafskjermen» (side 5-16).
1 m Recursion 2 !3(V-WIN)awcwbwc awewbwJ 3 3(TYPE)2(an+1)a.j2(an)w 4(n.an ··)3(bn)+a.b1(n)-a.cw 4 5(SET)2(a1)bwbawbwbwJ 5 6(TABLE) 6 3(PHASE) • Fargen som brukes for faseplotting, er den fargen som er angitt for det første uttrykket. Ved faseplotting fra uttrykket an og uttrykket bn, for eksempel, vil fargen være den som er angitt for uttrykket an.
• Når «On» er valgt vil «ΣDisplay» på Setup-skjermbildet og alle de tre uttrykkene du skrev inn i Recursion-modus bli valgt for å lage tabeller. Bruk funksjonsmenyen som kommer fram når du trykker 3(PHASE) på tabellskjermbildet, for å angi hvilke to uttrykk du ønsker å bruke, og for å angi om du ønsker å bruke numeriske sekvensdata eller numeriske sekvenssumdata. 1(a • b).......... Tegn graf ved hjelp av tallrekkene an (an+1, an+2) og bn (bn+1, bn+2) 2(b • c) ..........
Eksempel Tegning av WEB-graf for rekursjonsformelen an+1 = –3(an)2 + 3an, bn+1 = 3bn + 0,2, og se etter divergens eller konvergens. Bruk følgende verdimengde for tabellen: Start = 0, End = 6, a0 = 0,01, anStr = 0,01, b0 = 0,11, bnStr = 0,11 1 m Recursion 2 !3(V-WIN)awbwbwc awbwbwJ 3 3(TYPE)2(an+1)-d2(an)x+d2(an)w d3(bn)+a.cw 4 5(SET)1(a0) awgwa.abwa.bbwc a.abwa.bbwJ 5 6(TABLE) 6 4(WEB-GPH) 7 w~w(an er konvergent) cw~w(bn er divergent) • For å endre linjestil for grafen, trykk 1(SEL+S) etter trinn 4.
3. Velg mønsteret til funksjonen iht. graftypen du ønsker å tegne. R w 4. Skriv inn funksjonens koeffisienter og tegn grafen. Eksempel Skriv inn den rektangulære koordinatfunksjonen x = 2y2 + y − 1 og tegn grafen for en parabel som er åpen til høyre, og skriv deretter inn polarkoordinatfunksjonen r = 4cosθ og tegn en sirkelgraf.
12. Tegning av punkter, linjer og tekst på grafskjermen (Skisse) Skissefunksjonen lar deg tegne punkter og linjer inne i grafer. Du kan velge en av fem forskjellige linjestiler for å tegne med skissefunksjonen. u Tegne punkter, linjer og tekst på grafskjermen 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Konfigurer V-Window-innstillinger. 3. På Setup-skjermen konfigures følgende innstillinger etter behov. • Sketch Line ... Standard linjestil når du tegner en linje • Plot/LineCol ...
8. Bruk retningstastene og flytt pekeren ( ) til det stedet du skal tegne, og trykk w.*3 *1 Over ser du funksjonsmenyen som kommer fram i Graph-modus. Menyelementene kan variere noe i andre modi. *2 Hvis det dreier seg om en graf for en invers funksjon, begynner tegningen umiddelbart etter at du velger dette alternativet. Linjestilen og fargeinnstillingen som er valgt for innstillingene «Sketch Line» og «Plot/LineCol» på Setup-skjermbildet, brukes alltid for en grafer for inverse funksjoner.
13. Funksjonsanalyse k Lese koordinater på en graflinje Med Trace (sporing) kan du flytte pekeren langs grafen og lese av koordinatene på skjermen. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Tegn grafen. 3. Trykk !1(TRACE), og en peker vises midt i grafen.*1 4. Bruk d og e for å bevege pekeren langs grafen til det punktet du ønsker å vise koordinatene for. Når det finnes flere grafer på displayet, trykk f og c for å bevege deg mellom dem langs x-aksen for den aktuelle pekerlokasjonen.
• Å trykke på w mens pekeren står på en graf (under Trace, G-Solve, osv.) vil plassere et punkt på pekerlokasjonen sammen med en merkelapp som viser koordinatene for dette punktet. Å trykke på aD vil fjerne siste opprettede punkt og merkelapp for koordinater. • Punkter som er opprettet med operasjonen ovenfor, vil bli vist som for koordinatverdier som er inkludert i grafuttrykket, og for verdier som ikke er det.
k Koordinatavrunding Denne funksjonen avrunder koordinatverdiene som vises av sporingsfunksjonen (Trace). 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph-modus. 2. Tegn grafen. 3. Trykk !2(ZOOM)6(g)3(ROUND). Dette fører til at innstillingene for V-Window endres automatisk i samsvar med Rnd-verdien. 4. Trykk !1(TRACE) og flytt pekeren langs grafen ved hjelp av retningstastene. Koordinatene som vises nå, er avrundet.
u Beregning av kvadratroten til en graf 1. Tegn en graf. 2. Trykk på !5(G-SOLVE)1(ROOT). 3. Dersom det finnes flere grafer på grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke. Bruk f og c for å flytte blinkingen til den grafen du ønsker å analysere. 4. For å velge den blinkende grafen, trykk w. Dette vil vise den verdien som produseres av analysen. Eksempel Tegn grafen for funksjonen som er vist nedenfor, og beregn deretter kvadratrøttene.
Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene som er vist nedenfor, og bestem skjæringspunktet mellom Y1 og Y2. Y1 = x + 1, Y2 = x2 • Du kan bare beregne skjæringspunktet for grafer med rektangelkoordinater (Y=f(x)-type) og ulikhetsgrafer (Y > f(x), Y < f(x), Y ≥ f(x) eller Y ≤ f(x)). • Et av følgende kan føre til dårlig nøyaktighet eller til og med gjøre det umulig å finne løsninger. - Når en løsning er et tangeringspunkt mellom to grafer.
u Beregne integralverdien for en gitt verdimengde Bruk følgende fremgangsmåte for å finne integralverdier for en gitt verdimengde. 1. Tegn grafen. 2. Trykk !5(G-SOLVE)6(g)3(∫dx)1(∫dx). Dersom det finnes flere grafer på grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke. 3. Bruk f og c for å flytte blinkingen til den grafen du ønsker å velge, og trykk deretter w. 4. Bruk d og e for å flytte pekeren for nedre grense til det stedet du ønsker, og trykk deretter w. 5.
Eksempel Tegn grafen for Y = sin X og finn deretter grafens integralverdi og arealverdien for regionen mellom roten av minusverdien nærmest origo, og roten av plussverdien nærmest origo Integralverdi Arealverdi • Dersom det finnes 21 eller flere røtter mellom de to røttene du angav, vil det oppstå en feil. • Integralverdier og arealsverdier kan bare beregnes for rektangelkoordinatgrafer. u Finn integralverdien og arealverdien mellom to eller flere skjæringspunkter for to grafer 1. Tegn to grafer. 2.
u Bestemme integrasjonsverdien og området mellom røttene på en graf og krysningspunktet til to grafer 1. Tegn grafene. 2. Trykk på !5(G-SOLVE)6(g)3(∫dx)e(MIXED). • Dersom det finnes tre eller flere grafer på grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke. Bruk f og c for å flytte blinkingen til den grafen med integrert verdi du ønsker å bestemme og trykk deretter på w. Flytt blinkingen igjen til en av de andre grafene og trykk deretter på w. 3.
Etter å ha tegnet grafen til et kjeglesnitt, trykk !5(G-SOLVE) for å få frem følgende menyer for grafanalyse. u Grafanalyse for parabler • {FOCUS}/{VERTEX}/{LENGTH}/{e} ... {brennpunkt}/{toppunkt}/{lengde på latus rectum}/ {eksentrisitet} • {DIRECTX}/{SYMMETRY} ... {styrelinje (directrix)}/{symmetriakse} • {X-ICEPT}/{Y-ICEPT} ... {x-skjæringspunkt}/{y-skjæringspunkt} u Grafanalyse for sirkler • {CENTER}/{RADIUS} ... {sentrum}/{radius} • {X-ICEPT}/{Y-ICEPT} ...
• Når du beregner to fokus for grafen til en ellipse eller hyperbel, trykk e for å beregne fokus nummer to. Trykk d for å gå tilbake til det første fokuset. • Når du beregner to topppunkter for en hyperbelgraf, trykk e for å beregne det andre topppunktet. Trykk d for å gå tilbake til det første toppunktet. • Å trykke e når du beregner toppunktene for en ellipse vil beregne den neste verdien. Hvis du trykker d, ruller du tilbake gjennom tidligere verdier. En ellipse har fire toppunkter.
Kapittel 6 Statistiske grafer og beregninger Viktig! Dette kapitlet inneholder mange skjermbilder av grafer. Nye dataverdier ble skrevet inn i hvert tilfelle for å fremheve de spesielle egenskapene til grafen som tegnes. Legg merke til at når du prøver å tegne en lignende graf, bruker enheten de verdiene som du skrev inn ved hjelp av listefunksjonen. Derfor vil sannsynligvis grafene som vises på skjermen når du tegner en graf, skille seg noe ut fra de som vises i denne manualen. 1.
k Generelle grafinnstillinger [GRAPH]-[SET] Denne delen beskriver hvordan du bruker skjermbildet for generelle grafinnstillinger til å definere følgende innstillinger for hver graf (GRAPH1, GRAPH2, GRAPH3). • Graph Type Den opprinnelige standardinnstillingen for graftype for alle grafer er punktgraf. Du kan velge én av mange andre statistiske graftyper for hver graf. • XList, YList Standardverdien for statistiske data er List 1 for data med én variabel, og List 1 og List 2 for data med to variabler.
u Slik viser du skjermbildet for generelle grafinnstillinger Når du trykker 1(GRAPH)6(SET), vises skjermbildet for generell grafinnstilling. • StatGraph (statistisk grafspesifikasjon) • {GRAPH1}/{GRAPH2}/{GRAPH3} ... graf {1}/{2}/{3} • Graph Type (spesifikasjon av graftype) • {Scatter}/{xyLine}/{NPPlot}/{Pie} ... {punktdiagram}/{xy linjegraf}/ {normalsannsynlighetsplott}/{sektordiagram} • {Hist}/{MedBox}/{Bar}/{N-Dist}/{Broken} ...
Hvis du velger dette: skjer dette: NPPlot, Pie, Bar On Fargen som er angitt for listedata, gjenspeiles i grafen. Off Spesifikasjoner av listedatafarge ignoreres. Hist, Broken X&Freq Farger som er angitt for både XList- og Frequencydatalisten, gjenspeiles i grafen. For denne graftypen: • Hvis de samme linjene for XList og Frequency-datalisten har samme farge, tegnes grafen med denne fargen.
• {Auto} ... Fargen som brukes til graftegning, vises syklisk i følgende sekvens for hvert dataelement (eller datapar): blå, rød, grønn, magenta, svart. Syklusen gjentas når alle de fem fargene er brukt. For enkelte grafer tegnes ulike deler av grafen (punkter, linjer osv.) automatisk med ulike farger. {Auto} kan bare velges hvis graftypen er Scatter, xyLine, NPPlot eller Broken.
Når «Hist» (histogram) blir valgt som Graph Type: • Hist Area (angir fyllfargen for et histogram.) Innstillingene er de samme som for Pie Area. • Hist Border (angir kantlinjefargen for et histogram.) Innstillingene er de samme som for Pie Border. • Hist Border-innstillingen for histogram er alltid «Link» hvis noe annet enn «Off» er valgt for Color Link-innstilling. Når «MedBox» (med-boksgraf) velges som Graph Type: • Outliers (spesifikasjon av avvikende verdier) • {On}/{Off} ...
• D1 Area, D2 Area, D3 Area (angir fyllfargene for søylediagrammene Data 1, Data 2 og Data 3.) Innstillingene er de samme som for Hist Area. • D1 Border, D2 Border, D3 Border (angir kantlinjefargene for søylediagrammene Data 1, Data 2 og Data 3.) Innstillingene er de samme som for Hist Border. k Tegne-/ikke-tegne-status for grafen [GRAPH]-[SELECT] Følgende fremgangsmåte kan benyttes til å angi statuse tegne (On)/ikke-tegne (Off) for hver av grafene i grafmenyen.
2. Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel Enkeltvariabeldata er data med bare én variabel. Hvis du for eksempel beregner gjennomsnittshøyden av alle som er med i en klasse, finnes bare én variabel (høyde). Statistikk med én variabel inkluderer distribusjon og sum. Følgende typer grafer finnes for statistikk med én variabel. Du kan også bruke fremgangsmåtene under «Statistiske grafparametere» på side 6-1 for å gjøre de innstillingene du ønsker, før du tegner hver graf.
k Histogram XList angir listen der dataene skrives inn, mens Freq angir listen der datafrekvensen skrives inn. 1 angis for Freq hvis frekvensen ikke er angitt. ⇒ w(Draw) Før grafen tegnes, ser skjermbildet ut som ovenfor. Nå kan du endre verdiene for Start og Width. k Med-boks-graf Med denne typen grafer kan du se hvordan et stort antall dataelementer grupperes innenfor spesifikke verdiområder.
k Søylediagram Du kan angi opptil tre lister for å tegne et søylediagram. Grafen blir merket [1], [2], [3] og så videre, noe som samsvarer med linjene 1, 2, 3 osv. på listen brukt til grafdata. • Hvilke som helst av det følgende forårsaker en feil og avslutter tegning av søylediagrammet. En Condition ERROR inntreffer når tegning av flere grafer angis ved å bruke On/Offskjermbildet for graf (side 6-7), og søylediagrammet angis for en av grafene og en annen graftype angis for en annen graf.
⇒ w(Draw) Før grafen tegnes, ser skjermbildet ut som ovenfor. Nå kan du endre verdiene for Start og Width. k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabel Statistikk med én variabel kan uttrykkes både som graf og parameterverdier. Når disse grafene vises, kommer resultatene av beregningen med én variabel frem som vist til høyre, når du trykker 1(1-VAR). • Bruk c til å rulle i listen, slik at du kan se elementene som befinner seg nedenfor det som vises på skjermen.
k Beregningsmetoder for Std- og OnData-innstillinger Q1, Q3 og Med kan beregnes i henhold til Setup-skjermbildets «Q1Q3 Type»-innstilling, som beskrevet nedenfor. u Std (1) Når alle frekvensverdier er heltall Med denne beregningsmetoden avhenger behandling av om antall elementer n i populasjonen er et partall eller oddetall. Når antall elementer n er et partall: Bruk midtpunktet til den totale populasjonen som referanse og del populasjonselementene inn i to grupper: en nedre og øvre halvdel.
Midtpunkt 1 2 3 Midtpunkt 4 5 6 7 8 9 Median 2+3 = Q1 2 7+8 = Q3 2 (2) Når frekvens inkluderer desimalbrøk-verdier Q1-, Q3- og Med-verdier for denne beregningsmetoden er beskrevet under. Q1 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,25 og nærmest 0,25} Når kumulativt frekvensforhold for noen dataverdi er eksakt 0,25 er Q1 gjennomsnittet av den dataverdien og nærmeste dataverdi.
u OnData Q1-, Q3- og Med-verdier for denne beregningsmetoden er beskrevet under. Q1 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,25 og nærmest 0,25} Q3 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,75 og nærmest 0,75} Det følgende viser et faktisk eksempel på det ovennevnte.
3. Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler (kurve montering) k Tegne et punktdiagram og en xy-linjegraf Med følgende fremgangsmåte plotter du er punktdiagram og binder sammen punktene slik at det dannes en xy-linjegraf. 1. Gå inn i Statistics-modus fra hovedmenyen. 2. Skriv inn dataene i en liste. 3. Angi Scatter (punktdiagram) eller xyLine (xy-linjegraf) som graftype, og utfør så grafoperasjonen. Trykk A, J eller !J(QUIT) for å gå tilbake til listeredigeringsprogrammet.
k Tegne en regresjonsgraf Bruk følgende fremgangsmåte for å skrive inn statistiske data med parvise variabler, utføre en regresjonsberegning ved hjelp av dataene og deretter vise resultatet som en graf. 1. Gå inn i Statistics-modus fra hovedmenyen. 2. Skriv inn dataene i en liste og plott punktdiagrammet. 3. Velg regresjonstype, utfør beregningen og vis regresjonsparametrene. 4. Tegn regresjonsgrafen. Eksempel Skriv inn de to datasettene vist under, og plott data på et punktdiagram.
k Vise resultatene av regresjonsberegninger Når du utfører en regresjonsberegning, vises beregningsresultatet for parameteren til regresjonsformelen (slik som a og b i den lineære regresjonen y = ax + b) på displayet. Beregningsresultatet for parameteren til regresjonsformelen vises også når du trykker1(CALC) og deretter en funksjonstast for å velge regresjonstype, mens en graf er på displayet. Følgende parametere vises også på skjermbildet for regresjonsberegningsresultat. r ..............
k Med-Med-graf Hvis det er mistanke om at det finnes ekstreme verdier, kan en Med-Med-graf brukes i stedet for minste kvadraters metode. Dette ligner lineær regresjon, men det minimerer effekten av ekstreme verdier. 1(CALC)3(Med) 6(DRAW) Slik er formelen for Med-Med-grafmodellen. y = ax + b a .............. slope for Med-Med-graf b ..............
k Logaritmisk regresjonsgraf Logaritmisk regresjon uttrykker y som en logaritmisk funksjon av x. Standard logaritmisk regresjonsformel er y = a + b × ln x, så hvis vi sier at X = ln x, samsvarer formelen med den lineære regresjonsformelen y = a + bX. 1(CALC)6(g)2(Log) 6(DRAW) Dette er den logaritmiske regresjonsmodellformelen. y = a + b·ln x a .............. konstant uttrykk for regresjon b ..............
k Potensregresjonsgraf Potensregresjon uttrykker y som en proporsjon av potensen av x. Standard potensregresjonsformel er y = a × xb, så om vi tar logaritmen på begge sider, får vi ln y = ln a + b × ln x. Hvis vi så sier X = ln x, Y = ln y, og A = ln a, samsvarer formelen med den lineære regresjonsformelen Y = A + bX. 1(CALC)6(g)4(Power) 6(DRAW) Dette er formelen for potensregresjonsmodellen. y = a·xb a .............. regresjonskoeffisient b ..............
k Logistisk regresjonsgraf Logistisk regresjon passer best til tidsbaserte fenomener der det er en kontinuerlig økning inntil et metningspunkt er nådd. Dette er den logistiske regresjonsmodellformelen. y= c 1 + ae–bx 1(CALC)6(g)6(g)1(Logistic) 6(DRAW) • Visse datatyper kan ta lang tid å beregne. Dette betyr ikke at noe er feil. k Restberegning Faktiske plottpunkters avstand (y-koordinater) og regresjonsmodellavstand kan beregnes ved regresjonsberegninger.
k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler Statistikk med parvise variabler kan uttrykkes både som grafer og parameterverdier. Når disse grafene vises, kommer resultatene av beregningen med parvise variabler frem som vist under, når du trykker 1(CALC)1(2-VAR). • Bruk c til å rulle i listen, slik at du kan se elementene som befinner seg nedenfor det som vises på skjermen. Σy2 ........ sum av data lagret i yList o ............ gjennomsnitt av data lagret i xList Σx .........
4. Utføre statistiske beregninger Alle statistiske beregninger inntil nå er blitt utført etter visning av en graf. Følgende fremgangsmåter kan bare benyttes til å utføre statistiske beregninger. u Slik angir du datalister for statistiske beregninger Du må skrive inn de statistiske dataene for beregningen du ønsker å utføre, og angi hvor de befinner seg før du starter en beregning. Vis de statistiske dataene og trykk deretter 2(CALC)6(SET). Det følgende viser betydningen av hvert element. 1Var XList ......
k Statistiske beregninger med parvise variabler Under «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler» i det foregående eksemplet ble resultatene av de statistiske beregningene vist først etter at grafen ble tegnet. Disse var numeriske uttrykk for egenskapene til variabler som ble brukt i den grafiske visningen. Du kan også oppnå disse verdiene direkte ved å vise listeredigeringsprogrammet og trykke 2(CALC)2(2-VAR).
u Beregne korrelasjonskoeffisienten (r), determinantkoeffisienten (r2) og gjennomsnittlig kvadrert avvik (MSe) Først vises parameteren til regresjonsformelen på skjermbildet for regresjonsberegningsresultat, og deretter vises følgende parametere også på displayet. Hvilke parametere som vises, avhenger av regresjonsformelen. Korrelasjonskoeffisient (r) Vises etter: beregning av lineær regresjon, logaritmisk regresjon, eksponentialregresjon eller potensregresjon.
• Potensregresjon ............................. MSe = • Sinusregresjon ............................... MSe = • Logistisk regresjon .........................
u Kopieringsfunksjon for regresjonformel fra et resultatskjermbilde for regresjonsberegning I tillegg til den normale kopieringsfunksjonen for regresjonsformler, som lar deg kopiere resultatskjermbildet etter å ha tegnet en statistisk graf (som for eksempel punktgraf), har Statistics-modus også en funksjon som du kan bruke til å kopiere regresjonsformelen som er oppnådd som et resultat av regresjonsberegning. Trykk 6(COPY) for å kopiere en resulterende regresjonsformel.
k Beregning av normal sannsynlighetsdistribusjon Du kan beregne normale sannsynlighetsdistribusjoner for enkelt-variabel statistikk med Run-Matrix-modus. Trykk K6(g)3(PROB)6(g) for å vise en funksjonsmeny som inneholder følgende elementer. • {P(}/{Q(}/{R(} ... oppnår normal sannsynlighet {P(t)}/{Q(t)}/{R(t)}-verdi • {t(} ... {oppnår normalisert varians t(x)-verdi} • Normal sannsynlighet P(t), Q(t), og R(t), og normalisert varians t(x) beregnes ved hjelp av følgende formler.
1. Gå inn i Statistics-modus fra hovedmenyen. 2. Skriv inn høydedata i List 1 og frekvensdata i List 2. 3. Utfør de statistiske beregningene med én variabel. Du kan bare oppnå normal varians rett etter å ha utført statistiske beregninger med én variabel. 2(CALC)6(SET) 1(LIST)bw c2(LIST)cw!J(QUIT) 2(CALC)1(1-VAR) 4. Trykk m, velg Run-Matrix-modus og trykk K6(g)3(PROB)6(g) for å hente opp menyen for sannsynlighetsberegning (PROB). 3(PROB)6(g)4(t() bga.
k Tegne en graf for normal sannsynlighetsdistribusjon Du kan tegne en normal graf for sannsynlighetsdistribusjon med Run-Matrix-modus. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix-modus. 2. Skriv inn kommandoene for å tegne en rektangulær koordinatgraf. 3. Skriv inn sannsynlighetsverdien. Eksempel Slik kan du tegne en normal sannsynlighetsgraf P (0,5). 1 m Run-Matrix !m(SET UP)2(Line)J 2 !4(SKETCH)1(Cls)w 5(GRAPH)1(Y=) 3 K6(g)3(PROB)6(g)1(P()a.
k Bestemme utvalgsstandardavvik, utvetydig varians, populasjonsstandardavvik og populasjonsvarians fra listedata Du kan bruke funksjoner for å bestemme utvalgsstandardavvik, utvetydig varians, populasjonsstandardavvik og populasjonsvarians for angitte listedata. Denne beregningen utføres i Run-Matrix-modus.
k Beregninger ved hjelp av TEST-kommando Du kan bruke spesialfunksjoner i Run-Matrix-modus eller Program-modus for å utføre beregninger som er de samme som Statistics modusens Z-test, t-test, og andre testberegninger (side 6-33).
5. Tester The Z Test inneholder mange forskjellige standardbaserte tester. Disse gjør det mulig å teste om et utvalg representerer populasjonen nøyaktig, når standardavviket for en populasjon (for eksempel hele befolkningen i et land) er kjent fra tidligere tester. Z-testing brukes til markedsundersøkelser og opinionsundersøkelser som må utføres regelmessig. 1-Utvalg Z-test tester for det ukjente gjennomsnittet for en populasjon når standardavviket for populasjonen er kjent.
Følgende sider forklarer ulike statistiske beregningsmetoder basert på prinsippene beskrevet ovenfor. Detaljer om statistiske prinsipper og terminologi kan finnes i enhver vanlig statistisk lærebok. På det første skjermbildet i Statistics-modus trykker du 3(TEST) for å vise testmenyen, som inneholder følgende elementer. • 3(TEST)1(Z) ... Z-Tester (nedenfor) 2(t) ... t-Tester (side 6-37) 3(CHI) ... χ2-Tester (side 6-40) 4(F) ... 2-Utvalg F-test (side 6-42) 5(ANOVA) ...
u 1-Utvalg Z-test Denne testen brukes når standardavviket for populasjonen er kjent, for å teste hypotesen. 1-Utvalg Z-test brukes for normaldistribusjonen. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet. 3(TEST) 1(Z) 1(1-SAMPLE) Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifikasjon av listedata. Eksempel på beregningsresultat μ≠11.4 .......... retning for testen sx .................. Vises bare for Data:List-innstillingen.
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifikasjon av listedata. Eksempel på beregningsresultat μ1≠μ2 ............ retning for testen sx1 ................ Vises bare for Data:List-innstillingen. sx2 ................ Vises bare for Data:List-innstillingen. • [Save Res] lagrer ikke μ1-betingelsen i linje 2. u 1-Prop Z-Test Denne testen brukes til å teste for en ukjent proporsjon av suksesser. 1-Prop Z-Test brukes for normaldistribusjonen.
u 2-Prop Z-Test Denne testen brukes til å sammenligne proporsjonen av suksesser. 2-Prop Z-Test brukes for normaldistribusjonen. Utfør følgende tasteoperasjon fra listeredigeringsprogrammet. 3(TEST) 1(Z) 4(2-PROP) Eksempel på beregningsresultat p1>p2 ............ retning for testen • [Save Res] lagrer ikke p1-betingelsen i linje 2. k t-tester u t-Test, vanlige funksjoner Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter at du har tegnet en utdatagraf over resultatet av en t-Test. • 1(T) ...
u 1-Utvalg t-test Denne testen bruker hypotesetesten for ett enkelt ukjent gjennomsnitt for populasjon når standardavviket i populasjonen er ukjent. 1-Utvalg t-test brukes på t-distribusjon. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet. 3(TEST) 2(t) 1(1-SAMPLE) Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifikasjon av listedata. Eksempel på beregningsresultat μ≠11.3 .......... retning for testen • [Save Res] lagrer ikke μ-betingelsen i linje 2.
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifikasjon av listedata. Eksempel på beregningsresultat μ1≠μ2 ............ retning for testen sp .................. Vises bare for Pooled:On-innstillingen • [Save Res] lagrer ikke μ1-betingelsen i linje 2.
Hvis du trykker 6(COPY) mens et beregningsresultat vises på skjermen, kopieres regresjonsformelen til listen over grafrelasjoner. Når det er angitt en liste for elementet [Resid List] på Setup-skjermbildet, lagres restdata for en regresjonsformel automatisk i den angitte listen når beregningen er fullført. • Du kan ikke tegne en graf for LinearReg t-Test. • [Save Res] lagrer ikke β- og ρ-betingelsene i linje 2.
Angi deretter listene som inneholder dataene. Nedenfor vises betydningen av elementene ovenfor. Observed ...... navn på listen (1 til 26) som inneholder observerte tellinger (alle celler er positive heltall) Expected ....... navn på listen (1 til 26) som brukes til å lagre forventet frekvens CNTRB ......... Angir en liste (List 1 til List 26) som lagringssted for distribusjonen av hver observerte telling oppnådd i beregningsresultater. Eksempler på beregningsresultat CNTRB .........
• Matrisen må være minst to linjer ganger to kolonner. Det oppstår en feil hvis matrisen bare har én linje eller én kolonne. • Hvis du trykker 1(Mat) mens parameterinnstillingene «Observed» og «Expected» er uthevet, vises innstillingsskjermbildet for Matrix (A til Z). • Hvis du trykker 2('MAT) mens parameterinnstillingene «Observed» og «Expected» er uthevet, åpnes Matrix Editor, som du kan bruke til å redigere og vise innholdet i matriser.
Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter du har tegnet en graf. • 1(F) ... Viser F-verdien. Hvis du trykker 1(F), vises F-verdien nederst på displayet, og pekeren vises ved den tilsvarende plasseringen i grafen (hvis ikke plasseringen er utenfor grafskjermbildet). To punkter vises hvis det er en test med to haler. Bruk d og e til å flytte pekeren. • 2(P) ... Viser p-verdien. Hvis du trykker 2(P), vises p-verdien nederst på displayet uten at pekeren vises.
Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter én av funksjonstastene nedenfor for å utføre beregningen eller tegne grafen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. • 6(DRAW) ... Tegner grafen (bare for Two-Way ANOVA). Beregningsresultater vises i tabellform, akkurat som de vises i vitenskapelige bøker.
Linje 4 (ERR) .... Feil df-verdi, SS-verdi, MS-verdi F ....................... F-verdi p ....................... p-verdi df ...................... grader av frihet SS ..................... sum av kvadrater MS ................... gjennomsnitt for kvadrater Med Two-Way ANOVA kan du tegne samhandlende plottgrafer. Antallet grafer avhenger av Factor B, mens antallet data for X-aksen avhenger av Factor A. Y-aksen er gjennomsnittverdien av hver kategori.
Definer List 3 (dataene for hver gruppe) som Dependent. Definer List 1 og List 2 (faktortallene for hvert dataelement i List 3) som henholdsvis Factor A og Factor B. Kjøring av denne testen gir følgende resultater. • Signifikansnivå P = 0,2458019517 for tidsdifferanse (A) Signifikansnivået (p= 0,2458019517) er større enn signifikansnivået (0,05), så hypotesen blir ikke avvist.
6. Konfidensintervall Et konfidensintervall er et område (intervall) som inneholder en statistisk verdi, vanligvis gjennomsnittet for populasjon. Et konfidensintervall som er for utstrakt, gjør det vanskelig å finne ut hvor populasjonsverdien (den sanne verdien) er. Et smalt konfidensintervall begrenser imidlertid populasjonsverdien og gjør det vanskelig å få pålitelige resultater. De vanligste konfidensnivåene som brukes, er 95% og 99%.
u Generelle forholdsregler for konfidensintervall Hvis du skriver inn en verdi i området 0 < C-Level < 1 for innstillingen C-Level, angis verdien du skrev inn. Hvis du skriver inn en verdi i området 1 < C-Level < 100, angis en verdi tilsvarende den du skrev inn, delt på 100. k Z-intervall u 1-Utvalg Z-intervall 1-Utvalg Z-intervall beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon når standardavviket i populasjonen er kjent.
u 1-Prop Z-intervall 1-Prop Z-intervall bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet for en ukjent proporsjon av suksesser. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet. 4(INTR) 1(Z) 3(1-PROP) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Eksempel på beregningsresultat u 2-Prop Z-intervall 2-Prop Z-intervall bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet for differansen mellom proporsjonen av suksesser i to populasjoner.
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifikasjon av listedata. Eksempel på beregningsresultat u 2-Utvalg t-intervall 2-Utvalg t-intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom to gjennomsnittsverdier for populasjon når begge standardavvikene i populasjonen er ukjent. t-intervallet anvendes på t-distribusjon. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet. 4(INTR) 2(t) 2(2-SAMPLE) 7.
Normal sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstettheten ved normaldistribusjon fra en angitt x-verdi. Normal kumulativ distribusjon beregner sannsynligheten for at normale distribusjonsdata havner mellom to angitte verdier. Invers, kumulativ normaldistribusjon beregner en verdi som representerer plasseringen innen en normaldistribusjon for en spesifikk, kumulativ sannsynlighet. Student-t sannsynlighetstetthetberegner t-sannsynlighetstetthet fra en angitt x-verdi.
• V-Window-innstillinger for graftegning angis automatisk når innstillingen «Stat Wind» på Setup-skjermbildet er «Auto». Gjeldende V-Window-innstillinger brukes til graftegning når «Stat Wind»-innstillingen er «Manual». • Når du har tegnet en graf, kan du bruke P-CAL-funksjonen til å beregne en estimert p-verdi for en bestemt x-verdi.
5(DIST)1(NORM)2(Ncd) • Normal kumulativ distribusjon Normal kumulativ distribusjon beregner den normale kumulative sannsynligheten til en normal distribusjon mellom en lavere bundet og en øvre bundet verdi. Eksempler på beregningsresultat Graf når en x-verdi er angitt Når en liste er angitt • Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x-verdi er skrevet inn som data.
k Student-t-distribusjon • Student-t sannsynlighetstetthet 5(DIST)2(t)1(tpd) Student-t sannsynlighetstettet beregner sannsynlighetstettheten (p) for en angitt enkelt x-verdi eller en liste. Når en liste er angitt, vises beregningsresultatene for hvert listeelement i listeform. Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Graf når variabelen (x) er angitt • Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x-verdi er skrevet inn som data.
• Invers Student-t kumulativ distribusjon 5(DIST)2(t)3(Invt) Invers Student-t kumulativ distribusjon beregner den lavere bundne verdien for en Student-t kumulativ distribusjon for en angitt df-verdi (grader av frihet). Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Når variabelen (x) er angitt • Det er ikke mulig å tegne grafer for invers Student-t kumulativ distribusjon.
• 2 Kumulativ distribusjon 5(DIST)3(CHI)2(Ccd) 2 kumulativ distribusjon beregner den kumulative sannsynligheten til en 2-distribusjon mellom en lavere bundet og en øvre bundet verdi. Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Graf når variabelen (x) er angitt • Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x-verdi er skrevet inn som data.
k F-distribusjon • F sannsynlighetstetthet 5(DIST)4(F)1(Fpd) F sannsynlighetstettet beregner F sannsynlighetstettheten (p) for en angitt enkelt x-verdi eller en liste. Når en liste er angitt, vises beregningsresultatene for hvert listeelement i listeform. Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Graf når variabelen (x) er angitt • Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x-verdi er skrevet inn som data.
• Invers F kumulativ distribusjon 5(DIST)4(F)3(InvF) Invertert F kumulativ distribusjon beregner den lavere bundne verdien til en F kumulativ distribusjonssannsynlighet for angitte n:df- og d:df-verdier (grader av frihet til teller og nevner). Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Når variabelen (x) er angitt • Det er ikke mulig å tegne grafer for invertert F kumulativ distribusjon.
5(DIST)5(BINOMIAL)2(Bcd) • Binomial kumulativ distribusjon Binomial kumulativ distribusjon bestemmer summen av sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som x, i binomial sannsynlighet p(x), vil falle innenfor et område som er angitt fra en Lower verdi til en Upper verdi. Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Når variabelen (x) er angitt • Det er ikke mulig å tegne grafer for binomial kumulativ distribusjon.
Viktig! Når du utfører beregningen for den inverterte binomiale kumulative distribusjonen, bruker kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-verdiens minimumsantall signifikante sifre (`Area-verdi) for å beregne det minimale antallet prøveverdier. Resultatene tilordnes systemvariabler xInv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `xInv (beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare xInv-verdi.
5(DIST)6(g)1(POISSON)2(Pcd) • Kumulativ Poisson-distribusjon Kumulativ Poisson-distribusjon bestemmer summen av sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som x, i Poissonsannsynlighet p(x), vil falle innenfor et område som er angitt fra en nedre verdi (Lower) til en øvre verdi (Upper). Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Når variabelen (x) er angitt • Det er ikke mulig å tegne grafer for kumulativ Poisson-distribusjon.
Viktig! Når du utfører beregningen for den inverterte kumulative Poisson-distribusjonen, bruker kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-verdiens minimumstall av signifikante sifre (`Area-verdi) for å beregne det minimale antallet prøveverdier. Resultatene tilordnes systemvariabler xInv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `xInv (beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare xInv-verdi.
5(DIST)6(g)2(GEO)2(Gcd) • Geometrisk kumulativ distribusjon Geometrisk kumulativ distribusjon bestemmer summen av sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som x, i geometrisk sannsynlighet p(x), vil falle innenfor et område som er angitt fra en nedre verdi (Lower) til en øvre verdi (Upper). Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Når variabelen (x) er angitt • Det er ikke mulig å tegne grafer for geometrisk kumulativ distribusjon.
Viktig! Når du utfører beregningen for den inverterte geometriske kumulative distribusjonen, bruker kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-verdiens minimumsantall av signifikante sifre (`Area-verdi) for å beregne det minimale antallet prøveverdier. Resultatene tilordnes systemvariabler xInv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `xInv (beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare xInv-verdi.
Eksempler på beregningsresultat Når en liste er angitt Når variabelen (x) er angitt • Det er ikke mulig å tegne grafer for hypergeometrisk kumulativ distribusjon. • Hypergeometrisk kumulativ distribusjon 5(DIST)6(g)3(HYPRGEO)3(InvH) Invertert hypergeometrisk kumulativ distribusjon beregner det minimale antall prøver til en hypergeometrisk kumulativ sannsynlighetsdistribusjon for angitte verdier.
8. Inntastings- og utdataledd for tester, konfidensintervall og distribusjon Det følgende forklarer inntastings- og utdataledd som brukes av tester, konfidensintervaller og distribusjon. k Inntastingsledd Data ...................................datatype (1-Utvalg Z-test)..............testbetingelser for populasjonens gjennomsnittsverdi («≠ 0» angir tohalet test, «< 0» angir nedre enhalet test, «> 0» angir øvre enhalet test.) 1 (2-Utvalg Z-test) ............
Freq....................................frekvens (1 eller List 1 til 26) Freq1..................................frekvens i utvalg 1 (1 eller List 1 til 26) Freq2..................................frekvens i utvalg 2 (1 eller List 1 til 26) Execute ..............................utfører en beregning eller tegner en graf o .........................................gjennomsnitt for utvalg o1 ........................................gjennomsnitt for utvalg 1 o2 ........................................
k Utdataledd z .........................................z-poengsum p .........................................p-verdi t ..........................................t-poengsum 2 ........................................ 2-verdi F ........................................F-verdi p̂ .........................................anslått utvalgsproporsjon p̂1........................................anslått proporsjon for utvalg 1 p̂2........................................anslått proporsjon for utvalg 2 o ..............
9.
k Konfidenseintervall Konfidensintervall Lower: nedre grense for konfidensintervall Upper: øvre grense for konfidensintervall 1-Sample Z Interval Lower, Upper = o + Z (α /2) · σ/' n 2-Sample Z Interval Lower, Upper = (o1 – o2) + Z(α /2) σ12/n1 + σ22/n2 1-Prop Z Interval Lower, Upper = x/n + Z(α /2) 1/n · (x/n · (1 – x/n)) 2-Prop Z Interval 1-Sample t Interval 2-Sample t Interval (sammenslått) Lower, Upper = (x1/n1 – x2/n2) + Z(α /2) (x1/n1 · (1 – x1/n1))/n1 + (x2/n2 · (1 – x2/n2))/n2 Lower, Upper
k Distribusjon (kontinuerlig) Distribusjon Sannsynlighetstetthet – Normaldistribusjon p(x) = 1 e 2πσ (x – μμ)2 2σ (σ > 0) 2 – Student-t distribusjon df χ2-distribusjon 2 df ×x ndf + ddf 2 p(x) = ndf ddf Γ ×Γ 2 2 Γ F-distribusjon df+1 x2 df + 1 1+ Γ 2 df p(x) = × π × df df Γ 2 p(x) = 1 × 1 2 df Γ 2 Kumulativ distribusjon 2 2 –1 – ×e p= x 2 ∫ Upper p(x)dx Lower (x 0) ndf ddf ndf ndf –1 2 x – ndf + ddf 2 1 + ndf × x ddf 2 (x 0) Invers kumulativ distribusjon Distribusjon
k Distribusjon (diskret) Distribusjon Sannsynlighet Binomial distribusjon p(x) = nC x p x(1–p)n – x Poisson-distribusjon p(x) = e– λ × λ x x! (x = 0, 1, 2, ···) Geometrisk distribusjon p(x) = p(1– p)x – 1 p(x) = Hypergeometrisk distribusjon Distribusjon MC x (x = 0, 1, ·······, n) n: antall prøver λ: gjennomsnitt ( λ > 0) (x = 1, 2, 3, ···) × N – MC n – x NC n n: Antall elementer tatt fra populasjon (0 x heltall) M: Antall elementer inneholdt i atributt A (0 M heltall) N: Antall populasj
Kapittel 7 Økonomiske beregninger Viktig! • Beregningsresultater og grafer som oppnås i denne modusen, bare må betraktes som referanseverdier. • Når du utfører en faktisk finanstransaksjon, må du kontrollere alle beregningsresultater som er oppnådd ved bruk av denne kalkulatoren, mot tallene som er beregnet av din finansinstitusjon. • Hvorvidt du skal bruke en positiv eller negativ verdi for nåverdi (PV) eller kjøpspris (PRC), avhenger av typen beregning du forsøker å utføre. 1.
k Elementer i oppsettet angir standardinnstilling u Payment • {BEGIN}/{END} … Angir innbetaling for {begynnelsen på perioden}/{slutten av perioden} u Date Mode • {365}/{360} … Angir beregning i samsvar med et {365-dagers}/{360-dagers}-år u Periods/YR. (angivelse av betalingsintervall) • {Annual}/{Semi} … {årlig}/{halvårlig} u Graph Color • {Black}/{Blue}/{Red}/{Magenta}/{Green}/{Cyan}/{Yellow} … Angir en enkelt kantlinjefarge.
2. Vanlig rente Denne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne vanlig rente. u Formel 365-dagersmodus SI' = n × PV × i 365 360-dagersmodus SI' = n × PV × i 360 I% 100 I% i= 100 i= SI = –SI' SFV = –(PV + SI' ) SI : n : PV : I% : SFV : rente antall renteperioder hovedstol årlig rente hovedstol pluss rente Trykk 1(SIMPLE) fra Financial-skjermbilde 1 for å vise følgende innskriftskjermbilder for vanlig rente. 1(SIMPLE) n ........... antall renteperioder (dager) I% ........ årlig rentefot PV ..
Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRACE) for å slå på sporing og lese beregningsresultatene langs grafen. Hvert trykk på e mens Trace er slått på, viser verdiene syklisk i denne rekkefølgen: nåverdi (PV) →vanlig rente (SI) → enkel fremtidig verdi (SFV). Trykker du d, går syklusen i motsatt retning. Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet for innskriving av parametre. 3. Rentes rente Denne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne rentes rente.
uI % i (effektiv rentefot) i (effektiv rentefot) beregnes ved hjelp av Newtons metode. PV + α × PMT + β × FV = 0 Til I% fra i (effektiv rentefot) i × 100 ................................. (P/Y = C/Y = 1) I% = {{ (1+ i ) P/Y C/Y } –1 × C/Y × 100... (Andre enn dem over) n ............ antall perioder for rentes rente I% ......... årlig rentefot PV ......... nåverdi PMT ...... innbetaling FV ......... fremtidig verdi P/Y ........ terminer per år C/Y ........
Viktig! Sette inn verdier En periode (n) uttrykkes som en positiv verdi. Enten nåverdi (PV) eller fremtidig verdi (FV) er positiv, mens den andre (PV eller FV) er negativ. Presisjon Denne kalkulatoren utfører renteberegninger ved hjelp av Newtons metode. Det gir omtrentlige verdier med en presisjon som kan bli påvirket av forsjellige beregningsforhold.
4. Kontantstrøm (investeringsvurdering) Denne kalkulatoren bruker metoden «diskontert kontantstrøm» (DCF) til å utføre investeringsvurdering for en fast periode. Denne kalkulatoren kan utføre følgende fire typer investeringsvurdering. • Netto nåverdi (NPV) • Netto fremtidig verdi (NFV) • Intern avkastning (IRR) • Tilbakebetalingsperiode (PBP) Et kontantstrømdiagram som vist under, hjelper til med å visualisere verdibevegelser.
u PBP PBP = { 0 .................................. (CF0 > 0) NPVn ... (Andre enn dem over) n– NPVn+1 – NPVn n NPVn = Σ k= 0 CFk (1 + i)k n: minste positive heltall som oppfyller vilkårene NPVn < 0, NPVn+1 > 0 eller 0 Trykk 3(CASH) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for kontantstrøm. 3(CASH) I% ........ rentefot Csh ....... liste som brukes for kontantstrømdata Hvis du ennå ikke har skrevet data inn i en liste, trykker du 5('LIST) og skriver data inn i en liste.
5. Amortisering Denne kalkulatoren kan brukes til å beregne hovedstol- og rentedelen av en månedlig termin, den gjenstående hovedstolen og størrelsen på tilbakebetalt hovedstol og rente til enhver tid. u Formel a 1 innbetaling c b 1 ............ PM1 ................... PM2 .......... Siste Antall innbetalinger a: rentedelen av terminen PM1 (INT) b: hovedstoldelen av terminen PM1 (PRN) c: hovedstolsaldo etter terminen PM2 (BAL) e 1 innbetaling d 1............. PM1................ PM2 .............
• «End» er valgt for Payment-innstillingen på Setup-skjermbildet: BAL0 = PV • «Begin» er valgt for Payment-innstillingen på Setup-skjermbildet: INT1 = 0 og PRN1 = PMT u Omregning mellom nominell og effektiv rente Den nominelle renten (I%-verdi innskrevet av bruker) regnes om til effektiv rente (I%' ) for nedbetalingslån der antallet terminer per år er forskjellig fra antallet beregningsperioder for rentes rente.
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsvarende beregning. • {BAL} … {hovedstolsaldo etter termin PM2} • {INT} … {rentedelen av termin PM1} • {PRN} … {hovedstoldelen av termin PM1} • {ΣINT} … {renter totalt innbetalt fra termin PM1 til termin PM2} • {ΣPRN} … {hovedstol totalt innbetalt fra termin PM1 til termin PM2} • {COMPND} … {skjermbilde for rentes rente} • Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
6. Omregning av rentefot Fremgangsmåten i denne delen beskriver hvordan man regner om mellom nominell og effektiv rente. u Formel n APR/100 EFF = 1+ –1 × 100 n EFF APR = 1+ 100 1 n APR : EFF : n : nominell rente (%) effektiv rente (%) antall forrentninger –1 × n ×100 Trykk 5(CONVERT) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for omregning av rentefot. 5(CONVERT) n ........... antall forrentninger I% .........
7. Kostnad, salgspris, fortjenestemargin Kostnad, salgspris eller fortjenestemargin kan beregnes ved å skrive inn de andre to verdiene. u Formel CST = SEL 1– MRG 100 CST MRG 1– 100 CST ×100 MRG(%) = 1– SEL SEL = CST : kostnad SEL : salgspris MRG : fortjenestemargin Trykk 1(COST) fra Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde. 6(g)1(COST) Cst......... kostnad Sel ......... salgspris Mrg ........
8. Dag-/datoberegninger Du kan beregne antall dager mellom to datoer, eller du kan finne ut hvilken dato som kommer et angitt antall dager før eller etter en annen dato. Trykk 2(DAYS) i Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for dag-/datoberegning. 6(g)2(DAYS) d1 .......... dato 1 d2 .......... dato 2 D .......... antall dager Uthev først d1 eller d2 for å skrive inn en dato. Trykker du en talltast for å angi måned, vises et skjermbilde som vist ved siden av, på displayet.
• Beregninger for 360-dagersmodus I det følgende beskrives det hvordan beregninger behandles når Date Mode-elementet på Setup-skjermbildet er angitt til 360. • Hvis både d1 og d2 er den siste dagen i februar (dag 28 i et vanlig år, dag 29 i i et skuddår), behandles d2 som dag 30. • Hvis d1 er den siste dagen i februar, behandles d1 som dag 30. • Hvis d2 er dag 31 i en måned og d1 er dag 30 eller dag 31 i en måned, behandles d2 som dag 30. • Hvis d1 er dag 31 i en måned, behandles d1 som dag 30. 9.
u Årssiffermetoden (SYD) {Y–1} n (n +1) n' = n – 2 12 (n' heltalldel +1)(n' heltalldel + 2*n' brøkdel ) Z' = 2 n {Y–1} × (PV – FV ) SYD1 = Z 12 n'– j+2 )(PV – FV – SYD1) SYDj = ( ( j≠1) Z' n'– (n +1)+2 12–{Y–1} SYDn+1 = ( )(PV – FV – SYD1) × Z' 12 Z= ({Y–1}≠12) RDV1 = PV – FV – SYD1 SYDj : avskrivningskostnad for det j. året RDVj : gjenværende avskrivbar verdi på slutten av det j. året RDVj = RDVj –1 – SYDj u Saldoavskrivningsmetode (DB) DB1 = PV × DBj : avskrivningskostnad for det j.
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsvarende beregning. • {SL} … {Beregne avskrivning for året j ved hjelp av lineær avskrivningsmetode} • {FP} ... {FP} ....{Beregn avskrivningen for året j ved hjelp av fast prosentandel-metoden} {I%} .....
PRC : pris per $ 100 av nominell verdi CPN : obligasjonsrente (%) YLD : årlig avkastning (%) A : akkumulerte dager M : antall kupongbetalinger per år (1 = årlig, 2 = halvårlig) N : antall kupongbetalinger mellom avviklingsdato og forfallsdato RDV : innløsningspris eller innløsningskurs per $ 100 av nominell verdi D : antall dager i kupongperioden der betaling forekommer B : antall dager fra betalingsdato til neste kupongbetalingsdato = D − A INT : akkumulert rente CST : pris inkludert rente • For én eller f
d1 .......... kjøpsdato (måned, dato, år) d2 .......... innløsningsdato (måned, dato, år) RDV ...... innløsningspris per $ 100 av nominell verdi CPN ...... kupongrate PRC ...... pris per $ 100 av nominell verdi YLD ...... årlig avkastning • Tillatt beregningsintervall er 1. januar 1902 til 31. desember 2097. Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsvarende beregning.
• Hvert trykk på w mens MEMO-skjermbildet vises, beveger displayet for Kuponbetalingsdag (CPD) sekventielt fra innløsningsåret opptil innkjøpsåret. Dette gjelder bare når «Date Mode»-innstillingen på «Setup»-skjermbildet er «365». 11. Økonomiske beregninger ved hjelp av funksjoner Du kan bruke spesialfunksjoner i Run-Matrix-modus eller Program-modus for å utføre beregninger som er de samme som økonomiske beregninger i Financial-modus.
Kapittel 8 Programmering Viktig! Innskriving i Program-modus utføres alltid med lineær innskrivings-/utmatingsmodus. 1. Grunnleggende programmeringstrinn Kommandoer og beregninger utføres i rekkefølge. 1. Fra hovedmenyen, gå inn i Program-modus. Når du gjør det, vises en programliste på displayet. Valgt programområde (bruk f og c til å flytte) Filer er oppført alfabetisk etter navn. 2. Registrer et filnavn. 3. Angi programmet. 4. Kjør programmet.
1 m Program 2 3(NEW)j(O)I(C)/(T)v(A)w 3 !J(PRGM)4(?)aav(A)6(g)5(:) c*!x(')d*av(A)x6(g)6(g)5(^) !x(')c/d*av(A)Md JJ 4 1(EXE) eller w hw(Verdien av A) w S når A = 7 V når A = 7 ww baw w S når A = 10 V når A = 10 ww bfw w* 1 S når A = 15 V når A = 15 *1 Trykker du w mens programmets sluttresultat er på displayet, går du ut av programmet. • Du kan også kjøre et program mens du er i Run-Matrix-modus ved å taste inn: Prog "" w.
u Når du registrerer et filnavn • {RUN}/{BASE} ... {generell beregning}/{tallbase} inndata til programmet •{ } ... {passordregistrering} • {SYMBOL} ... {symbolmeny} u Når du skriver inn et program —— 1(RUN) … standard • {TOP}/{BOTTOM} ... {topp}/{bunn} av programmet • {SEARCH} ... {søk} • {MENU} ... {modusmeny} • {STAT}/{MAT}/{LIST}/{GRAPH}/{DYNA}/{TABLE}/{RECURSION} ...{statistikk}/{matrise}/{liste}/{graf}/{dynamisk graf}/{tabell}/{rekursjon}-meny • {A⇔a} ...
u Når du skriver inn et program —— 2(BASE)* * Programmer som er skrevet inn etter at du har trykket 2(BASE), er merket med B til høyre for filnavnet. • {TOP}/{BOTTOM}/{SEARCH} • {MENU} • {d~o} ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} verdiangivelse • {LOGIC} ... {bit-operatorer} • {DISPLAY} ... omregning av vist verdi til {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} • {A⇔a}/{SYMBOL} • Når du trykker !J(PRGM), vises følgende program (PRGM) meny. • {Prog} ... {hente program} • {JUMP}/{?}/{^} • {RELATNL} ...
• Legg merke til at du ved å trykke J ikke viser hvor feilen er hvis programmet er passordbeskyttet. u Fjerne feil som forårsaker feil resultater Hvis programmet gir uventede resultater, må du kontrollere innholdet i programmet og gjøre de nødvendige endringene. 1(TOP) ........... Beveger markøren til toppen av programmet 2(BOTTOM) ... Beveger markøren til bunnen av programmet k Søke etter data inne i et program Eksempel Slik kan du søke etter bokstaven «A» inne i programmet kalt OCTA 1.
• Du kan ikke angi symbolet for ny linje (_) eller utdatakommandoen (^) for søkedata. • Så snart innholdet i programmet er på skjermen, kan du bruke markørtastene til å flytte markøren til et annet sted før du søker etter neste forekomst av dataene. Det blir bare søkt i den delen av programmet som begynner ved markørens posisjon, når du trykker w. • Når søket finner en forekomst av dataene, vil innskriving av tegn eller flytting av markøren føre til at søkeoperasjonen blir avbrutt.
k Søke etter en fil u Finne en fil ved hjelp av søking på første tegn Eksempel Bruke søking på første tegn for å hente frem programmet som heter OCTA 1. Mens programlisten er på displayet, trykker du 6(g)1(SEARCH) og skriver inn de første tegnene i filen du ønsker å finne. 6(g)1(SEARCH) j(O)I(C)/(T) 2. Trykk w for å søke. • Navnet som starter med tegnene du skrev inn, utheves.
u Regler for konvertering av programmer og tekstfiler Følgende regler gjelder for konvertering av programmer og tekstfiler. • Bestemte tegn i programnavnet blir automatisk erstattet, og resultatet tilordnes som filnavnet når du konverterer et program til en tekstfil. Hvis du konverterer fra en tekstfil til et program, blir programnavnet tilordnet ved konvertering i motsatt retning.
Viktig! Et program som er passordbeskyttet, kan ikke konverteres til en tekstfil. Hvis du vil konvertere en passordbeskyttet fil, må du først bruke fremgangsmåten under «Slik kan du fjerne passordbeskyttelsen fra et program» (side 8-10) for å fjerne passordbeskyttelsen, og deretter konvertere filen.
k Registrere et passord Når du skriver inn et program, kan du beskytte det med et passord som begrenser adgangen til programinnholdet til de som kjenner passordet. • Du trenger ikke skrive inn passordet for å kjøre et program. • Fremgangsmåten for innskriving av passord er identisk med måten du skriver inn filnavn på. u Slik kan du beskytte et program med et passord mens du oppretter det 1. Mens programlisten vises på displayet, trykker du 3(NEW) og skriver inn filnavnet på den nye programfilen. 2.
k Hente et passordbeskyttet program 1. I programlisten bruker du f og c til å flytte uthevingen til navnet på programmet du ønsker å hente. 2. Trykk 2(EDIT). 3. Skriv inn passordet og trykk w for å hente programmet. • Skriver du inn feil passord når du henter fram et passordbeskyttet program, fører det til at meldingen «Mismatch» vises. 5. Kommandoreferanse k Kommandoindeks Break....................................................8-15 RclCapt ................................................
Dette er konvensjonene som brukes i denne delen når de forskjellige kommandoene beskrives. {Klammeparenteser} .... Klammeparenteser brukes til å omslutte et antall elementer der ett av dem må velges når en kommando brukes. Skriv ikke inn klammeparentesene når kommandoen skrives inn. [Hakeparenteser] ......... Hakeparenteser brukes til å omslutte elementer som er valgfrie. Skriv ikke inn hakeparentesene når kommandoen skrives inn. Numeriske uttrykk ........
: (Flerleddet kommando) Funksjon: Forbinder to setninger for sekvensiell kjøring uten stopp. Beskrivelse: • Til forskjell fra utdatakommandoen (^) blir setninger som er forbundet i en flerleddet kommando, utført uten stopp. • Den flerleddede kommandoen kan brukes til å koble to beregningsuttrykk eller to kommandoer. • Du kan også bruke linjeskift, som er angitt med _, i stedet for den flerleddede kommandoen. _ (Linjeskift) Funksjon: Forbinder to setninger for sekvensiell kjøring uten stopp.
Parametere: betingelse, numerisk uttrykk Beskrivelse: (1) If ~ Then ~ IfEnd • Når betingelsen er sann, fortsetter kjøringen med Then-setningen, og fortsetter deretter med setningen som følger etter IfEnd. • Når betingelsen er usann, hopper kjøringen til setningen som følger etter IfEnd. (2) If ~ Then ~ Else ~ IfEnd • Når betingelsen er sann, fortsetter kjøringen med Then-setningen, og hopper deretter til setningen som følger etter IfEnd.
Parametere: uttrykk Beskrivelse: • Denne kommandoen gjentar kommandoene inne i løkken så lenge betingelsen er sann (ikke null). Når betingelsen blir usann (0), går kjøringen videre fra setningen som følger etter LpWhile-setningen. • Siden betingelsen kommer etter LpWhile-setningen, blir betingelsen testet (kontrollert) etter at alle kommandoene inne i løkken er utført. While~WhileEnd Funksjon: Denne kommandoen gjentar spesifikke kommandoer så lenge betingelsen er sann (ikke null).
Prog Funksjon: Denne kommandoen angir kjøring av et annet program som en subrutine. I RunMatrix-modus vil denne kommandoen starte et nytt program. Syntaks: Prog "filnavn" Eksempel: Prog "ABC" Beskrivelse: • Selv om denne kommandoen befinner seg inne i en løkke, avbrytes løkken umiddelbart, og subrutinen startes. • Denne kommandoen kan brukes så mange ganger som det er nødvendig inne i en hovedrutine for å kalle opp uavhengige subrutiner til å utføre angitte oppgaver.
Stop Funksjon: Denne kommandoen avslutter kjøringen av et program. Syntaks: Stop Beskrivelse: • Denne kommandoen avslutter kjøringen av programmet. • Kjøring av denne kommandoen inne i en løkke avslutter programkjøringen uten at det blir generert noen feil. k Hoppekommandoer (JUMP) Dsz (tellehopp) Funksjon: Denne kommandoen er et tellehopp som reduserer verdien av en kontrollvariabel med 1, og deretter hopper hvis nåverdien av variabelen er null.
Isz (tellehopp) Funksjon: Denne kommandoen er et tellehopp som øker verdien av kontrollvariabelen med 1, og deretter hopper hvis nåverdien av variablen er null. Syntaks: Variabelverdi ≠ 0 _ Isz : : ^ Variabelverdi = 0 Parametere: Variabelnavn: A til Z, r, θ [Eksempel] Isz A: Øker verdien som er tilordnet variabel A, med 1. Beskrivelse: Denne kommandoen øker verdien av en kontrollvariabel med 1 og tester (kontrollerer) den.
Menu Funksjon: Starter en grenmeny i et program. Syntaks: Menu "", "", , "", , ... , "", Parametere: verdi (0 til 9), variabel (A til Z, r, θ) Beskrivelse: • Hver av delene «», er et grensett, og hele grensettet må inkluderes. • Fra to til ni grensett må inkluderes.
ClrMat Funksjon: Denne kommandoen sletter matrisedata. Syntaks: ClrMat ClrMat Parametere: matrisenavn: A til Z, Ans Beskrivelse: Denne kommandoen sletter data på matrisen som er angitt med «matrisenavn». Alle matrisedata slettes hvis ingen ting er angitt for «matrisenavn». ClrText Funksjon: Denne kommandoen tømmer tekstskjermen. Syntaks: ClrText Beskrivelse: Denne kommandoen tømmer tekst fra skjermen under programkjøring. ClrVct Funksjon: Denne kommandoen sletter vektordata.
DrawGraph Ingen parametere Funksjon: Denne kommandoen tegner en graf. Beskrivelse: Denne kommandoen tegner en graf i samsvar med betingelser definert i programmet. DrawR-Con, DrawR-Plt Ingen parametere Funksjon: Disse kommandoene tegner grafer for rekursjonsuttrykk, med an (bn eller cn) som vertikal akse og n som horisontal akse.
PlotPhase Funksjon: Tegner graf for et faseplott basert på numeriske sekvenser som er i samsvar med x-aksen og y-aksen. Syntaks: PlotPhase , Beskrivelse: • Bare følgende kommandoer kan skrives inn for hvert argument for å angi rekursjonstabellen.
Locate Funksjon: Denne kommandoen viser alfanumeriske tegn på et bestemt sted på tekstskjermbildet.
Receive( / Send( Funksjon: Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet. Syntaks: Receive() / Send() Beskrivelse: • Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet. • Følgende typer data kan mottas (sendes) med denne kommandoen.
k Strenger En streng er en serie tegn inne i doble anførselstegn. I et program brukes strenger til å angi vist tekst. En streng som er laget av tall (som "123") eller et uttrykk (som "x–1"), kan ikke behandles som en beregning. For å vise en streng på et angitt sted på skjermen, bruker du Locate-kommandoen (side 8-23). • For å inkludere doble anførselstegn (") eller en skråstrek (\) i en streng, skal du sette en skråstrek (\) foran de doble anførselstegnene (") eller skråstreken (\).
Strlnv( Funksjon: Inverterer sekvensen i en streng. Syntaks: StrInv(""[)] StrJoin( Funksjon: Forener «» og «». Syntaks: StrJoin("", ""[)] Merk: Det samme resultatet kan også oppnås ved å bruke «+»-kommandoen (side 8-27). StrLeft( Funksjon: Kopierer en streng opptil det n. tegnet fra venstre. Syntaks: StrLeft("", n[)] (0 < n < 9999, n er et naturlig tall) StrLen( Funksjon: Returnerer lengden på en streng (antall tegn).
StrRotate( Funksjon: Roterer venstre del og høyre del av en streng på det n. tegnet. Syntaks: StrRotate("", [,n)] (–9999 < n < 9999, n er et heltall) Beskrivelse: Rotasjonen går til venstre når «n» er positiv og til høyre når «n» er negativ. Hvis «n» utelates, brukes en standardverdi på +1. Eksempel: StrRotate("abcde", 2) ........ Returnerer strengen «cdeab». StrShift( Funksjon: Flytter en streng n tegn til venstre eller høyre.
6. Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer k Bruke fargekommandoer i et program Med fargekommandoer kan du angi farger på linjer, tekst og andre visningselementer på skjermen. Følgende fargekommandoer støttes: RUN-modus: Black, Blue, Red, Magenta, Green, Cyan, Yellow, ColorAuto, ColorClr BASE-modus: Black, Blue, Red, Magenta, Green, Cyan, Yellow • Fargekommandoer angis med dialogboksen nedenfor, som dukker opp når du trykker !f(FORMAT)b(Color Command) (!f(FORMAT) i et program i BASE-modus).
- Følgende kommandoer kan også brukes sammen med fargekommandoer. Se sidetallene i parentes for mer informasjon. "" («Tekstvisning», side 8-30), Locate (side 8-23), SetG-Color (side 8-32), Plot/LineColor (side 8-32) • Fargekommandoer kan også brukes når du tegner grafer med funksjoner i Graph-modus eller Statistics-modus i et program. For detaljer, se «Bruke graffunksjoner i et program» (side 8-32) og «Bruke statistiske beregninger og grafer i et program» (side 8-35).
k Tekstvisning Du kan ta med tekst i et program ved ganske enkelt å sette teksten mellom doble anførselstegn. Slik tekst vises på displayet under programkjøring, og det betyr at du kan legge til merker for å skrive inn spørsmål og resultater. Program Visning "CASIO" CASIO ?→X ? "X =" ? → X X=? • Eksemplet under viser hvordan du angir visningsfarge for en tekststreng ved å sette inn en fargekommando før strengen i programmet.
Kjøring av dette programmet gir følgende resultat. u Slik beregner du en skalarmultiplikasjon (`Row) Eksempel 2 Slik beregner du produktet på rad 2 av matrisen i eksempel 1 og skalar 4 Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet.
k Bruke graffunksjoner i et program Du kan bruke graffunksjoner i et program for å tegne komplekse grafer og legge grafer over hverandre. Her vises forskjellige typer syntaks som du trenger når du programmerer med graffunksjoner. • V-Window View Window –5, 5, 1, –5, 5, 1_ • Graffunksjon-inndata Y = Type_ ....................Angir graftype. "X2 – 3" → Y1*1_ • Graffarge SetG-Color Green, 1_ • Graftegningsoperasjon DrawGraph *1 Skriv inn denne Y1 med J4(GRAPH)1(Y)b(vist som ).
SketchThick SketchBroken SketchDot SketchNormal SketchThin Tangent , Normal , Inverse Line ..................
k Bruke tabell- og graffunksjoner i et program Tabell- og graffunksjoner i et program kan generere numeriske tabeller og utføre grafiske operasjoner. Her vises forskjellige typer syntaks som du trenger når du programmerer med tabell- og graffunksjoner. • Innstilling av verdiområde for tabell.
k Bruke listesorteringsfunksjoner i et program Med disse funksjonene kan du sortere data i lister i stigende eller synkende rekkefølge.
Når «MedBox» er angitt som Graph Type: • På/Av-innstilling for avvikende verdier • Innstilling for boksfarge (én av sju farger*) • Innstilling for værhårfarge (én av sju farger*) • Innstilling for avvikende verdier (én av sju farger*) • Innstilling for boksfyllfarge (én av sju farger* eller ColorAuto) • Innstilling for fargelegging i boks (ColorNormal, ColorLighter) Når «Bar» er angitt som Graph Type: • Første data for søylediagram (listenavn) • Andre og tredje data for søylediagram (listenavn) • Søylediagr
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for en regresjonsgraf. S-Gph1 DrawOn, Linear, List 1, List 2, List 3, Blue Samme format kan brukes for følgende typer grafer ved ganske enkelt å erstatte «Linear» i spesifikasjonen ovenfor med den aktuelle graftypen. Lineær regresjon............. Linear Logaritmisk regresjon........... Log Med-Med......................... Med-Med Eksponentiell regresjon........ ExpReg(a·eˆbx) ExpReg(a·bˆx) Kvadratisk regresjon ....... Quad Kubisk regresjon ........
k Bruke distribusjonsgrafer i et program Spesialkommandoer brukes til å tegne distribusjonsgrafer i et program. • Slik tegner du en normal, kumulativ distribusjonsgraf DrawDistNorm , [,σ, ] Populasjonens gjennomsnitt *1 Populasjonens standardavvik *1 Dataenes øvre grense Dataenes nedre grense *1 Dette kan utelates. Hvis du utelater disse elementene, utføres beregningen ved hjelp av = 1 og = 0.
• Slik tegner du en 2 kumulativ distribusjonsgraf DrawDistChi , , Frihetsgrad Dataenes øvre grense Dataenes nedre grense p= ∫ Upper Lower df 1 df Γ 2 × 1 2 2 df × x 2 –1 × e – x 2 dx • Hvis du kjører DrawDistChi, utføres beregningen ovenfor i henhold til de angitte betingelsene, og grafen tegnes. Nå blir Lower < x < Upper-regionen på grafen fylt ut. • Samtidig tilordnes beregningsresultatet variablene p og Ans.
k Utfører statistiske beregninger i et program • Statistiske beregninger med én variabel 1-Variable List1, List 2 Frekvensdata (Frequency) x-aksedata (XList) • Statistiske beregninger med parvise variabler 2-Variable List 1, List 2, List 3 Frekvensdata (Frequency) y-aksedata (YList) x-aksedata (XList) • Statistisk regresjonsberegning LinearReg(ax+b) List 1, List 2, List 3 Beregnings type* Frekvensdata (Frequency) y-aksedata (YList) x-aksedata (XList) * Alle de følgende kan angis som beregningstype.
• Statistisk beregning med logistikkregresjon LogisticReg List 1, List 2 y-aksedata (YList) x-aksedata (XList) k Utføre distribusjonsberegninger i et program • Følgende verdier skiftes ut når hvilke som helst av argumentene i hakeparentes ([ ]) utelates. σ=1, =0, tail=L (Left) • For beregningsformelen til hver sannsynlighetstetthetsfunksjon, se «Statistisk formel» (side 6-69). • Normaldistribusjon NormPD(: Returnerer normal sannsynlighetstetthet (p-verdi) for de angitte dataene.
• Student- t-distribusjon tPD(: Returnerer Student-tsannsynlighetstetthet (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: tPD(x, df [)] • En enkeltverdi eller en liste kan angis for x. Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans (ListAns når x er en liste). tCD(: Returnerer Student-t kumulativ distribusjon (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: tCD(Lower,Upper,df [)] • Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper.
• F distribusjon FPD(: Returnerer F sannsynlighetstetthet (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: FPD(x,ndf,ddf [)] • En enkeltverdi eller en liste kan angis for x. Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans (ListAns når x er en liste). FCD(: Returnerer F kumulativ distribusjon (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: FCD(Lower,Upper,ndf,ddf [)] • Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat p tilordnes variablene p og Ans (ListAns når Lower og Upper er lister).
• Poisson-distribusjon PoissonPD(: Returnerer Poisson-sannsynlighet (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: PoissonPD(x, [)] • En enkeltverdi eller en liste kan angis for x. Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans (ListAns når x er en liste). PoissonCD(: Returnerer Poisson kumulativ distribusjon (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: PoissonCD([Lower,] Upper, [)] • Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat p tilordnes variablene p og Ans (eller ListAns).
• Hypergeometrisk distribusjon HypergeoPD(: Returnerer den hypergeometriske sannsynligheten (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: HypergeoPD(x, n, M, N[)] • En enkeltverdi eller en liste kan angis for x. Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans (ListAns når x er en liste). HypergeoCD(: Returnerer den hypergeometriske kumulative distribusjonen (p-verdi) for de angitte dataene. Syntaks: HypergeoCD([Lower,] Upper, n, M, N[)] • Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper.
TwoSampleZTest: Utfører 2-Utvalg Z-testberegning. Syntaks: TwoSampleZTest " 1 condition", σ1, σ2, o1, n1, o2, n2 Resultatverdier: z, p, o1, o2, n1, n2 tilordnes henholdsvis variablene z, p, o1, o2, n1, n2 og til ListAns-elementer 1 til og med 6. Syntaks: TwoSampleZTest " 1 condition", σ1, σ2, List1, List2[, Freq1 [, Freq2]] Resultatverdier: z, p, o1, o2, sx1, sx2, n1, n2 tilskrives henholdsvis variablene z, p, o1, o2, sx1, sx2, n1, n2 og ListAns-elementene 1 til og med 8.
• 2 Test ChiGOFTest: Utfører en chi-square egnethetstest. Syntaks: ChiGOFTest List1, List2, df, List3 List 1 er Observed liste, List 2 er Expected liste, og List 3 er CNTRBlisten. Resultatverdier: 2, p, df tilordnes henholdsvis variablene med de samme navnene og ListAns-elementene 1 til og med 3. CNTRB-listen lagres i List 3. ChiTest: Kjører en chi-square-test. Syntaks: ChiTest MatA, MatB (MatA er Observed -matrisen og MatB er Expected -matrisen.
Resultatverdier: Adf, Ass, Ams, AF, Ap, Bdf, Bss, Bms, BF, Bp, ABdf, ABss, ABms, ABF, ABp, ERRdf, ERRss, ERRms tilordnes henholdsvis variablene Adf, SSa, MSa, Fa, pa, Bdf, SSb, MSb, Fb, pb, ABdf, SSab, MSab, Fab, pab, Edf, SSe, MSe. Resultatverdiene tilordnes også MatAns, som vist nedenfor.
• Rentes rente Merk: • P/Y og C/Y kan utelates for alle beregninger av rentes rente. Når de utelates, utføres beregninger ved hjelp av P/Y=12 og C/Y=12. • Hvis du utfører en beregning som bruker en funksjon for rentes rente, (Cmpd_n(, Cmpd_I%(, Cmpd_PV(, Cmpd_PMT(, Cmpd_FV(), vil argument(ene) du skriver inn, og beregningsresultatene, lagres i programmets variabler (n, I%, PV, osv.).
Amt_ΣINT: Returnerer total hovedstol og rente betalt fra betaling PM1 til PM2. Syntaks: Amt_ΣINT(PM1, PM2, I%, PV, PMT, P/Y, C/Y) Amt_ΣPRN: Returnerer total hovedstol betalt fra betaling PM1 til PM2. Syntaks: Amt_ΣPRN(PM1, PM2, I%, PV, PMT, P/Y, C/Y) • Omregning av rentefot Cnvt_EFF: Returnerer rentefoten omregnet fra nominell rentefot til effektiv rentefot. Syntaks: Cnvt_EFF(n, I%) Cnvt_APR: Returnerer rentefoten omregnet fra effektiv rentefot til nominell rentefot.
7.
RANGE Σa n+2 Σb n Σb n+1 Σb n+2 Σc n Σc n+1 Σc n+2 a0 a1 GRHCLR Σ a n+2 Σb n Σb n+1 Σb n+2 Σc n Σc n+1 Σc n+2 Sel_a 0 Sel_a 1 SetG-Color_ STAT FMax Σ( logab Int÷ Rmdr Simp x̂ ŷ DIST StdDev Var K tast Nivå 1 LIST MAT/VCT COMPLEX CALC Nivå 2 Nivå 3 Kommando List Lst→Mat Dim Fill( Seq Min Max Mean Med Augment Sum Prod Cuml % ΔList Mat Mat→Lst Det Trn Augment Identity Dim Fill( Ref Rref Vct DotP( CrossP( Angle( UnitV( Norm( i Abs Arg Conjg ReP ImP 'r∠θ 'a+bi Solve List_ List→Mat( Dim_ Fill( Seq(
TMPR VELOCITY MASS FORCE PRESSURE ENERGY POWER s min h day week yr s-yr t-yr °C K °F °R m/s km/h knot ft/s mile/h u mg g kg mton oz lb slug ton(short) ton(long) N lbf tonf dyne kgf Pa kPa mmH 2O mmHg atm inH 2O inHg lbf/in² bar kgf/cm² eV J calth cal15 calIT kcalth kcal15 kcalIT I-atm kW• h ft• lbf Btu erg kgf• m W calth /s hp ft• lbf/s [s] [min] [h] [day] [week] [yr] [s-yr] [t-yr] [°C] [K] [°F] [°R] [m/s] [km/h] [knot] [ft/s] [mile/h] [u] [mg] [g] [kg] [mton] [oz] [lb] [slug] [ton(short)] [ton(long
CASH AMORTZN CONVERT COST DAYS BOND I% PV PMT FV NPV IRR PBP NFV BAL INT PRN ΣINT ΣPRN EFF APR Cost Sell Margin PRD PRC YLD Cmpd_I%( Cmpd_PV( Cmpd_PMT( Cmpd_FV( Cash_NPV( Cash_IRR( Cash_PBP( Cash_NFV( Amt_BAL( Amt_INT( Amt_PRN( Amt_ΣINT( Amt_ΣPRN( Cnvt_EFF( Cnvt_APR( Cost( Sell( Margin( Days_Prd( Bond_PRC( Bond_YLD( GRAPH PTS J tast Nivå 1 V-WIN Nivå 2 X Y T,θ R-X R-Y R-T, θ FACTOR STAT Xfct Yfct X Y Nivå 3 min max scale dot min max scale min max pitch min max scale dot min max scale min m
a2 b0 b1 b2 c0 c1 c2 a nStart b nStart c nStart EQUATION FINANCE Result SimRes SimCoef PlyRes PlyCoef n I% PV PMT FV P/Y C/Y Str a2 b0 b1 b2 c0 c1 c2 a n Start b n Start c n Start R_Result Sim_Result Sim_Coef Ply_Result Ply_Coef n I% PV PMT FV P/Y C/Y Str_ Nivå 1 CONTROL JUMP Nivå 2 If Then Else IfEnd For To Step Next While WEnd Do LpWhile Prog Return Break Stop Lbl Goto ⇒ Isz Dsz Menu ? ^ CLEAR DISPLAY Text Graph List Mat Vct Stat Graph Dyna Nivå 3 RECRTAB RELATNL I/O : STR !J(PRGM) tast C
ENG SKT/LIN EngOn EngOff Eng S-L-Normal S-L-Thick S-L-Broken S-L-Dot S-L-Thin G-Connect G-Plot DerivOn DerivOff BG-None BG-Pict_ *8 (se side 8-58) FuncOn FuncOff SimulOn SimulOff S-WindAuto S-WindMan File_ LocusOn LocusOff VarRange VarList_ Σ dispOn ΣdispOff Resid-None Resid-List_ Real a+bi r∠θ d/c ab/c Y=DrawSpeedNorm Y=DrawSpeedHigh DateMode365 DateMode360 PmtBgn PmtEnd PeriodsAnnual PeriodsSemi IneqTypeIntsect IneqTypeUnion SimplfyAuto SimplfyMan Q1Q3TypeStd Q1Q3TypeOnData Plot/Line-Color_ On Off Eng
BASE Program Nivå 3 4(MENU) tast Nivå 1 d~o LOGIC DISPLAY Nivå 2 Nivå 3 Kommando d h b o Neg_ Not_ and or xor xnor 'Dec 'Hex 'Bin 'Oct d h b o Neg Not and or xor xnor 'Dec 'Hex 'Bin 'Oct !J(PRGM) tast Nivå 1 Prog JUMP Nivå 2 Nivå 3 Exp *2 MARK STICK %DATA None COLOR LINK *3 X *4 EXP *5 NORM Kommando Prog_ Lbl_ Goto_ ⇒ Isz_ Dsz_ Menu_ ? ^ = ≠ > < ≥ ≤ : Lbl Goto ⇒ Isz Dsz Menu ? ^ RELATNL *1 = ≠ > < ≥ ≤ : t CHI F BINOMIAL POISSON GEO !m(SET UP) tast Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 HY
*7 Metriske konverteringskommandoer (kommandoer inkludert i K6(g) 1(CONVERT)) støttes bare hvis systemtillegget for metrisk konvertering er installert. *8 Hvis du velger «OPEN», vil det vises en dialogboks for å angi en bildefil. Adressen til lagringsminnet (mappenavn og filnavn) for det angitte bildet vil bli skrevet inn. For eksempel: "Pict\Pict01.g3p".
8. CASIO-kalkulator med vitenskapelige funksjoner Spesialkommandoer ⇔ Tekstkonverteringstabell Tabellen nedenfor viser spesielle tekststrenger som tilsvarer kommandoer ved konvertering mellom programmer og tekstfiler. For flere detaljer om operasjoner for å konvertere mellom programmer og tekstfiler, se «Konvertere programmer og tekstfiler» (side 8-7).
* « » i de følgende tabellene indikerer et mellomrom.
Kommando e^ Tekst Kommando e^ Tekst Kommando Intg Intg Det Tekst Det Int Int ∑xy Sigmaxy Arg Arg Not Not Plot Plot Conjg Conjg ^ ^ Line Line ReP ReP × ½ Lbl Lbl ImP ImP or or Fix Fix d/dx( d/dx( ! ! Sci Sci d /dx ( d^2/dx^2( r rad Dsz Dsz Solve( Solve( minY minY Isz Isz Σ( Sigma( minX minX Factor Factor FMin( FMin( n Statn ViewWindow ViewWindow FMax( FMax( sinh−1 sinh^−1 Goto Goto Seq( Seq( cosh
Kommando Tekst Kommando Kommando Tekst r Graphr Not Not Xt GraphXt Xor Xor Yt GraphYt Σan+ Sigmaan+1 X GraphX List2 Σbn+ 1 Sigmabn+1 SSb SSb List3 Σcn+1 Sigmacn+1 SSab SSab List4 List4 Σan+2 Sigmaan+2 MSb MSb List5 List5 Σbn+ Sigmabn+2 MSab MSab List6 List6 Σcn+ Sigmacn+2 [ns] [ns] Financial PV PMT Financial PMT FV Financial FV List1 List1 List2 List3 Or Tekst Or PV 1 2 2 Q1 Q1 Int÷ Int/ [ s] [micros] Q3 Q3 Rmdr Rmdr [
Kommando Tekst Kommando [mm] [mm] [cm] [m] Tekst Kommando Tekst [cal15] [cal15] Logistic Logistic [cm] [kcal15] [kcal15] LogisticReg LogisticReg [m] [kcalth] [kcalth] Pie Pie [km] [km] [kcalIT] [kcalIT] Bar Bar [Mil] [Mil] If If DotG DotG [in] [in] Then Then 1-Variable 1-Variable [ft] [ft] Else Else 2-Variable 2-Variable [yd] [yd] IfEnd IfEnd [fath] [fath] For For [rd] [rd] To To QuadReg QuadReg [mile] [mile] Step Step
Kommando Kommando Tekst Tekst Kommando Tekst BG-None BG-None File6 File6 BG-Pict BG-Pict Y=DrawSpeedNorm Y=DrawSpeedNorm ClrMat ClrMat GridOff GridOff Y=DrawSpeedHigh Y=DrawSpeedHigh ZoomAuto ZoomAuto GridLine GridLine FuncOn FuncOn Xdot Xdot GridOn GridOn SimulOn SimulOn RightXdot R-Xdot Exp(a·b^x) Exp(a^bx) AxesOn AxesOn DrawDistNorm DrawDistNorm CoordOn DrawDistT DrawDistT LabelOn DrawDistChi DrawDistChi DrawDistF DrawDistF D Var D Var Coord
Kommando Tekst Kommando Tekst InvTCD( Days_Prd( Days_Prd( ChiPD( ChiPD( OneSampleZTest OneSampleZTest ChiCD( ChiCD( TwoSampleZTest TwoSampleZTest InvChiCD( InvChiCD( OnePropZTest OnePropZTest FPD( FPD( TwoPropZTest TwoPropZTest FCD( FCD( OneSampleTTest OneSampleTTest InvFCD( InvFCD( TwoSampleTTest TwoSampleTTest BinomialPD( BinomialPD( LinRegTTest LinRegTTest BinomialCD( BinomialCD( ChiGOFTest ChiGOFTest InvBinomialCD( InvBinomialCD( ChiTest ChiTest
9. Programbibliotek • Kontroller hvor mange byte med ubrukt minne som er igjen, før du prøver å programmere noe. Programnavn Primtallfaktorisering Beskrivelse Dette programmet godtar innskriving av naturlig tall A, og deler det med B (2, 3, 5, 7....) for å finne primtallfaktorene til A. • Hvis en delingsoperasjon ikke produserer en rest, tilordnes resultatet av operasjonen A. • Fremgangsmåten over gjentas inntil B > A.
Programnavn Ellipse Beskrivelse Dette programmet viser en talltabell med følgende verdier basert på inndata om brennpunkter på en ellipse, summen av avstanden mellom geometriske steder og brennpunkter, og med pitch (trinnstørrelse) X.
Kapittel 9 Regneark Regnearkprogrammet gir deg kraftige regnearkfunksjoner som du kan ta med deg overalt. Alle operasjonene i dette avsnittet utføres i Spreadsheet-modus. Obs! En Memory ERROR kan oppstå i løpet av bruk av Spreadsheet-modus, hvis hovedminnekapasiteten er lav. Hvis dette skjer, slett innmatingsdata eller Memory-modus data for å kunne øke tilgjengelig ledig plass. 1. Grunnleggende informasjon om regneark og funksjonsmenyen Velg Spreadsheet på hovedmenyen for å vise et regnearkskjermbilde.
Begrensninger for bruk av regnearkstrenger i eActivity-modus Hovedminnets datalagringskapasitet er omtrent 60 kB. Omtrent halvparten av dette (litt mindre enn 30 kB) er maksimal mengde datalagring som er tilgjengelig i eActivity-modusen. Omtrent halvparten av eActivity-modusens lagringsmidde (litt mindre enn 15 kB) er maksimal tillatt regnearkfilstørrelse i eActivity-modusen.
Funksjonsmeny for datainnskriving • {GRAB} ... Går til GRAB-modus for å skrive inn et cellereferansenavn. • {$} … Skriver inn kommandoen for absolutte referanser ($) i en celle. • {:} … Skriver inn kommandoen for spesifikasjon av celleområde (:). • {If} ... Skriver inn CellIf( -kommandoen. • {CELL} ... Viser en undermeny for å skrive inn følgende kommandoer. • CellMin(, CellMax(, CellMean(, CellMedian(, CellSum(, CellProd( • {RELATNL} ... Viser en undermeny for å skrive inn følgende relasjonsoperatorer.
u Slette en fil 1. Trykk 1(FILE)2(OPEN). 2. Bruk f og c i fillisten som vises, til å velge filen du ønsker å slette, og trykk deretter 1(DELETE). 3. Dette gjør at en bekreftelsesmelding vises. Trykk 1(Yes) for å slette filen, eller 6(No) for å avbryte uten å slette noe. 4. Trykk J for å gå fra fillisten og tilbake til regnearket. • Hvis du sletter den åpne filen, blir en ny fil med navnet «SHEET» automatisk opprettet, og regnearket for den blir vist.
2. Trykk 1(FILE)5(CSV)2(SAVE • AS). • Skjermbildet for valg av mapper vises. 3. Velg mappen du vil lagre CSV-filen i. • Hvis du vil lagre CSV-filen i rotkatalogen, uthev «ROOT». • Hvis du vil lagre CSV-filen i en mappe, bruk f og c for å utheve den ønskede mappen og trykk deretter på 1(OPEN). 4. Trykk 1(SAVE • AS). 5. Skriv inn opptil åtte tegn for filnavnet, og trykk deretter w.
k Bruke cellepekeren Cellepekeren viser hvilken celle som er valgt på et regneark. Den markerte cellen er den som er valgt av cellepekeren. Cellepeker Redigeringsrute Når en enkeltcelle er valgt av cellepekeren, vises innholdet i den cellen i redigeringsruten. Du kan redigere innholdet i cellen i redigeringsruten. Når flere celler velges med cellepekeren, vises det valgte området i redigeringsruten. I så fall kan du kopiere, slette eller utføre andre celleoperasjoner på hele det valgte celleområdet.
u Bruke JUMP-kommandoen til å flytte cellepekeren For å flytte cellepekeren til: gjør du følgende: En bestemt celle 1. Trykk 2(EDIT)4(JUMP)1(GO). 2. Skriv inn navnet på cellen (A1 til Z999) du vil hoppe til, i dialogboksen som vises. 3. Trykk w. Rad 1 i gjeldende kolonne Trykk 2(EDIT)4(JUMP)2(TOP↑). Kolonne A i gjeldende rad Trykk 2(EDIT)4(JUMP)3(TOP←). Siste linje i gjeldende kolonne Trykk 2(EDIT)4(JUMP)4(BTM↓). Kolonne Z i gjeldende rad Trykk 2(EDIT)4(JUMP)5(BTM→).
k Grunnleggende om innskriving av data (konstanter, tekst, formel) La oss først se på noen grunnleggende fremgangsmåter som gjelder uansett hvilken type data du skriver inn. u Slik overskriver du data i en celle med nye data 1. Flytt cellepekeren til den cellen du skal skrive data inn i. • Hvis cellen du velger, allerede inneholder data, vil følgende trinn skrive over de eksisterende dataene med de nye som skrives inn. 2. Bruk tastene på kalkulatoren til å skrive inn data.
k Skrive inn en konstant (verdi, beregningsresultat, tallrekke) i en celle En konstant er noe som har en fast verdi så snart du fullfører verdien. En konstant kan enten være en numerisk verdi eller en beregningsformel (som 7+3, sin30, A1×2 osv.) som ikke har et likhetstegn (=) foran. Hvis du for eksempel skriver inn sdaw, vil verdien 0,5 (beregningsresultatet) bli vist i cellen (når Deg er valgt som enhet for Angle). u Slik skriver du automatisk inn en tallrekke basert på et funksjonsuttrykk 1.
Data 1st Cell Beskrivelse Skriv inn referansenavnet (A1, B2 osv.) på cellen der du vil at den første verdien i tallrekken skal skrives. Bare angi en celle her hvis startcellen er en annen enn den du anga i trinn 1 i denne fremgangsmåten. Eksempel: al(B)bw (B1) • Hver gang du trykker w etter å ha skrevet inn data for et innstillingselement, vil uthevingen flytte til neste innstillingselement. Du kan også bruke f og c til å flytte uthevingen opp og ned etter behov.
u Eksempel på innskriving av formel A 1 B PRICE C QUANTITY TOTAL 2 35 15 525 3 52 15 780 4 78 20 1560 Fremgangsmåte 1. Skriv inn teksten for linje 1 og de aktuelle verdiene i celle A2 til og med B4. 2. Flytt pekeren til celle C2 og skriv inn formelen for A2 × B2. !.(=)av(A)c*al(B)cw 3. Kopier formelen i celle C2 og kopier den til celle C3 og C4. Flytt cellepekeren til celle C2 og utfør følgende operasjon.
u Slik skriver du inn et cellereferansenavn med GRAB-kommandoen Flytt cellepekeren til celle B1 og utfør følgende operasjon. !.(=)1(GRAB)d1(SET)+fw • Kommandoene 2(GO) til 6(BTM→) på undermenyen som vises når du trykker 1(GRAB), er identisk med kommandoene 1(GO) til 5(BTM→) på undermenyen for JUMP-kommandoen. Se «Bruke JUMP-kommandoen til å flytte cellepekeren» på side 9-7 angående disse kommandoene. k Relative og absolutte cellereferansenavn Det er to typer cellereferansenavn: relative og absolutte.
k Angi celleformatering For hver celle kan du angi tekstfarge, cellefarge og lysstyrke på cellefarge (Normal eller Lighter). u Slik angir du celleformatering 1. Velg celleområdet som du vil angi formatering for. 2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen FORMAT. 3. Konfigurer dialogboksen ovenfor med følgende innstillinger. For å angi dette: gjør du dette: Angi tekstfarge Trykk b(Char Color) og bruk tastene b til og med i for å angi ønsket farge.
k Kopiere og lime inn celleinnhold Du kan kopiere innholdet i én eller flere celler og lime dem inn et annet sted. Når du utfører kopieringsoperasjonen, kan du kopiere innholdet til flere steder hvis du ønsker det. u Kopiere og lime inn regnearkdata 1. Velg cellen(e) du ønsker å kopiere. • Se «Slik velger du celler» (side 9-6) for mer informasjon. 2. Trykk 2(EDIT)2(COPY). • Dette vil sette de valgte dataene i standby-modus for lim inn, noe som indikeres ved at 1-menyelementet endres til (PASTE).
Når du klipper ut og limer inn et celleområde, blir referansenavn som påvirker forhold innenfor området, endret tilsvarende når området limes inn, for å opprettholde det riktige forholdet, uansett om de er relative eller absolutte referansenavn. → Klipper ut området B1:C1 med celler, som inkluderer formelen =B1+5, og limer inn i B2:C2. Formelen som limes inn i C2, endres til =B2+5 for å opprettholde forholdet til cellen til venstre, som også var del av området som ble limt inn.
k Skrive inn samme formel i et celleområde Bruk Fill-kommandoen når du skal skrive inn samme formel i et angitt celleområde. Reglene for relative og absolutte cellenavnreferanser er de samme som for kopier og lim inn. Når du for eksempel må skrive inn samme formel i cellene B1, B2 og B3, lar Fill-kommandoen deg gjøre dette ved å skrive inn formelen én gang i celle B1. Vær oppmerksom på følgende om hvordan Fill-kommandoen håndterer cellenavnreferanser i dette tilfellet.
k Sortere konstantdata Det er bare konstantdata som kan sorteres. Du kan velge flere kolonner innenfor en enkeltlinje eller flere linjer innenfor en enkeltkolonne for sortering. u Slik sorterer du konstantdata 1. Velg et område med kolonneceller i en enkeltrad eller et område med radceller i en enkeltkolonne. • Se «Slik velger du et celleområde» (side 9-7). • En Syntax ERROR-melding blir vist hvis noen av cellene i området du velger, inneholder andre data enn konstantdata. 2.
u Slik setter du inn en rad eller kolonne med tomme celler 1. Utfør én av følgende operasjoner for å angi plasseringen av innsettingen og antall rader eller kolonner som skal settes inn. • Slik setter du inn rader Velg antallet rader du vil sette inn, fra raden umiddelbart under raden der du vil at innsettingen skal utføres. Eksempel: For å sette inn tre rader over rad 2, kan du velge A2:A4, B2:C4 osv.
3. Bruke spesielle kommandoer i Spreadsheetmodus Spreadsheet-modus har en rekke spesialkommandoer, som CellSum(, som returnerer summen av et celleomfang, og CellIf(, som spesifiserer forgreningsbetingelser. Disse spesialkommandoene kan brukes inne i formler. k Liste over spesialkommandoer i Spreadsheet-modus Operasjoner med «tasteoperasjon» kan bare utføres under innskriving i celler. Du kan utelate det som står i hakeparenteser ([ ]) i syntaksen til hver kommando.
Kommando Beskrivelse CellMedian( (Medianen for cellene) Returnerer medianverdien i et angitt celleområde. Tasteoperasjon: 5(CELL)4(Med) Syntaks: CellMedian(startcelle:sluttcelle[)] Eksempel: =CellMedian(A3:C5) Returnerer medianverdien for dataene i celleområdet A3:C5. CellSum( (Summen av cellene) Returnerer summen av dataene i et angitt celleområde. Tasteoperasjon: 5(CELL)5(Sum) Syntaks: CellSum(startcelle:sluttcelle[)] Eksempel: =CellSum(A3:C5) Returnerer summen av dataene i celleområdet A3:C5.
4. Betinget formatering Funksjonen for betinget formatering kan brukes til å definere betingelsesuttrykk (som A1<0) som bestemmer formatering (tekstfarge, områdefarge, fargestil) i en celle. k Oversikt over betinget formatering Du kan angi inntil to betingelser for hver celle. Hvis du trykker 6(g)5(CONDIT), vises Condition-skjermbildet. Du kan velge en bestemt betingelse ved å utheve linjen «Condition» og trykke 1(COND1) for Condition1 eller 2(COND2) for Condition2.
• Type: Expression Denne betingelsestypen brukes for å definere en betingelse basert på en formel (som CellMin(A1:B10)≤C1) som henviser til én eller flere celler. Denne betingelsestypen er svært allsidig ved oppsett av betingelser som de som er vist nedenfor. • Hvis A1×30>100, er teksten i A1 blå. • Hvis CellSum(B1:B30)≤A1, er teksten i A1 blå, og hvis A1
6. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Format» og trykk deretter 1(SETFORM). • I FORMAT-dialogboksen som kommer opp, utfør trinn 3 og 4 av prosedyren under «Slik angir du celleformatering» (side 9-13) for å konfigurere formateringsinnstillinger. • Hvis formateringsinnstillinger inkluderes, vil et eksempel på formatet vises på «Format»linjen. → 7. Gjenta trinn 3 til 6 hvis du vil konfigurere flere betingelser. 8. Når innstillingene er slik du vil ha dem, trykk J.
Følgende er den grunnleggende syntaksen for innskriving av verdier for V1, V2 og Value. • Flytt uthevingen til linjen som du vil endre innstilling for, skriv inn en verdi eller beregningsformel og trykk w. Hvis du skriver inn en beregningsformel, blir den endelige verdien beregningsresultatet. • Hvis 3(C= ) eller 4(C≠ ) er valgt for «Expre», kan du angi 2(ERROR) eller 3(BLANK) for «Value». - 2(ERROR) ... Avgjørelsen avhenger av om «ERROR» vises i cellen som innstillingene konfigureres for, eller ikke.
- 2(ERROR) ... Setter inn «ERROR» i betingelsesuttrykket. Du kan for eksempel bruke dette for å skrive inn A1=ERROR. Avgjørelsen avhenger av om «ERROR» vises i cellen som det henvises til i betingelsesuttrykket (A1 i dette eksemplet), eller ikke. - 3(BLANK) ... Setter inn «BLANK» i betingelsesuttrykket. Avgjørelsen avhenger av om cellen som det henvises til i betingelsesuttrykket, er tom eller ikke. - 4(And) ... Setter inn den logiske operatoren «And» i betingelsesuttrykket. - 5(Or) ...
u Fremgangsmåte 1. Velg celleområdet B3:C4. 2. Trykk 6(g)5(CONDIT) for å vise Condition-skjermbildet. • Condition1 vises først, så konfigurer den første betingelsen her. 3. Bruk c for å flytte uthevingen til «Expre», og trykk deretter 6(g)1(C< ). • Først vises «Cell < Value» på Expre-linjen. 4. Bruk c for å flytte uthevingen til «Value» og trykk deretter aw for å skrive inn 0. 5. Bruk c for å flytte uthevingen til «Format» og trykk deretter 1(SETFORM).
5. Tegne statistiske grafer og utføre statistiske beregninger og regresjonsberegninger Når du vil undersøke korrelasjonen mellom to datasett (som temperatur og prisen på et produkt), blir det lettere å se trender hvis du tegner en graf som bruker ett datasett som x-akse og det andre datasettet som y-akse. Med regnearket kan du legge inn verdiene for begge datasettene og tegne et punktdiagram eller andre typer grafer.
k Operasjoner i skjermbildet for generelle grafinnstillinger Du kan bruke skjermbildet for generelle grafinnstillinger til å angi dataområdet som skal brukes til å tegne grafer, og til å velge hvilken type graf som skal tegnes. u Slik konfigurerer du innstillinger for statistiske grafer 1. Skriv inn dataene for den statistiske beregningen i regnearket, og velg deretter celleområdet du vil tegne graf for. • Trinnet over er egentlig ikke nødvendig på dette tidspunktet.
Data Beskrivelse Frequency Angir celleområdet som inneholder verdier som indikerer frekvensen for hvert grafdataelement. Velg 1(1) hvis du ikke vil bruke frekvensverdier. Mark Type Angi merketypen ( , punktdiagrammet. eller ) som skal brukes som merke i 3. Bruk f og c til å flytte uthevingen til innstillingselementet du vil endre. Velg innstillingen du ønsker, på funksjonsmenyen som dukker opp.
k Bruke skjermbildet for spesifikasjon av dataområde for statistiske beregninger Du kan bruke et spesielt innstillingsskjermbilde til å angi dataområdet som skal brukes til statistisk beregning. u Slik angir du dataområde for statistisk beregning 1. Skriv inn dataene for den statistiske beregningen i regnearket, og velg deretter celleområdet. 2. Trykk 6(g)2(CALC)6(SET). • Dette vil vise et innstillingsskjermbilde lik det til høyre.
k Korrespondansetabell for funksjonsmeny i Statistics-modus og Spreadsheet-modus I både Statistics-modus og Spreadsheet-modus er funksjonene for statistiske grafer på GRAPH-funksjonsmenyen og funksjonene for statistisk beregning/regresjonsberegning på CALC-funksjonsmenyen. Strukturene i disse menyene og undermenyene er de samme i Statistics-modus og Spreadsheet-modus. Se sidehenvisningene i tabellen nedenfor for detaljer om hvert menyelement.
Når du tegner et sektordiagram eller et stolpediagram vil bare Color Link-innstillingene (side 6-3) være forskjellige fra innstillingene i Statistics-modus og Spreadsheet-modus. For denne graftypen: Hvis du velger dette for Color Link: Sektordiagram Category Av dataene som brukes til å tegne grafen, gjenspeiles tekstfargen for cellene i området som er angitt i innstillingen «Category» på StatGraph-skjermbildet, i grafen.
3. Utfør følgende operasjon for å vise skjermbildet for generelle grafinnstillinger: 6(g) 1(GRAPH)6(SET). • Innstillingene «Category» og «Data» konfigureres automatisk. Kontroller at A1:A5 vises for «Category» og at B1:B5 vises for «Data». 4. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Graph Type», og trykk deretter 4(Pie). 5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Color Link», og trykk deretter 1(Category). 6. Trykk J for å avslutte skjermbildet for generelle grafinnstillinger. 7. Trykk 1(GRAPH1).
6. Spreadsheet-modusminne Du kan bruke de ulike minnetypene (variabler, listeminne, filminne, matriseminne, vektorminne) i kalkulatoren til å lagre data og hente data fra minnet og inn i regnearket. k Lagre regnearkdata i et minne Følgende tabell viser en oversikt over lagringsoperasjonene for hver minnetype. Se eksempeloperasjonene etter tabellen for informasjon om hver operasjon. Minnetype Lagringsoperasjon Variabler (A ~ Z, r, θ) Du kan tilordne innholdet i en enkeltcelle til en variabel.
u Eksempel: Slik lagrer du kolonnedata i listeminnet 1. Velg det celleområdet du vil lagre i listeminnet, i en enkeltkolonne. • Du kan for eksempel velge A1:A10. 2. Trykk 6(g)3(STORE)2(LIST). • Dette vil vise et skjermbilde likt det til høyre. «Cell Range»-innstillingen viser det celleområdet du valgte i trinn 1. 3. Trykk c for å flytte uthevingen til «List [1~26]». 4. Skriv inn listenummeret (1 til 26) på listen i listeminnet der du vil lagre dataene, og trykk deretter w.
Obs! • Når data hentes til et regneark fra listeminnet eller filminnet, blir også informasjon om tekstfargen for hvert element satt inn i cellen i regnearket. Områdefargen og fargestilfarger for målcellene blir satt til standardinnstillingene for målcellene. • Hvis data hentes til et regneark fra matriseminnet eller vektorminnet, blir tekstfarge, områdefarge og fargestil satt til standardinnstillingene for målcellene. u Eksempel: Slik henter du data fra et matriseminne til et regneark 1.
Kapittel 10 eActivity Du kan bruke eActivity-modus til å skrive inn data i en eActivity-fil. Du kan skrive inn tekst, numeriske uttrykk og bilder samt lime inn data (som grafer, tabeller, osv.) fra de innebygde programmene i kalkulatoren, som «strenger». eActivity-filene kan for eksempel brukes av en lærer til å lage matematikkproblemer eller øvelser som gir tips om løsninger, som kan deles ut til elevene. Elevene kan bruke eActivityfiler til å ta notater, notiser om problemer og løsninger osv. 1.
Det følgende forklarer hvilke typer data du kan skrive inn og redigere i en eActivity-fil. Tekstlinje ...............Tekstlinjer kan brukes til å sette inn tegn, tall og uttrykk som tekst. Beregningslinje .....Bruk beregningslinjen til å skrive inn en utførbar beregningsformel. Resultatet vil bli vist i den følgende linjen. Beregninger utføres på samme måte som de utføres i Run-Matrix-modus, mens matematisk innskrivings-/ utmatingsmodus er valgt. Stopplinje ..............
k Funksjonsmeny for arbeidsområdeskjerm Deler av innholdet i funksjonsmenyen for arbeidsområdet avhenger av hvilken linje (eller streng) som er valgt. • Felles menyalternativer i arbeidsområdet Bare menyelementer merket med en stjerne (*) støttes når en bildelinje er valgt. • {FILE}* ... Viser følgende undermeny for filoperasjoner. • {SAVE} ... Lagrer filen som redigeres. • {SAVE • AS} ... Lagrer filen som redigeres under et annet navn. • {OPT} ... Se «Optimalisere lagringsminnet» på side 11-13.
• {COLOR} ... Viser følgende COLOR-undermeny. • {MARKER} ... Går inn i pekermodus for utheving av tekst (side 10-10). • {CHAR} ... Går inn i fargemodus for farging av tekst (side 10-11). • {MEMO} ... Viser følgende MEMO-undermeny. • {INSERT} ... Tilføyer en notis ved pekerens posisjon. • {DELETE} ... Sletter notisen ved pekerens posisjon. • {Catalog} ... Viser en liste over notisene inkludert i en fil. • {VIEW} ... Viser notisen ved pekerens posisjon.
2. Skriv inn opptil 8 tegn som filnavn, og trykk deretter w. • Dette viser et skjermbilde med et tomt arbeidsområde. Peker • Følgende tegn er tillatt i et filnavn. A to Z, {, }, ’, ~, 0 til 9 u Åpne en fil Bruk f og c for å markere den filen du ønsker å åpne, og trykk deretter 1(OPEN) eller w*. * Dersom det oppstår en feil, slett opptaksminnet og utklippstavlen, eller overfør data til datamaskinen din. u Slette en fil 1.
4. Skrive inn og redigere data Alle operasjonene i dette avsnittet utføres på arbeidsområdeskjermen i eActivity. Bruk fremgangsmåtene under «Filoperasjoner i eActivity» (side 10-4) for å opprette en ny fil eller åpne en fil som allerede finnes.
• «CALC» vises for F3-funksjonsmenyelementet hvis pekeren er på en beregningslinje. Når du trykker 3(CALC), endres beregningslinjen til en tekstlinje. • Hvis pekeren er på en streng, kan du bruke f og c til å flytte pekeren til en tekstlinje. • Hvis du velger {INSERT} og deretter {TEXT} på funksjonsmenyen, blir en ny tekstlinje satt inn over linjen pekeren står på. 2. Skriv inn teksten eller uttrykket som skal stå i tekststrengen. • Se «Skrive inn og redigere tekstlinjer» nedenfor.
u Sette inn en beregningsformel i en eActivity-fil 1. Flytt pekeren til en beregningslinje. • Når pekeren er på en beregningslinje, blir «CALC» vist for F3-funksjonsmenyelementet. Dette indikerer at innskriving av beregningsuttrykk er aktivert. Matematikklinjepeker Dette gjør at menyteksten for 3-tasten endres til «CALC». • «TEXT» vises for F3-funksjonsmenyelementet hvis pekeren er på en tekstlinje. Når du trykker 3(CALC), endres beregningslinjen til en tekstlinje.
u Matriseberegninger med Matrix Editor Å velge {'MAT/VCT} på funksjonsmenyen vil vise Matrix Editor. Matrix Editor-operasjoner og matriseberegninger i eActivity-modus er grunnleggende sett identiske med de du finner i Run-Matrix-modus. Du finner mer informasjon om Matrix Editor og matriseberegninger under «Matriseberegninger» (side 2-42). Vær imidlertid oppmerksom på at Matrix Editor-operasjoner og matriseberegninger i eActivity-modus er forskjellige fra de i Run-Matrix-modus, som beskrevet nedenfor.
u Sette inn en stopplinje Velg {INSERT} på funksjonsmenyen og deretter {STOP} for å sette inn en stopplinje over den valgte linjen eller strengen. k Utheving og endring av tekstfarge Du kan utheve eller endre fargen på tekstlinjer eller teksten for beregningslinjer for å fremheve dem. • Du kan ikke markere eller endre tekstfargen for teksten til resultatet av en beregningslinje. u Utheving av tekst 1. Flytt pekeren til starten (eller slutten) av den teksten du ønsker å utheve. 2.
u Endring av tekstfarge 1. Flytt pekeren til starten (eller slutten) av teksten du ønsker å endre fargen til. 2. Trykk 6(g)5(COLOR)2(CHAR). 3. I den dialogboksen som dukker opp, trykk på den talltasten som tilsvarer den fargen du ønsker å bruke. • Dette vil lukke dialogboksen. Pekeren vil nå være den fargen du valgte. 4. Bruk e og d for å bevege pekeren i retningen til den teksten du ønsker å endre fargen til.
u Tilføye en notis til en linje 1. Beveg pekeren til den tekstlinjen eller beregningslinjen som du ønsker å tilføye en notis til. 2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6(g)6(g)3(MEMO)1(INSERT). Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 6(g)6(g)1(MEMO) 1(INSERT). • En dialogboks for å velge notisfarge vises. 3. Bruk retningstastene for å bevege uthevingen til den fargen du ønsker å velge og trykk deretter w.
u Redigering av teksten i en eksisterende notis 1. Flytt pekeren til den linjen der notisen du ønsker å redigere, er tilføyd. 2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6(g)6(g)3(MEMO)4(VIEW). Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 6(g)6(g)1(MEMO)4(VIEW). • Dette vil vise notisvinduet slik det vises på skjermbildet under til venstre. Å trykke 3(DETAIL) her vil få fram et skjermbilde for redigering av notisdetaljer, som vist på skjermbildet til høyre.
k Å sette inn et bilde Følgende tabell viser de størrelsene for bildefiler som er støttet for innsetting i en eActivity-fil. Bredde × høyde (punkter) Størrelse (a) 384 × 216 Dette er den generelle skjermstørrelsen for denne modellen. De grafiske bildefilene lagret i opptaksminnet (side 1-38), er i denne størrelsen. De 48 vertikale punktene som er utenfor visningsområdet til eActivity, kan vises ved å rulle.
u Sette inn et bilde 1. Bruk f og c til å bevege pekeren til det stedet der du ønsker å sette inn bildet. 2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6(g)3(INSERT)4(PICTURE). Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 5(INSERT)4(PICTURE). • Dette viser en liste over g3p-filer lagret i PICT-mappen i lagringsminnet. 3. Bruk f og c for å flytte uthevingen til det bildet du ønsker å sette inn, og trykk deretter w. • Dette setter bildet inn med en rød ramme rundt.
u Legge til en ramme rundt et bilde 1. Bruk f og c for å velge bildet du ønsker å legge en ramme rundt. 2. Trykk !f(FORMAT). • Dette vil vise en dialogboks der du kan velge stil og farge for rammen. 3. Angi rammens linjestil og farge. • Bruk f og c for å flytte uthevingen til Line Style eller Line Color, og trykk deretter w. På dialogboksen for alternativer som kommer fram, marker det alternativet du ønsker å velge, og trykk deretter w.
Tabell over strengdatatyper Datatype Strengnavn Beregningsdata i Run-Matrix-modus (når Run-Matrix-modus kalles fra eActivity, starter den i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
u Sette inn en streng 1. Flytt pekeren til stedet der du vil sette inn strengen. 2. Trykk 2(STRIP). • Dette vil vise en dialogboks med en liste over strenger som kan settes inn. Hvis du vil ha informasjon om visningsnavnene og datatypene som vises i denne dialogboksen, se «Tabell over strengdatatyper» (side 10-17). 3. Bruk c og f for å velge den strengen som korresponderer med datatypen du ønsker å sette inn. • I dette eksempelet vil vi velge «Graph» (Graph-modus grafskjermdata). 4. Trykk w.
8. Skriv inn funksjonen du vil tegne grafen til. 1 (Eksempel: Y = x2 – 1) 2 9. Trykk 6(DRAW). • Dette vil lage en graf for funksjonen du skrev inn. 10. For å komme tilbake til eActivity-arbeidsområdet, trykk !a('). • Dataene det ble tegnet graf for i trinn 8, vil bli lagret i Graph-strengen. • De lagrede grafdataene er bare koblet til denne Graph-strengen. Den er uavhengig av data for modi du går til fra hovedmenyen. 11.
Det følgende beskriver funksjonsmenyelementene i Notes-skjermen. • {JUMP}... Viser en JUMP-meny som du kan bruke for å hoppe til toppen (1(TOP)) av dataene, bunnen (2(BOTTOM)) av dataene, forrige side (3(PageUp)), eller neste side (4(PageDown)). • {DEL-LINE} ... Sletter linjen som er valgt, eller linjen som pekeren står på. • {INSERT} ... Setter inn en ny linje over linjen som pekeren står på. • {MATH} ... Viser MATH-menyen (side 1-16). • {CHAR} ...
u Veksle mellom arbeidsområdeskjermen for eActivity og en programskjerm som kalles fra en streng Trykk !a('). Hvert trykk på !a(') veksler mellom eActivity-arbeidsområdet og programskjermen som kalles fra strengen. u Veksle fra en programskjerm som kalles fra en streng, til en annen programskjerm Trykk !,(,). I dialogboksen som kommer fram, bruk c og f til å velge navnet på et program, og trykk deretter w. u Vise skjermbildet for minnebruk for strenger 1.
k Lagre en fil Bruk fremgangsmåtene i dette avsnittet til å lagre en fil etter å ha skrevet den inn eller redigert den på arbeidsområdet. En eActivity-fil for fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50 kan ha filtypen «g3e». Å utføre en av følgende operasjoner på fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50 for å lagre en eActivity-fil vil føre til at filen får etternavnet «g3e».
k Vise minnebrukskjermen i eActivity Den maksimale størrelsen av en eActivity-fil er rundt 29 000 byte.* Du kan bruke eActivity minnebrukskjermen for å kontrollere hvor mye minne som er igjen for den filen du jobber med. * Den maksimale filstørrelsen avhenger av opptaksminnet og utklippstavlen, og kan være under 29 000 byte. u Vise skjermbildet for minnebruk for eActivity-filer På arbeidsområdet, trykk 1(FILE)4(CAPACITY). Filbruk Gjenværende filminnekapasitet Trykk J for å lukke minnebrukskjermen.
Kapittel 11 Minnehåndtering Denne kalkulatoren inneholder hovedminne og lagringsminne for datalagring. Hovedminnet er et arbeidsområde som brukes til å registrere data, utføre beregninger og kjøre programmer. Data i hovedminnet kan slettes ved at batteriene går tomme eller når du utfører en tilbakestilling. Lagringsminnet er et område for å lagre eActivity-filer, bildedata (g3p-filer) og andre data med relativt stort volum.
• Bruk pekeren f og c-tastene for å flytte uthevingen og kontroller antall byte brukt av hver datatype. • Statuslinjen viser gjenværende kapasitet for det minneområdet som vises for øyeblikket (hovedminne eller lagringsminne). • Dersom navnet på en fil overført til lagringsminnet fra en datamaskin eller en annen kilde, har et filnavn på mer enn åtte tegn, vil det bli forkortet til åtte tegn når det vises på informasjonskjermen for lagringsminnet (Eksempel: AAAABBBBCC.txt > AAAABB~1.txt).
Følgende data kan kontrolleres. Hovedminne Obs! For mer informasjon om «Overskrivingskontroll»-kolonnen i tabellen nedenfor, se «Utføre sending av data» (side 13-12) og «Feilkontroller under datakopiering» (side 11-9).
Ikon/Datanavn Innhold Overskrivingskontroll @PICTPLT Bildeplottgruppe — PICTPLOT Bildeplottdata Ja PROGRAM Programgruppe — Hvert programnavn Programmer Ja RECURSION Rekursjonsdata Nei S-SHEET Regnearkgruppe — _SETTING Spreadsheet-modus, innstillingsdata Nei Hvert regnearknavn Regnearkdata Ja SETUP Innstillinger Nei STAT Statistiske resultatdata Nei STRING Strengminner — STRING n (n = 1 til 20) Strengminne Nei SYSTEM OS og data som deles av programmer (utklippstavle, r
Ikon Filendelse Beskrivelse .txt Tekstfiler .csv CSV-filer Andre filendelser Disse filene støttes ikke av denne kalkulatoren. *1 Meldingen «No Data» vises hvis det ikke er noen data i lagringsminnet. k Opprette en mappe i lagringsminnet u Opprette en ny mappe 1. Mens data for lagringsminnet vises på skjermen, trykk 4(FOLDER)1(MKEFLDR) for å vise innskrivingsskjermen for mappenavn. 2. Skriv inn et mappenavn på opptil åtte tegn.
k Vise detaljert informasjon om en fil i lagringsminnet På informasjonsskjermen for lagringsminnet kan du merke en fil og deretter trykke 5(DETAIL) eller e for å vise skjermbildet DETAIL. Dersom du velger en g3p- eller g3b-fil, vil det vises en forhåndsvisning av filens bilde.
k Velge data • Trykk 1(SELECT) for å velge elementet som er uthevet, som vist med valgpekeren ( ) ved siden av det. Å trykke 1(SELECT) igjen vil oppheve valget av elementet igjen og føre til at valgpekeren forsvinner. • Du kan velge flere filer dersom du ønsker det. → 1(SELECT) ← • Hvis du velger en gruppe eller mappe, velger du samtidig innholdet i den. Hvis du opphever valget av en gruppe eller mappe, opphever du samtidig valget av innholdet i den.
k Kopiere data u Kopiere fra hovedminnet til lagringsminnet Følgende fremgangsmåte lagrer de valgte dataene i en enkelt fil. Du gir filen et navn, og den blir lagret i lagringsminnet. 1. På informasjonsskjermen for hovedminnet velger du dataene du ønsker å kopiere. 2. Trykk 2(COPY). • Skjermbildet for valg av mapper vises. «ROOT» er roten for lagringsminnet. 3. Angi den mappen du vil ha. • Uthev ROOT for å kopiere data til rotkatalogen.
u Kopiere fra lagringsminnet til hovedminnet 1. På informasjonsskjermen for lagringsminnet velger du dataene du ønsker å kopiere. • De eneste filene som kan kopieres til hovedminnet, er de som er av følgende filtyper: g1m, g2m, g3m, g1r, g2r. Å velge en fil av en annen filtype og deretter utføre neste trinn vil føre til feilmeldingen «Invalid Type».
Kontroll for feil datatype Kun filer av filtypene .g1m, .g2m, .g3m, .g1r, eller .g2r kan kopieres fra lagringsminnet til hovedminnet. Alle andre feiltyper føre til en datatype-feil. k Andre filoperasjoner u Slette en fil eller en mappe 1. Vis informasjonsskjermen for hovedminnet eller lagringsminnet. 2. Velg alle filer og mapper du ønsker å slette. • For flere detaljer om hvordan velge filer og mapper, se «Velge data» (side 11-7). 3. Trykk 6(DELETE). 4.
k Sikkerhetskopiere data i hovedminnet u Sikkerhetskopiere dataene i hovedminnet 1. På åpningsskjermen i Memory-modus, trykk 4(BACKUP). 2. Trykk 1(SAVE). • Skjermbildet for valg av mapper vises. 3. Ved hjelp av f og c velger du mappen du ønsker å lagre dataene i. 4. Trykk w for å starte sikkerhetskopieringen. • Meldingen «Memory Full» vises hvis det ikke er nok ledig lagringsminne til å fullføre sikkerhetskopieringen. • Følgende melding vises hvis det allerede er sikkerhetskopidata i lagringsminnet.
u Gjenopprette dataene i hovedminnet fra en sikkerhetskopi 1. På åpningsskjermen i Memory-modus, trykk 4(BACKUP). • På skjermbildet som vises kan du få bekreftet om det er sikkerhetskopidata i lagringsminnet eller ikke. 2. Trykk 2(LOAD). • Skjermbildet for valg av mapper vises. 3. Ved hjelp av f og c velger du mappe. 4. Trykk w.*1 • En melding vises der du må bekrefte om du vil eller ikke vil gjenopprette de sikkerhetskopierte dataene.
k Optimalisere lagringsminnet Lagringsminnet kan bli fragmentert etter mange lagre- og lasteoperasjoner, noe som fører til at hele minneblokker blir utilgjengelige for datalagring. Du bør derfor regelmessig gjennomføre optimalisering av lagringsminnet, som ordner dataene på nytt i lagringsminnet og sørger for mer økonomisk minnebruk. • Legg merke til at kalkulatoren utfører optimalisering av lagringsminnet automatisk hver gang du lagrer og kalkulatoren oppdager at lagringsminnet er i ferd med å bli fullt.
Kapittel 12 Systemhåndtering Bruk systemhåndteringen til å vise systeminformasjon og endre systeminnstillinger. 1. Bruke systemhåndtering Fra hovedmenyen, gå inn i System-modus og vis følgende menyelementer. • 1(DISPLAY) ... {justere lysstyrken for displayet} • 2(PWRProp) ... {innstillinger for strømegenskaper} • 3(LANGUAGE) ... {systemspråk} • 4(VERSION) ... {versjon} • 5(RESET) ... {tilbakestillingshandlinger for systemet} • 6(g)1(BattSet) ... {batteri-innstillinger} • 6(g)2(UserName) ...
k Innstillinger for strømegenskaper u Fastsetting av utløsningstiden for automatisk strømsparing Mens du er i det første skjermbildet i System-modus, trykk 2(PWRProp) for å få frem skjermbildet for innstillinger for strømegenskaper. • 1(10Min) ... {10 minutter} (standardinnstilling) • 2(60Min) ... {60 minutter} Trykk J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System-modus. u Slik spesifiserer du varigheten av bakgrunnsbelysningen 1.
k Innstillinger for systemspråk Bruk LANGUAGE for å angi systemspråk for innebygde programmer. u Velge språk for meldinger 1. Mens du er i det første skjermbildet i System-modus, trykk 3(LANGUAGE) for å få frem skjermbildet for valg av meldingsspråk. 2. Bruk retningstastene f og c for å velge det språket du ønsker, og trykk deretter 1(SELECT). 3. Kontekstvinduet vises på det språket du valgte. Kontroller innholdet og trykk deretter J. 4.
k Versjonsliste Bruk VERSION for å vise versjonen av operativsystemet. u Vise versjonsinformasjon 1. Mens du er i det første skjermbildet i System-modus, trykk 4(VERSION) for å vise versjonslisten. 2. Bruk f ogc for å rulle i skjermbildet. Innholdet i listen er vist nedenfor. - Versjon av operativsystem - Navn på og versjoner av systemtillegg (bare installerte tillegg vises) - Meldingsspråk og versjoner - Menyspråk og -versjoner 3.
Følgende tabell viser funksjonstastenes egenskaper. Funksjonstastene kan brukes til å slette bestemte data.
Obs! Etter å ha trykket 6(g)2(ALL) for å utføre start alle, vil du måtte konfigurere et antall standardverdier på samme måte som du måtte gjøre første gang du slo på kalkulatoren etter å ha kjøpt den. Følgende skjermbilder vil komme fram automatisk i rekkefølge. Bruk hver av dem for å konfigurere de nødvendige innstillingene.
k Brukernavn Bruk fremgangsmåten i denne delen for å identifisere deg selv som bruker av kalkulatoren, ved å registrere navnet ditt og organisasjonen din. Viktig! • For å beskytte mot misbruk av kalkulatoren, sørg samtidig for å registrere et passord når du registrerer navnet og organisasjonen din. Du vil måtte skrive inn det riktige passordet når du ønsker å endre eller slette det registrerte brukernavnet og/eller organisasjonen. Pass på at du ikke glemmer passordet.
u Sletting av brukernavn og organisasjonsnavn 1. Mens det første skjermbildet i System-modus vises på skjermen, trykk 6(g)2(UserName) for å vise skjermbildet for brukernavn. 2. Trykk 2(DELETE). • Dette vil få frem markøren i feltet «Password». 3. Skriv inn det riktige passordet og trykk deretter w. • Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp. 4. Trykk 1(Yes) for å slette eller 6(No) for å avbryte slettingen.
Kapittel 13 Datakommunikasjon Dette kapittelet forklarer hvordan du overfører data mellom en kalkulator og en datamaskin, eller mellom to kalkulatorer. Operasjoner for datakommunikasjon utføres i Link-modus. Gå inn i Link-modus fra hovedmenyen. Følgende hovedmeny for datakommunikasjon vises på displayet. • {TRANSMIT} ... {viser skjermbilde for sending av data} • {RECV} ... {viser skjermbilde for mottak av data} • {EXAM} ... {viser menyen Examination Mode} • {CABLE} ...
2. Trykk 1(On). Wakeup blir slått på, og du kommer tilbake til hovedmenyen for datakommunikasjon. 3. Slå av mottakerenheten. 4. Koble mottakerenheten til senderenheten. 5. Når du starter en sending på senderenheten, slår mottakerenheten seg på automatisk og utfører dataoverføringen. k Capture Set Mode Du kan angi enten g3p-format eller bmp-format for skjermbildet som er lagret med operasjonen !h(CAPTURE). Datakommunikasjonsmenyen har følgende operasjoner. 6(CAPTURE)1(Memory) ...
1. Utføre datakommunikasjon mellom kalkulatoren og en PC Når det opprettes en forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin, vil datamaskinen gjenkjenne kalkulatorens lagringsminne som en masselagringsstasjon. Forbindelsen gjør at innholdet i hovedminnet straks leses inn i lagringsminnet automatisk, slik at det blir tilgang til data i hovedminnet fra datamaskinen. Når en forbindelse er opprettet, kan data overføres mellom kalkulatoren og datamaskinen ved kun å bruke datamaskinens operasjoner.
3. Trykk 1(USB Flash). • Meldingen «Preparing USB» vises på kalkulatorskjermen. Vent, og ikke utfør noen operasjoner på kalkulatoren. Når det opprettes en forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin, vil skjermbildet ved siden av dukke opp. 4. Åpne kalkulatorstasjonen på datamaskinen. • Hvis du bruker Windows, avhenger plasseringen av kalkulatorstasjonen av din Windowsversjon. Bruk Windows Explorer til å åpne kalkulatorstasjonen. - Windows 7: I Computer (Datamaskin) - Windows 8.
k Overføre data mellom kalkulatoren og en PC Dette avsnittet forklarer hvordan du kobler kalkulatoren til datamaskinen og åpner kalkulatorstasjonen på datamaskinen for å overføre data. u Data i hovedminnet under en USB-tilkobling Innholdet i @MainMem-mappen i kalkulatorstasjonen tilsvarer innholdet i kalkulatorens hovedminne. Hver gang du oppretter en forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin, blir innholdet i kalkulatorens hovedminne kopiert til lagringsminnet.
Navn på gruppe i hovedminnet ROOT Navn på mappe i @ MainMem ROOT Navn på element i hovedminnet DYNA MEM EQUATION FINANCIAL STAT SYSTEM TABLE Y=DATA Navn på fil i @MainMem DYNA MEM.g3m EQUATION.g3m FINANCE.g3m STAT.g3m SYSTEM.g3m TABLE.g3m Y=DATA.
• Hvis du plasserer en fil eller mappe som ikke støttes av kalkulatoren, i @MainMem-mappen, blir den overført til en mappe med navn «SAVE-F» i kalkulatorens lagringsminne, og den blir ikke vist i hovedminnet. • Hvis størrelsen på dataene i @MainMem-mappen overskrider den tilgjengelige kapasiteten i hovedminnet, vises meldingen «Memory ERROR» på kalkulatoren når du avslutter USBtilkoblingen, og hovedminnet blir ikke oppdatert. • Hvis det er et filtillegg (.g3a/.
u Slik bruker du datamaskinen til å redigere et program som er opprettet på kalkulatoren 1. Bruk kalkulatorens Program-modus til å opprette programmet. (Se «Kapittel 8 Programmering».) 2. Koble sammen kalkulatoren og datamaskinen, og åpne kalkulatorstasjonen på datamaskinen. 3. Vis innholdet i @MainMem\PROGRAM-mappen, og bruk deretter et tekstredigeringsprogram til å åpne tekstfilen med samme navn som programmet du vil redigere. • Hvis du kjører Windows, bør du bruke Notepad el.l.
k Forholdsregler for USB-forbindelse • Utfør en av følgende operasjoner på datamaskinen for å avslutte forbindelsen med kalkulatoren, avhengig av hvilket operativsystem datamaskinen kjører på. - Windows: Klikk på ikonet «Trygg fjerning av maskinvare» i oppgavelinjen nederst til høyre på skjermen. På menyen som dukker opp, velg «USB-masselagringsenhet». Kontroller at meldingen «Trygt å fjerne maskinvare» vises. - Mac OS: Dra kalkulatorstasjonen til papirkurvikonet.
2. Utføre datakommunikasjon mellom to kalkulatorer k Koble sammen to kalkulatorer Fremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du kobler sammen to kalkulatorer med den valfritt tilgjengelige SB-62 tilkoblingskabelen*. * Inkludert med kalkulatoren i noen områder. u Slik kobler du sammen to kalkulatorer 1. Kontroller at strømmen på begge kalkulatorene er slått av. 2. Koble sammen de to kalkulatorene ved hjelp av kabelen. 3. Utfør følgende trinn på begge kalkulatorene for å angi 3PIN som kabeltype.
k Utføre en dataoverføring Koble sammen de to kalkulatorene, og følg deretter følgende fremgangsmåter. Mottakerkalkulator Trykk 2(RECV) mens hovedmenyen for datakommunikasjon vises, for å stille inn kalkulatoren til å motta data. Kalkulatoren går i standbymodus for datamottak og venter på at data skal komme. Faktisk mottak av data starter så snart data blir sendt fra senderkalkulatoren.
u Utføre sending av data Når du har valgt dataelementene som skal sendes, trykker du 6(TRANSMIT). Det vises en melding der du kan bekrefte at du vil utføre sendingen. • 1(Yes) ... sender data • 6(No) ... går tilbake til skjermbildet for valg av data Trykk 1(Yes) for å sende dataene. • Du kan når som helst avbryte en dataoperasjon ved å trykke A. Det følgende viser hvordan displayene på sender- og mottakerkalkulatorene ser ut når datakommunikasjonsoperasjonen er fullført.
Trykk 1(Yes) for å erstatte de eksisterende dataene på mottakerkalkulatoren med de nye dataene, eller 6(No) for å gå til neste dataelement. Nei: Overskrivingskontroll utføres ikke. Hvis mottakerkalkulatoren allerede inneholder data av samme type, blir de eksisterende dataene overskrevet av de nye. k Forholdsregler ved datakommunikasjon Merk deg disse forholdsreglene for datakommunikasjon. • Det oppstår en feil hvis du forsøker å sende data til en kalkulator som ikke er klar til å motta data.
Den følgende tabellen viser hvordan hver datatype håndteres ved overføring fra denne kalkulatoren (fx-CG50) til en CASIO-kalkulator av eldre modell.
u Slik overfører du data fra en eldre kalkulatormodell til denne kalkulatoren Nesten alle data som produseres av en CASIO-kalkulator av eldre modell, kan overføres til denne kalkulatoren (fx-CG50). • Enkelte data kan bli konvertert for å gjøre dem kompatible med spesifikasjonene for denne kalkulatoren. Hvis grafuttrykkdata (Y=DATA) i Graph-modus overføres fra fx-9860GII til denne kalkulatoren, blir punktverdien for V-Window korrigert fordi displayene på de to modellene har ulikt antall punkter.
3. Koble kalkulatoren til en prosjektør Du kan koble kalkulatoren til en CASIO-prosjektør og projisere innholdet i kalkulatorskjermbildene på et lerret. k Prosjektører som kan tilkobles For informasjon om projektorer som kan kobles til, besøk nettsidene under. http://edu.casio.com/support/projector/ u Slik projiserer du kalkulatorens skjerminnhold fra en prosjektør 1. Koble kalkulatoren til prosjektøren med USB-kabelen som følger med kalkulatoren.
Kapittel 14 Geometri 1. Oversikt over Geometry-modus Geometry-modus lar deg tegne og analysere geometriske objekter. Fra hovedmenyen, gå inn i Geometry-modus. k Menyer i Geometry-modus Til forskjell fra andre modi, har ikke Geometry-modus funksjonsmenyer langs bunnen av skjermbildet. I stedet bruker den menyer med navnene [F1] til og med [F6] og [OPTN], som vist nedenfor. Det følgende er en generell forklaring av menyene i Geometry-modus.
k Menyhenvisning Følgende tabeller beskriver de menyelementene som vises på hver av menyene i Geometrymodus.
u 3(Draw) For å gjøre dette: velger du dette menyelementet: Plotte et punkt 1:Point Tegne et linjesegment 2:Line Segment Tegne en rett linje 3:Infinite Line Tegne en stråle 4:Ray Tegne en vektor 5:Vector Tegne en sirkel 6:Circle Tegne en bue 7:Arc Tegne en halvsirkel 8:SemiCirc (Diam) u 3e(Draw Spec) For å gjøre dette: velger du dette menyelementet: Tegne en trekant 1:Triangle Tegne en likebent trekant 2:Isosc Triangle Tegne et rektangel 3:Rectangle Tegne et kvadrat 4:Square Tegn
u 5(Transform) For å gjøre dette: velger du dette menyelementet: Speile et objekt 1:Reflection Parallellforskyve et objekt med spesifiserte verdier 2:Translation Parallellforskyve et objekt ved hjelp av en eksisterende vektor 3:Trans(Sel Vec) Rotere et objekt 4:Rotation Skalere et objekt 5:Dilation Rotere en figur 180 grader på et bestemt punkt 6:Symmetry u 6(Animate) For å gjøre dette: velger du dette menyelementet: Legge til animasjon til to valgte objekter 1:Add Animation Erstatte gjeld
u K(Option)e(Properties) For å gjøre dette: velger du dette menyelementet: Flytte det valgte objektet til forgrunnen 1:to the front Flytte det valgte objektet til bakgrunnen 2:to the back Flytte all tekst til forgrunnen 3:All TEXT Justere lysstyrken på bakgrunnsbildet 4:Fade I/O Lagre innholdet i Geometry-modusskjermbildet som et bilde (g3p-fil) 5:Store Picture k Bruke pekeren Du kan bruke følgende operasjoner for å bevege skjermpekeren ( ) rundt om på displayet når du tegner og redigerer objekt
k Håndtering av filer i Geometry-modus Dette avsnittet forklarer hvordan du lagrer data fra Geometry-modus til filer, og hvordan du håndterer filene. u Opprette en ny fil 1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 1:New. • Følgende dialogboks vil dukke opp dersom du har en tegning på skjermen. 2. For å tømme den aktive tegningen og opprette en ny fil, trykk 1(Yes). • Dette vil opprette en ny fil og vise en tom tegneskjerm. u Åpne en eksisterende fil 1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 2:Open.
u Slette en fil 1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 2:Open. • Dette vil vise en meny med eksisterende filer. 2. Bruk c og f for å flytte uthevingen til det bildet du ønsker å slette, og trykk deretter 1(DELETE). • Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp. 3. Trykk 1(Yes) for å slette den valgte filen, eller 6(No) for å avbryte slettingen. 4. Trykk J for å gå ut av filmenyen. u Lagre en fil under et annet navn 1.
k Visning av et bakgrunnsbilde i Geometry-modus I Geometry-modus kan du åpne en bildefil (g3p) og bruke den som bakgrunnsbilde for en tegning i Geometry-modus. • Dersom du åpner en g3p-fil, tegner noe og deretter lagrer resultatet til en fil, vil g3p-filen bli lagret sammen med dataene fra Geometry-modus. • Etter å ha åpnet et bakgrunnsbilde, justerer du lysstyrken på displayet. Se «Justere lysstyrken for bakgrunnsbildet» (side 14-37).
k Lagre aktivt skjerminnhold som et bilde (g3p-fil) i Geometry-modus Du kan lagre et bilde av Geometry-modus på skjermen som en bildefil (g3p). Den lagrede filen inkluderer aktive innstillinger for V-Window. u Lagre aktivt skjerminnhold som et bilde i bildeminnet 1. Mens det skjermbildet du ønsker å lagre, vises på skjermen, utfør følgende operasjon: K(Option)e(Properties) – 5:Store Picture w(Pict [1~20]). 2.
k Nøkkelfunksjoner Figuren nedenfor viser de tastene som brukes for operasjoner på tegneskjermen i Geometrymodus. Viser måleboksen. (Side 14-41) Viser menyer. (Side 14-1) Flytter pekeren. Kansellerer en operasjon, eller vender tilbake til den tidligere menyen eller skjermen. Velger, velger bort, utfører. Velger et objekt for å flytte det. (Side 14-31) Velger, velger bort, utfører. Velger et helt polygon. (Gjelder bare for polygoner.) (Side 14-19) Sletter valgt objekt.
2. Tegne og redigere objekter Dette avsnittet forklarer hvordan du skal utføre følgende operasjoner. • Plotte punkter og tegne linjestykker og polygoner osv. ([F3](Draw)-menyen, [F3] [g](Draw Spec)-menyen) • Velge og oppheve valget av objekter ([F2](Edit)-menyen) • For et tegnet objekt, konstruer vinkelrett halveringslinje, vinkelrett, osv.
u Legge til et merket punkt på en eksisterende linje Obs! Du kan bruke følgende fremgangsmåte for å legge til et merket punkt til en eksisterende linje, til en side på et polygon, til omkretsen av en sirkel, osv. 1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 1:Point. 2. Flytt pekeren på skjermen mot den linjen du ønsker å legge det merkede punktet til. • Dette velger den linjen som vises med « ». → 3. Trykk w. • Dette vil legge til et punkt på linjen der pekeren befinner seg. u Tegne et linjestykke 1.
u Tegne en uendelig linje 1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 3:Infinite Line. 2. Flytt pekeren til et sted på displayet og trykk w. 3. Flytt pekeren til et annet sted på displayet og trykk w. • Dette vil tegne en linje som passerer mellom de to punktene. u Tegne en stråle 1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 4:Ray. 2. Flytt pekeren til et sted på displayet og trykk w. 3. Flytt pekeren til et annet sted på displayet og trykk w.
u Tegne en sirkel 1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 6:Circle. 2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker at sirkelens midtpunkt skal være, og trykk deretter w. 3. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker at sirkelens omkrets skal være, og trykk deretter w. • Dette vil tegne sirkelen. Avstanden mellom de to punktene du angir, er sirkelens radius. Obs! I trinn 2 og 3 i fremgangsmåten over kan du bevege pekeren til et eksisterende punkt på skjermen, og trykke w.
u Tegne en halvsirkel 1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 8:SemiCirc (Diam). 2. Flytt pekeren til det punktet du ønsker å angi som en ende av halvsirkelens diameter, og trykk deretter w. 3. Flytt pekeren til det stedet du ønsker å angi som den andre enden av halvsirkelens diameter. • I samsvar med pekerens bevegelser vil en sirkel med en diameter som passerer gjennom det første punktet og det aktive punktet, dukke opp på displayet.
4. Trykk w. • Dette vil tegne trekanten. → • Dersom pekeren befinner seg svært nær det punktet du angav i trinn 2 når du trykker på w, vil trekanten som tegnes, være så stor som det er plass til på skjermen. Obs! Samme type topunktsramme som i fremgangsmåten ovenfor, brukes også når du tegner en likebent trekant, et rektangel, en firkant eller en mangekant.
4. Trykk w. • Dette vil tegne rektangelet eller firkanten. • Dersom pekeren befinner seg svært nær det punktet du anga i trinn 2, når du trykker w, vil objektet som tegnes, være så stort som det er plass til på skjermen. Obs! For en firkant vil hver side være like lang som kortsiden på det rektangelet du angir med rammen i trinn 3. u Tegne en mangekant 1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 5:Polygon. 2.
u Tegne en regulær mangekant 1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 6:Regular n-gon. • Det vil vises en dialogboks som ber deg angi antall sider. 2. Skriv inn en verdi fra 3 til 12 og trykk deretter w. 3. Utfør trinn 2 til og med 4 under «Tegne en trekant» (side 14-15). • Dette vil tegne en regulær mangekant med antall sider som angitt i trinn 2. u Tegne en funksjon 1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 7:Function f(x). • Dette vil få fram en Function-dialogboks. 2. Skriv inn funksjonen. 3.
k Velge objekter og oppheve valg av objekter Før du kan redigere (flytte eller slette) et objekt eller opprette en figur ved hjelp av et objekt, må du først velge deler av eller hele objektet. Dette avsnittet forklarer hvordan du kan velge og oppheve valg av objekter. u Velge et bestemt objekt 1. Dersom ikonet for et verktøy er i det øverste høyre hjørnet av skjermen, trykk J eller o for å oppheve valget av verktøyet. 2. Flytt pekeren nær objektet du ønsker å velge.
3. Trykk x eller utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 4:Select Figure. • Dette vil velge hele objektet. u Oppheve valget av et bestemt objekt 1. Dersom ikonet for et verktøy er i det øverste høyre hjørnet av skjermen, trykk J eller o for å oppheve valget av verktøyet. 2. Flytt pekeren nær objektet du ønsker å oppheve valget av. • Dette vil føre til at k-merkene blir uthevet. På dette tidspunktet vil objektet begynne å blinke.
k Spesifisere fargen og linjetypen for et vist objekt Du kan bruke fremgangsmåten nedenfor for å spesifisere fargen og linjetypen for konturen av en vist figur, fyllfargen inne i en figur, eller fargen på tekst, merkelapper og andre objekter som ikke er figurer. u Spesifisere fargen og linjetypen for alle viste objekter 1. Utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 2:Select All. 2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen du ser nedenfor.
4. For å bruke de innstillingene du konfigurerer, gå tilbake til dialogboksen i trinn 2 av denne fremgangsmåten, og trykk deretter J. → u Å angi fargen og linjetypen for et bestemt objekt 1. Bruk fremgangsmåten under «Velge objekter og oppheve valg av objekter» (side 14-19) for å velge det objektet du ønsker å angi fargen og/eller linjetypen for. 2. Trykk !f(FORMAT). • Dette vil vise en dialogboks som viser støttede innstillinger, noe som avhenger av sammensetningen av det valgte objektet. 3.
u Konstruere en normal 1. Tegn et linjestykke, plott et punkt og velg linjen og punktet. 2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 2:Perpendicular. • Dette vil tegne en normal på det valgte linjestykket og passere gjennom det valgte punktet. → Obs! Du kan konstruere en normal mens et linjestykke og et punkt, en linje og et punkt, en stråle og et punkt, en vektor og et punkt, eller en side av en mangekant og et punkt, er valgt på skjermen. u Konstruere et halveringspunkt 1.
u Konstruere et skjæringspunkt mellom to linjer 1. Tegn to linjestykker som krysser hverandre, og velg dem. 2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 4:Intersection. • Dette vil plotte det punktet der to linjestykker krysser hverandre. → Obs! Du kan konstruere skjæringspunktet mellom to linjer mens to av følgende objekter (to like objekter eller to forskjellige objekter) er valgt på skjermen: linjestykke, linje, stråle, vektor, side av en mangekant, sirkel eller bue. u Konstruere en vinkelnormal 1.
u Konstruere en parallell 1. Tegn et linjestykke, plott et punkt og velg linjen og punktet. 2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 6:Parallel. • Dette vil tegne en uendelig linje som er parallell til det valgte linjestykket, og som passerer gjennom det valgte punktet. Merker ( ) vil dukke opp både på linjestykkene og den uendelige linjen for å indikere at de er parallelle. → Obs! Du kan konstruere en parallell mens en hvilken som helst kombinasjon av objekter er valgt.
u Sette en vinkelmåling på en figur 1. Tegn en trekant og velg to av sidene. 2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 8:Attached Angle. • Dette vil sette en vinkelmåling på figuren. → • Mens meldingen «Select Display Position» vises på skjermen kan du bruke retningstastene for å angi hvilken vinkelmåling som vises på de valgte sidene. → → → 3. For å se vinkelmålingen, trykk w. k Bruke transformeringsmenyen Trykk 5(Transform) for å vise transformeringsmenyen.
5. Trykk w. • Dette speiler objektet med linjestykket som akse. → → Obs! Du kan angi et linjestykke, en linje, en stråle, en side av en mangekant eller x-aksen eller yaksen av speilingen. u Parallellforskyve et objekt med spesifiserte verdier 1. Tegn objektet du ønsker å parallellforskyve. Her vil vi bruke en trekant. 2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 2:Translation. • Dette vil vise Translation-skjermbildet. 3. Skriv inn verdier på vektorformat for å angi avstanden for parallellforskyvningen.
4. Trykk w. • Dette vil foreta en parallellforskyvning av det opprinnelige objektet i retningen til den vektoren du valgte. → → Obs! Dersom du bare velger deler av et objekt før du utfører trinn 2 av fremgangsmåten ovenfor, vil bare den valgte delen parallellforskyves. u Rotere et objekt 1. Tegn det objektet du ønsker å rotere. Her vil vi bruke en trekant. 2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 4:Rotation. • Dette vil få meldingen «Sel Rotation Center» til å dukke opp. 3.
5. Skriv inn en verdi for skaleringen mellom 0,1 < | x | < 10, og trykk deretter w. • Dette vil tegne en forstørret versjon av det opprinnelige objektet. → → Obs! • Dersom du bare velger deler av et objekt før du utfører trinn 2 av fremgangsmåten ovenfor, vil bare den valgte delen skaleres. • Følgende figur illustrerer betydningene av ordene som er brukt i fremgangsmåten over.
k Angre og gjøre om en operasjon Kommandoen Undo lar deg angre den siste operasjonen du utførte, mens Redo lar deg gjenopprette en operasjon du har angret. u Angre den siste operasjonen du utførte Rett etter at du har utført den operasjonen du ønsker å angre, trykk * eller utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 1:Undo/Redo. Viktig! Merk at følgende operasjoner ikke kan angres. • Tøm alle objekter: 2(Edit) – 6:Clear All (side 14-32).
2. Trykk v. • Dette fører til at -ikonet dukker opp i det øverste høyre hjørnet av skjermen, og pekeren vil endres fra til . Et rektangel vil også omslutte objektet som du valgte i trinn 1. Ett hjørne valgt Én side valgt Tre sider valgt 3. Bruk retningstastene for å flytte objektet i den retningen du ønsker. • Rektangelet vil bli flyttet i samme retning. Ett hjørne valgt Én side valgt Tre sider valgt 4. For å flytte objektet til der rektangelet befinner seg for øyeblikket, trykk w.
u Slette et objekt 1. Velg det objektet du ønsker å slette. • Dersom du ønsker å slette bare et av hjørnene i trekanten, for eksempel, så velg dette hjørnet. For å slette bare en side av trekanten, velg denne siden. 2. Trykk D eller utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 5:Delete. • Dette vil slette det valgte objektet. u Slette alle objekter på skjermen 1. Utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 6:Clear All. • Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp.
3. Kontrollere utseendet til geometrivinduet Dette avsnittet gir informasjon om hvordan man kontrollerer utseendet på skjermen ved å rulle eller zoome, og ved å vise eller skjule akser og rutenett. Viktig! Innstillinger du konfigurerer på Setup-skjermbildet i Geometry-modus, blir bare brukt i Geometry-modus. Selv om en annen modus har innstillinger med samme navn, vil innstillingene i Geometry-modus ikke påvirke dem.
5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Axes», og bruk deretter følgende operasjoner for å konfigurere de innstillingene du ønsker. For å velge denne innstillingen: trykker du på denne tasten: Vise akser på skjermen 1(On) Skjule akser på skjermen 2(Off) Vise akser på skjermen og skalaverdier 3(Scale) 6. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk J.
k Konfigurering av innstillinger for V-Window (View Window) Du kan konfigurere innstillinger for View Window for å spesifisere koordinatene for skjermens venstre (Xmin) og høyre (Xmax). Lengden av y-aksen konfigureres automatisk med et forhold på 1:2 (y-akse:x-akse), men du kan angi hvilken del av y-aksen som skal være i midten av skjermen (Ymid). Ymid Xmin Xmax u Konfigurere innstillinger for View Window 1. Utfør følgende operasjon for å vise View Windowskjermbildet: !3(V-WIN). 2.
4. Trykk J for å gå ut av Pan-modus. → Obs! I Pan-modus, vil hvert trykk på w endre formen for pekeren mellom og . Mens -pekeren vises kan du bruke retningstastene for å flytte den til et annet sted på skjermen. Å trykke på retningstastene mens -pekeren vises, vil flytte (panorere) innholdet av skjermen. u Rulling av skjermen 1. Trykk . eller utfør følgende operasjon: 1e(View) – 3:Scroll. • Scroll-modus aktiveres, noe som indikeres av -ikonet i det øverste høyre hjørnet på skjermen.
u Zoome inn og ut For å doble størrelsen av bildet som vises, trykk + eller utfør følgende operasjon: 1e(View) – 4:Zoom In. For å halvere størrelsen av bildet som vises, trykk - eller utfør følgende operasjon: 1e(View) – 5:Zoom Out. u Zoome bildet på skjermen slik at det tilpasses området i vinduet Trykk - eller utfør følgende operasjon: 1e(View) – 6:Zoom to Fit. • Dette vil forstørre eller forminske bildet som vises, slik at det fyller hele skjermen.
3. Skri inne inntil 31 tegn med tekst, og trykk deretter w. • Teksten du skrev inn, settes inn på skjermbildet der pekeren befinner seg. → 4. Du kan nå flytte teksten til et annet sted på skjermen, om du ønsker det. • For flere detaljer, se «Flytte et objekt» (side 14-30). → u Redigere tekst på skjermen 1. Velg den teksten du ønsker å redigere. 2. Trykk J. • Dette vil vise måleboksen nederst på skjermen. 3. Trykk w. • Dette vil vise dialogboksen for innskriving av tekst. 4.
k Legg til eller endre en etikett Etikettoperasjoner blir forklart i dette avsnittet ved hjelp av en trekant. I det første eksempelet endrer vi en eksisterende etikett, mens i det andre eksempelet legger vi en etikett til en side av en trekant. u Endre en eksisterende etikett 1. Velg det hjørnet av trekanten som du ønsker å endre etiketten på. I dette eksempelet vil vi velge punkt A. 2. Trykk J. • Dette vil vise måleboksen nederst på skjermen. 3.
6. Skriv inn opptil 14 tegn som tekst på etiketten, og trykk deretter w. • Dette vil endre etiketten. → 7. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger. u Legge til en ny etikett 1. Velg den siden av trekanten som du ønsker å legge en etikett til. 2. Trykk J for å vise måleboksen. 3. Trykk d for å utheve opp-piltasten på den venstre siden av måleboksen, og trykk deretter w. • Dette vil vise en ikonpalett. 4. Bruk retningstastene for å flytte uthevingen til w. -ikonet på ikonpaletten og trykk deretter 5.
5. Bruk av måleboksen Å trykke J vil vise en måleboks nederst på skjermen, som vist nedenfor. Måleboks Du kan bruke måleboksen for å utføre følgende operasjoner. Se målene for et objekt Å vise en måleboks og velge et objekt, vil vise en kombinasjon av følgende mål, avhengig av hvilken type objekt du har valgt: koordinater, avstand/lengde, fall, ligning, vektor, radius, omkrets, perimeter, areal, vinkel, supplerende vinkel, tangering, kongruens, innfallsvinkel eller punkt på en kurve.
Følgende tabell beskriver den informasjonen som dukker opp når du uthever hvert ikon og forklarer når hvert av ikonene er tilgjengelig for valg. Ikon Ikonnavn Dette ikonet dukker opp når dette er valgt: Å utheve dette ikonet vil vise: Koordinater Et enkelt punkt Punktets koordinater Ja Avstand/ lengde To punkter på ett objekt eller to forskjellige objekter, eller et enkelt linjestykke eller en vektor.
Ikon Ikonnavn Dette ikonet dukker opp når dette er valgt: Å utheve dette ikonet vil vise: Kongruens To linjestykker Om linjestykkene har samme lengde Ja Innfallsvinkel Punkt og en linje, bue, sirkel eller en vektor Om punktet er på linjen/ kurven Ja Rotasjonsvinkel To punkter opprettet med 5 – 4:Rotationkommandoen Rotasjonsvinkel Nei Skala for skaleringen To punkter opprettet med 5 – 5:Dilationkommandoen Skala for skaleringen Nei Merke/tekst Et punkt som har et merke eller objekt som ka
4. Velg ikonene på ikonpaletten for å vise de andre målene. • Når det for eksempel gjelder linjestykket, kan du se lengden, fallet og ligningen. Fall Ligning 5. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger. u Vise arealet av et rektangulært område Du kan bruke måleboksen for å vise arealet av trekanten som dannes av tre vilkårlige punkter som du velger på displayet. Eksempel: Bruke rektangelet ABCD for å bestemme arealet av trekantene dannet av punktene A, D og B, og punktene A, D og C 1.
Obs! En verdi som viser arealet av et objekt med linjer som krysser hverandre, indikeres av doble asterisker (``) til venstre for verdien. Dette indikerer at verdien kanskje ikke indikerer det riktige arealet. k Spesifisere et mål for et objekt I de følgende eksemplene angir vi vinkelen i en trekant og lengden av en side av en trekant. u Angi vinkelen til en trekant 1. Tegn en trekant. 2. Velg siden AC og velg deretter siden BC. 3. Trykk J for å vise måleboksen.
Obs! • Å utføre trinn 5 i fremgangsmåten ovenfor, endrer ikke bare verdien for målet, men låser også målet. For flere detaljer om hvordan låse og låse opp mål, se «Låse eller låse opp et mål for et objekt» (side 14-47). • Å angi en verdi kan endre et objekt på uventede måter. Dersom dette skjer, prøv å låse en del (eller deler) av objektet (side 14-47), eller lås alle objekter midlertidig (Clr Constraint, side 14-48).
k Låse eller låse opp et mål for et objekt Å «låse et mål» betyr at det korresponderende objektet ikke kan flyttes. Dersom vi for eksempel låser et punkt til en sirkel og flytter sirkelen, vil punktet også bevege seg. u Låse eller låse opp et mål Ikonet til høyre for måleboksen indikerer hvorvidt et mål er låst eller ikke. Målet er låst opp. Målet er låst. u Låse et bestemt mål Du kan låse et bestemt mål ved å utføre en av følgende operasjoner.
Obs! • Noen mål kan ikke låses. For flere detaljer, se kolonnen «Låsbar» i tabellen under «Se målene for et objekt» (side 14-41). u Låse opp et bestemt mål Du kan låse opp et bestemt mål ved å utføre en av følgende operasjoner. • Dersom ikonet til høyre for måleboksen er , flytt uthevingen til ikonet og trykk w. • Flytt uthevingen til opp-piltasten til høyre for -ikonet, og trykk w. På menyen som dukker opp, velg [Unlock] og trykk deretter w.
k Liming av mål inn i et skjermbilde Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å lime mål for objekter inn i bildet på skjermen. Målene endres dynamisk ettersom du behandler objektet. Følgende typer mål kan limes inn i et skjermbilde: koordinater, avstand/lengde, fall, ligning, vektorkomponenter, radius, omkrets, perimeter, areal, vinkel, supplementvinkel. u Lime et mål inn i et skjermbilde Eksempel: Lime målet for en innvendig vinkel inn i et skjermbilde 1. Tegn en trekant og velg to av sidene.
5. Du kan flytte teksten til et annet sted på skjermen, dersom du ønsker det. • Trykk v og bruk deretter retningstastene for å flytte det innlimte målet rundt på skjermen. For flere detaljer, se «Flytte et objekt» (side 14-30). → Obs! Du kan også lime inn det målet som er aktivt i måleboksen inn på skjermbildet, ved å trykke !j(PASTE) mens måleboksen er uthevet i trinn 2 av fremgangsmåten over.
3. Skriv inn opptil 14 tegn som typemerke på etiketten. • For å slette typemerket på etiketten, trykk o. 4. Trykk w. • Dette endrer målet som er uthevet på displayet. 5. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger. k Vise resultatet av en beregning som bruker målverdier fra skjermbildet Du kan bruke fremgangsmåten i dette avsnittet til å utføre beregninger ved hjelp av vinkelverdien, linjelengden og andre målverdier som tilhører et objekt, og deretter vise resultatet på skjermen.
1. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 2:Expression. • Dette vil vise «EXPR=» der pekeren befinner seg, samt vise måleboksen. • Operasjonen ovenfor vil også vise etiketter for hvert mål som for tiden finnes på skjermen. Merker 2. Nå kan du bruke etikettene til å angi målverdier i den beregningen du skrev inn i måleboksen. • For å skrive inn en målverdi i måleboksen, skriv krøllalfa (@) etterfulgt av verdiens numeriske etikett: @1, @2, osv.
k Beregning ved hjelp av overflatearealet av viste figurer Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å utføre beregninger ved hjelp av overflatearealet av figurene, og vise resultatene av både uttrykket og beregningen. For eksempel vil beregningen av summen av overflatearealet av trekanten ABC og trekanten A’B’C’ vises slik du ser nedenfor. Figurer som kan angis for en beregning, er de som har fyllfarger (de som har en Area Color som er forskjellig fra «Clear»).
4. Trykk +. 5. Trykk f for å sende fokus tilbake til tegneskjermen fra måleboksen, og trykk deretter ew for å velge den andre trekanten på høyre side av skjermen. • «@2 DA’B’C’ » dukker opp på den høyre trekanten, og «@2» (symbolet for DA’B’C’) skrives inn i måleboksen. 6. Trykk w. • Dette får beregningsuttrykket DABC+DA’B’C’ til å dukke opp på toppen av skjermen. 7. Trykk J for å lukke måleboksen. • Du kan nå flytte teksten rundt på skjermen som du ønsker.
k Angi et tallformat for et mål Du kan angi et tallformat for hvert mål på skjermen. Obs! • Standard tallformat er «Fix2». For flere detaljer om tallformater, se «Angi vinkelenhet og displayformat» (side 2-12). • Uansett aktiv innstilling for tallformat, blir heltallsverdier alltid vist uten desimaler. u Angi tallformatet for et mål Eksempel: Angi en desimalplass for målverdier 1. Velg målet som har et tallformat du ønsker å endre. 2. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 3:Number Format.
6. Arbeid med animasjoner En animasjon består av et eller flere punkt-/kurvepar, der kurven kan være et linjestykke, en sirkel, en halvsirkel, en bue eller en funksjon. Du bygger en animasjon ved å velge et punkt-/ kurvepar og deretter legge det til en animasjon. k Opprette og kjøre en animasjon u Legge til en animasjon og kjøre denne Eksempel: Animere et punkt rundt en sirkel. 1. Plott et punkt, tegn en sirkel og velg dem. 2. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 1:Add Animation.
Obs! • Du kan gjenta prosedyren ovenfor for å opprette flere punkter som beveger seg samtidig. Prøv dette: - Tegn et linjestykke og plott et annet punkt. - Velg linjestykket og punktet. - Gjenta trinnene 2 og 3 ovenfor. Legg merke til at begge animasjonene beveger seg samtidig! • For å starte en ny animasjon, utfør prosedyren under «Erstatte aktiv animasjon med en ny» som vist nedenfor. u Erstatte aktiv animasjon med en ny 1. Velg punktet og kurven for den nye animasjonen. 2.
6. Skriv 90 inn i måleboksen ved å trykke jaw. • Dette gjør at vinkelen mellom linjestykkene AB og DE er 90 grader, og låser den. 7. Trykk Jo for å oppheve valget av alle objekter på skjermen. 8. Velg linjestykkene DE og DC, og trykk deretter J. 9. Trykk dw for å vise ikonpaletten, flytt uthevingen til -ikonet og trykk deretter w. w → 10. Bruk e for å flytte uthevingen til • Dette vil endre ikonet til -ikonet og trykk deretter w. . • Dette gjør at linjestykkene DE og DC har kongruerende lengde. 11.
14. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 3:Trace. • Dette angir punkt D (som du valgte i trinn 13) som «sporingspunkt». 15. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 5:Go (once). • Dette fører til at parabelen spores på displayet. Merk at linjestykket AB er ledelinjen og punkt C er fokus for parabelen. Obs! • Alle punktene som er aktivt valgt på skjermen, blir sporingspunkter når du utfører følgende operasjon: 6(Animate) – 3:Trace.
Når du vil gjøre dette: gjør du dette: Angi hvor mange trinn som skal brukes når punkt E beveger seg langs linjesegmentet AB 1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet «Edit Animations» til «Steps» og trykk deretter 1(STEPS). → 2. Skriv inn et heltall fra 2 til og med 100 i dialogboksen som vises, og trykk deretter w. Angi startpunktet og sluttpunktet for bevegelsen til punkt E langs linjesegmentet AB 1.
Når du vil gjøre dette: gjør du dette: Slette animasjonen som er tilordnet punkt E 1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet «Edit Animations» til «E», som befinner seg under «Animations». 2. Trykk 1(DELETE). • Dette sletter animasjonen som er tilordnet punkt E, og fører til at «E» (sammen med verdiene «t0» og «t1» under den) forsvinner fra skjermbildet «Animations». Obs! Hvis du velger «Animations» i trinn 1 og deretter trykker 1(DELETE), slettes animasjonene som er tilordnet alle punkter.
k Generere en animasjonstabell Under standardinnstillingene vil en animasjon føre til at et bestemt punkt beveger seg langs et angitt linjestykke, sirkel eller bue i 20 trinn. Du kan konfigurere kalkulatoren til å generere en tabell, kalt en «animasjonstabell», som noterer koordinatene for hvert trinn, lengden av linjestykket, arealet til objektet, osv.
6. Bruk f for å flytte uthevingen til [Add Table] og trykk deretter w. • Dette vil vise en animasjonstabell som viser lengden av linjestykket CD for hvert steg av animasjonen i en kolonne kalt «Length». 7. Trykk J for å lukke skjermbildet med animasjonstabellen. 8. Trykk J igjen for å gjøre tegneskjermen aktiv. 9. Velg sidene CD, DE og CE på trekanten. 10. Trykk J for å vise måleboksen.
u Vise animasjonstabellen For å vise animasjonstabellen du genererte ved hjelp av fremgangsmåten under «Legge kolonner til en animasjonstabell», utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 8:Display Table. u Lagre en kolonne fra en animasjonstabell til en liste 1. Vis animasjonstabellen. 2. Bruk d og e for å flytte uthevingen til den kolonnen du ønsker å lagre som listedata. 3. Trykk 1(STORE)1(LIST). • Dette vil vise en dialogboks for å angi nummeret til den listen du ønsker å lagre kolonnen i. 4.
Kapittel 15 Picture Plot Picture Plot er et program som lar deg plotte punkter (som representerer koordinater) på et fotografi, en illustrasjon eller annen grafikk, og utføre forskjellige typer analyse basert på plottede data (koordinatverdier). For eksempel viser fotografiet nedenfor dysene på en fontene som spruter ut tynne vannstrømmer i forskjellige vinkler.
• Legg tidsverdier (T) til koordinatverdiene (X, Y) og de plottede punktene på T-X-planet eller T-Y-planet. Dette gjør det mulig å produsere de matematiske uttrykkene og grafene for samsvaret mellom bevegelse og tid i horisontal retning og samsvaret mellom bevegelse og tid i vertikal retning. Regresjonsgraf T-X regresjonsgraf (venstre side) Når en X-Y koordinatgraf vises på helskjerm, kan operasjonene SKETCH og G-SOLVE brukes på samme måte som de brukes i Graph-modus.
1. Funksjonsmenyer for bildeplotting k Funksjonsmeny for fillisten • {OPEN} ... Åpner en g3p-/g3b-fil eller -mappe. • {DELETE} ... Sletter en g3p-/g3b-fil. • {SEARCH} ... Søker etter en g3p-/g3b-fil. • {DETAIL} ... Viser DETAIL-skjermbildet for filen (side 11-6). k Funksjonsmeny for Picture Plot • {FILE} ... Viser følgende undermeny. • {OPEN} ... Åpner fillisten. • {SAVE} ... Lagrer åpne filer og overskriver versjonen fra forrige lagring (dersom dette finnes). • {SAVE • AS} ...
k Funksjonsmeny for plottlisten • {AXTRNS} ... Samme som {AXTRNS} under «Funksjonsmeny for Picture Plot». • {EDIT} ... Redigerer den uthevede verdien på plottlisten. • {DEL • BTM} ... Sletter siste linje med data på plottlisten. • {DEL-ALL} ... Sletter alle data på plottlisten. • {SET} ... Velges for å konfigurere tidsverdien (T) (side 15-15). • {JUMP} ... Viser følgende undermeny. • {TOP}/{BOTTOM} ... {hopper til øverste linje}/{hopper til nederste linje} • {Plot} ...
2. Behandle bildeplottfiler Picture Plot krever bruk av en bildefil med bakgrunnsbilde. Følgende typer bildefiler kan åpnes med Picture Plot. g3p-fil ... En fil som inneholder ett enkelt bilde. g3b-fil ... En fil som inneholder flere bilder. Du kan bruke en bildefil som allerede finnes innebygd i kalkulatoren, eller du kan bruke originalinnhold fra CASIO som du laster ned fra http://edu.casio.com.
u Innstillinger for Picture Plot lagret i bildefiler • Picture Plot-innstillinger som kan endres på Setup-skjermbildet, kan deles inn i to grupper: innstillinger som lagres i bildefilen, og innstillinger som lagres av kalkulatoren.
u Lagre en fil med et nytt navn 1. Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk K1(FILE)3(SAVE • AS). • Skjermbildet for valg av mapper vises. 2. Velg den mappen du ønsker. • Uthev ROOT for å lagre filen til rotkatalogen. • For å lagre filen i en bestemt mappe, bruk f og c for å flytte uthevingen til den ønskede mappen, og trykk deretter 1(OPEN). 3. Trykk 1(SAVE • AS). 4. I dialogboksen File Name, som dukker opp, skriv inn et navn på inntil åtte tegn og trykk deretter w. 3.
4. Gjenta trinn 3 så mange ganger som nødvendig for å plotte alle punktene du ønsker. • Her kan du trykke K3(EDIT), velge et plott og flytte det til et annet sted. For flere detaljer, se «Flytte et plott» (side 15-9). • Du kan plotte inntil 50 punkter dersom du har en g3p-fil. For en g3b-fil kan du plotte et punkt for hvert av bildene i filen. 5. Etter at du er ferdig med å plotte alle punktene du ønsker, trykk J eller !J(QUIT).
u Flytte et plott 1. Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk K6(g)3(EDIT). • Du kan også trykke K2(Plot)K3(EDIT) i stedet. • Dette fører til at du går inn i plottredigeringsmodus med pekeren ved det første punktet som ble plottet på bildet. Plott antall pekerposisjoner Plott T-verdien for pekerens posisjon (side15-14) Totalt antall plott 2. Bruk e og d for å bevege pekeren til det plottet du ønsker å flytte, og trykk deretter w. • Dette vil velge plottet og føre til at det begynner å blinke. 3.
u Slette alle plott Trykk K6(g)4(DELETE), og det vil deretter dukke opp en dialogboks. Trykk 1(Yes) for å slette alle plott. For å avbryte slettingen, trykk 6(No) i stedet. Obs! • I tillegg til å bruke plottlisten til å slette alle plott, kan du også slette plottene et om gangen, i rekkefølge fra det siste punktet du plottet. Se «Slette siste linje med plottdata» (side 15-14).
3. Trykk på den funksjonstasten som tilsvarer den typen regresjonsberegning *1 du ønsker å utføre. • For å utføre kvadratisk regresjon, for eksempel, trykk 3(X2). Dette utfører regresjonsberegningen og viser resultatene.*2 • Du kan trykke 5(COPY) her for å kopiere den resulterende regresjonsformelen til grafrelasjonslisten. Se «Skrive inn et uttrykk på formen Y=f(x) og tegne grafen for det» (side 15-10) for mer informasjon. 4. For å tegne en regresjonsgraf, trykk 6(DRAW).
u Manøvrere mellom Picture Plot-skjermen, AXTRANS-skjermen og plottlisten Når du har fått opp plottlisten og AXTRANS-skjermen (side 15-14), vil hvert trykk på !6(G⇔T) veksle mellom Picture Plot-skjermen, AXTRANS-skjermen og plottlisten. !6(G⇔T) !6(G⇔T) !6(G⇔T) k Justering av lysstyrken (Fade I/O) til et bilde Du kan justere lysstyrken til et bilde mellom 0 % (ingen endring) til 100 % (ikke vist). En høyere verdi for innstillingen gjør bildet lysere, og en innstilling på 100 % viser bare hvitt.
4. Bruke plottlisten Hvert plott på Picture Plot-skjermen har koordinatverdidata. Du kan bruke plottlisten for å vise og redigere disse koordinatene. k Vise koordinatverdier for plott (Plot List) Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å vise en liste med plottkoordinater (X, Y), og bruke listen til å redigere verdier, slette plottdata og endre plottfarge. Du kan også angi en tidsverdi (T) for hvert plott og tegne en T-X eller T-Y-graffunksjon (AXTRANS). u Redigere plottenes koordinatverdier 1.
u Slette siste linje med plottdata Utfør en av følgende operasjoner, avhengig av den uthevede celletypen. • Dersom X-verdien eller Y-verdien på den siste linjen av plottlisten er valgt, trykk 3(DEL • BTM) én gang for å slette den siste linjen med plottdata.
u Konfigurere tidsverdien (T) 1. Mens plottlisten vises, trykk 5(SET). 2. På skjermbildet som dukker opp, angi startverdien og trinnverdien. • Dersom du for eksempel ønsker å angi en startverdi på 1 og en trinnverdi på 1,5, trykk bwb.fw. 3. Når innstillingene er slik du vil ha dem, trykk w (eller J). • Dette fører deg tilbake til plottlisten, der du kan kontrollere om T-verdien har endret seg slik du tenkte. Obs! Det følgende er rekkevidden for startverdien og trinnverdien.
Obs! • Mens AXTRANS-skjermen vises, vil «Grid»-innstillingen på Setup-skjermen alltid være «Off», mens «Label»-innstillingen alltid er «On». For «Axes»-innstillingen kan du bare velge «On» eller «Scale». Dersom du prøver å velge «Off» for denne innstillingen, vil den automatisk endres tilbake til «On». • Så snart AXTRANS-skjermen vises, vil høyre V-Window for T-aksen alltid konfigureres automatisk, uansett gjeldende oppsett av «Axtrans Wind».
(3) Komprimert skjerm, opprettholder formatforhold • Når (2) (ingen sammentrekking) er valgt som display-modus, kan du spesifisere hvilken del av skjermen som skal avskjæres. For å gjøre dette, trykk 2(Cutout), og bruk deretter tastene d og e for å flytte grensen slik at den rammer inn den delen av skjermen du ønsker å vise. Til slutt trykker du w. → 3. Når displaymodusen er slik du vil ha den, trykk J.
5. Vanlige funksjoner i Graph-modus På Picture Plot-skjermen er funksjonsmenyelementene !1 til 5 de samme som de du finner i Graph-modus. Se sidene under for mer informasjon. • !1(TRACE) ... «Lese koordinater på en graflinje» (side 5-52) • !2(ZOOM) ... «Zoom» (side 5-8) • !3(V-WIN) ... «Innstillinger for V-Window (View Window)» (side 5-5) • !4(SKETCH) ... «Tegning av punkter, linjer og tekst på grafskjermen (Skisse)» (side 5-50) • !5(G-SOLVE) ...
Kapittel 16 3D-graffunksjon I 3D Graph-modus kan du bruke innebygde maler til å tegne 3D-grafer for linjer, flater, sfærer og sylindre. Du kan til og med tegne tre grafer samtidig. k Spesifikke oppsettelementer for 3D Graph-modus Punktene beskrevet under er oppsettelementer for 3D Graph-modus som kun vises når !m(SETUP)-operasjonen utføres i 3D Graph-modus. indikerer innledende standard innstilling for hvert element. u Axes (vis/skjul 3D-akser) • {On}/{Box}/{Off} ...
1. Eksempel på tegning i 3D Graph-modus Eksempel på tegning av en 3D-grafe av sfæren (x2 + y2 + z2 = 22) 1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen. • Dette viser funksjonslisten for 3D-grafen. 2. Trykk 3(TYPE) eller d/e. • Dette viser en malvalgskjerm. 3. Trykk cc for å markere «Sphere», og trykk deretter w. Dette viser innskrivingskjermen for Sphere-koeffisient. 4. Tast inn koeffisientene. awawawcw 5. Trykk 6(SET). • Dette returnerer deg til funksjonslisten for 3D-grafen.
2. 3D View Window 3D View Window er for å konfigurere innstillinger som er spesifikke for 3D Graph-modus. k Konfigurere innstillinger for 3D View Window 1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermen for 3D View Window. 3. Bruk f og c for å flytte markeringen til elementet hvis innstilling du vil endre, tast inn korrekt verdi, og trykk deretter w. 4.
k Bruke minne for 3D View Window Du kan lagre opptil seks sett med innstillinger for 3D View Window i minnet for 3D View Window. u For å lagre innstillinger for 3D View Window 1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermen for 3D View Window, og tast deretter inn de ønskede verdiene. 3. Trykk 4(3D-VMEM)1(STORE). 4. I popup-vinduet som dukker opp, spesifiserer du et minnenummer (1 til 6) for 3D View Window, og trykker deretter w.
k Spesifiserer tegning eller ikke tegning av 3D-grafe 1. Bruk f og c til å markere funksjonen hvis innstilling du vil endre. 2. Trykk 1(SELECT). • Tegne er aktivert for en funksjon hvis kolon (:) er markert. • Hvert trykk av 1(SELECT) bytter den markerte funksjonen mellom tegne og ikke tegne. k Slette en funksjon 1. Bruk f og c til å markere funksjonen du vil slette. 2. Trykk 2(DELETE) eller D. • Dette viser en dialogboks for bekreftelse av sletting. 3. Trykk 1(Yes).
5. Marker «Area Color» og trykk w. 6. Marker ønsket farge og trykk w. • Dette returnerer skjermen til trinn 2. 7. Trykk J når innstillingen er som du ønsker. • Fargen på 3D-grafefunksjonen vil endre i henhold til Area Color-innstillingen. • Valg av Clear for Area Color fører til at fargen på 3D-grafefunksjonen endres til Line Colorinnstillingen. • Valg av Clear for innstilingen for Line Color og Area Color vil føre til en «Invalid Setting»-feil.
u For å hente 3D-grafeminne 1. Trykk 4(3D-GMEM)2(RECALL). 2. I popup-vinduet som dukker opp, spesifiserer du et 3D-grafeminnenummer (1 til 20), og trykker deretter w. • Ved å trykke bw, for eksempel, hentes dataene lagret i 3D Graph Memory 1 (3DGMEM1). • Utføring av henteoperasjonen erstatter alt gjeldende innhold av funksjonsliste for 3D-grafe og innstillinger for 3D View Window med det hentede innholdet. Gjeldende data slettes. 4.
u Line-mal Det finnes fire inntastingsskjermer for fire typer koeffisienter: 1(EXPRESS) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en funksjon for en rett linje. 2(VECTOR) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en vektor for en rett linje. 3(P&V) ... Velg for å taste inn koordinatene for et punkt på den rette linjen, og koeffisientene for en retningsvektor. 4(POINTS) ... Velg for å taste inn koordinatene for to punkt på en rett linje.
u Plane-mal Det finnes inntastingsskjermer for tre typer koeffisienter: 1(EXPRESS) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en funksjon for et plan. 2(VECTOR) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en vektor for et plan. 3(POINTS) ... Velg for å taste inn koordinatene for tre punkt på et plan. • Inntasting av en koeffisient som samsvarer med noen av vilkårene under vil føre til en «Invalid Setting»-feil.
u Sphere-mal Det finnes inntastingsskjermer for to typer koeffisienter: 1(FACTOR) ... Velg for å taste inn koeffisienter for (X−a)2+(Y−b)2+(Z−c)2=r2. 2(EXPAND) ... Velg for å taste inn koeffisienter for X2+Y2+Z2+aX+bY+cZ+d=0. • Inntasting av en koeffisient som samsvarer med noen av vilkårene under vil føre til en «Invalid Setting»-feil. • FACTOR: r = 0 eller mindre • EXPAND: Inntastede koeffisienter møter ikke a2+b2+c2>4d.
5. 3D-grafeskjerm k Rotere en 3D-grafe Du kan bruke piltastene til å rotere en 3D-grafe opp, ned, venstre og høyre. Innstillingene i 3D View Window endres i henhold til hvor mye 3D-grafen roteres. k Autorotering av en 3D-grafe Du kan rotere en 3D-grafe automatisk med Autorotering. Autorotering stopper automatisk etter to roteringer. 1. Trykk K2(ROTATE) på 3D-grafeskjermen. 2. Velg en roteringsretning. 1(L→R) … Autorotering fra venstre til høyre. 2(R→L) … Autorotering fra høyre til venstre.
2. Velg zoomoperasjonen du ønsker. !2(Zoom)1(IN) … Zoomer inn på midten av skjermen. 2(OUT) … Zoomer ut fra midten av skjermen. 3(VIEW-X) … Viser visningen langs positiv x-akse. 4(VIEW-Y) … Viser visningen langs positiv y-akse. 5(VIEW-Z) … Viser visningen langs positiv z-akse. 6(ORIGINAL) … Returnerer 3D-grafen til original stand (ikke rotert, ikke zoomet). k Kladdefunksjoner Du kan sette inn et punkt og skrive tekst på en 3D-grafe. 1. Tegn en 3D-grafe. 2.
u For å vise tverrsnittet av en 3D-grafe 1. Tegn en 3D-grafe. 2. Trykk !5(G-SOLVE)1(CROSS). 3. Velg retning for planet du vil vise. 1(X) … Spesifiserer x-aksen som tverrsnittretning for vertikalt plan. 2(Y) … Spesifiserer y-aksen som tverrsnittretning for vertikalt plan. 3(Z) … Spesifiserer z-aksen som tverrsnittretning for vertikalt plan. • De viste kontaktpunktene (tverrsnitt) mellom parallellplanet og 3D-grafen vises med motsatte farger av innstillingen for Area Color.
u For å vise et tverrsnitt fra en spesifikk retning Trykk på en av knappene under mens et tverrsnitt vises. 3(VIEW-X) … Viser visningen langs positiv x-akse. 4(VIEW-Y) … Viser visningen langs positiv y-akse. 5(VIEW-Z) … Viser visningen langs positiv z-akse. 6(ORIGINAL) … Returnerer visningsretningen til original visning. u For å flytte tverrsnittet av en 3D-grafe Trykk 1(UP) (positiv) eller 2(DOWN) (negativ) for å flytte et tverrsnitt på den gjeldende aksen.
Vedlegg 1. Tabell over feilmeldinger • Generelle beregningsfeil Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Syntax ERROR • Ulovlig syntaks • Forsøk på å angi en ulovlig kommando Trykk J for å vise feilen og gjøre nødvendige rettelser. Ma ERROR • Beregningsresultat som overskrider beregningsområdet. • Matematisk feil (divisjon med null, osv.) Sjekk inndataverdiene og gjør rettelser for å sikre at verdiene ligger innenfor tillatte grenser.
Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Non-Real ERROR Beregning som gir et komplekst tall som resultat når Real er angitt som innstilling for Complex Mode i Setupskjermbildet, selv om argumentet er et reelt tall. Endre innstillingen for Complex Mode til noe annet enn Real. Can’t Simplify Brøkforenkling ble forsøkt ved bruk av funksjonen 'Simp (side 2-26), men forenklingen kunne ikke utføres ved bruk av den spesifiserte divisoren.
• Feil ved liste-, matrise- og vektorberegning Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Invalid List, Matrix or Vector Feil bruk av liste, matrise eller vektor. Trykk J for å vise feilen og gjøre nødvendige rettelser. Dimension ERROR Ulovlig dimensjon er brukt under matrise-, vektor- eller listeberegninger. Sjekk matrise-, vektor- eller listedimensjonen.
• Feil i modusene Graph, Dyna Graph, Table, Recursion, Conic Graphs Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Range ERROR Innstillingene for V-Window er overskredet under ny tegning av en graf. Tegn på nytt med de korrekte innstillingene. No Variable Ingen variabel angitt i en graffunksjon som brukes til dynamisk graftegning. Angi en variabel for graffunksjonen. Too Many Variables Forsøk på å kjøre Modify-funksjonen ved bruk av et uttrykk med mer enn fem variabler.
• Feil i Statistics-modus Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Condition ERROR Du forsøker å vise flere statistiske grafer for ulike typer. Trykk 1(GRAPH)4(SELECT) for å vise På/Av-skjermbildet for graf, og velg deretter «DrawOn» kun for grafer av samme type. Data in use • Du forsøkte å utføre en regresjonsberegning mens den samme listen som var angitt av «Resid List» (restliste), var angitt som beregningsdata.
• Feil i Spreadsheet-modus Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Range ERROR Celleområdet i regnearket ble overskredet under en innlimings-, hente- eller annen celleoperasjon. Sørg for at celleområdet ikke blir overskredet, og gjenta fremgangsmåten. Circular ERROR Det er en sirkelreferanse (for eksempel «=A1» i celle A1) i regnearket. Endre innholdet i cellen slik at den ikke inneholder sirkelreferanser.
• Feil i Memory-modus Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Memory ERROR En operasjon eller minnelagringsoperasjon overskrider ledig minnekapasitet. • Forenkle dataene du prøver å lagre, for å holde dem innenfor ledig minnekapasitet. • Slett data du ikke trenger, for å gi plass til nye data. Folder has over 300 files. Some will be skipped Antallet filer i lagringsminnemappen du prøver å åpne i Memory-modus, overskrider 300.
Når du ser denne meldingen: File System ERROR Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Filsystemet til kalkulatorminnet er ødelagt, eller lagringsminneformatet kan ikke leses av kalkulatoren. Les informasjonen under «Viktig!» nedenfor, og utfør operasjonen Start alle, som er beskrevet i «Tilbakestilling» (side 12-4). Viktig! Hvis du utfører en Start alleoperasjon, blir alle data i kalkulatorminnet slettet, inkludert språkdata.
• Feil ved datakommunikasjon Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Complex Number in Data Data som sendes fra en funksjon på denne kalkulatoren (matrise osv.), inkluderer komplekse talldata, men den tilsvarende funksjonen til den mottakende kalkulatoren støtter ikke data som inkluderer komplekse tall. Eksempel: Forsøker å sende en matrise som inneholder et kompleks tall i et element, til CFX-9850G. Send data som ikke inkluderer komplekse tall.
• Feil i Geometry-modus Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: First select a segment. Du forsøker å konstruere en perpendikulær bisektor uten først å velge et linjesegment. Velg de(t) påkrevde objektet(ene) og prøv på nytt. First select a line and point. Du forsøker å konstruere en perpendikulær eller parallell uten først å velge et linjesegment og et punkt. First select 2 points or a segment.
Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: First configure animation settings. • Du forsøker å kjøre en animasjon uten først å konfigurere innstillingene. • Du forsøker å kjøre en Add Tablekommando uten først å konfigurere animasjonsinnstillingene. Konfigurer animasjonsinnstillingene og prøv på nytt. Cannot Add Animation • Punktet du valgte for en Add Animation- eller Replace Animationkommandooperasjon, kan ikke brukes i en animasjon fordi det er låst, osv.
• Feil i Picture Plot-modus Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Too many plots Antall plott i Picture Plot-modus overskrider den tillatte øvre grensen. Derfor må du gjøre dette: — • Feil ved oppsett Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: Out of Domain Forsøk på å skrive inn en verdi som er utenfor tillatt innskrivingsområde. Skriv inn en verdi som er innenfor tillatt område. Invalid setting • Angivelse av en feilaktig V-Windowverdi.
• Andre feil Når du ser denne meldingen: Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette: No Data De angitte dataene finnes ikke. (Skjer hvis det henvises til en liste eller variabel som ikke inneholder data.) Endre dataspesifikasjonen. No File Forsøk på å hente en fil fra bildeminnet (1 til og med 20) mens det ikke finnes noen fil på det aktuelle bildeminnenummeret. Angi et bildeminnenummer der det er lagret en fil.
2. Inndataområder Funksjon sinx cosx tanx Inndataområde for talløsninger (DEG) |x| < 9 × (109)° (RAD) |x| < 5 × 107π rad (GRA) |x| < 1 × 1010 grad sin–1x cos–1x |x| < 1 tan–1x |x| < 1 × 10 sinhx coshx |x| < 230,9516564 tanhx |x| < 1 × 10 sinh–1x |x| < 1 × 10100 cosh–1x 1 < x < 1 × 10100 tanh–1x |x| < 1 Interne sifre 15 siffer Presisjon Som regel er nøyaktigheten ±1 ved 10 sifre.* " " " " " " " " " " " " • Komplekse tall kan brukes som argumenter.
Inndataområde for talløsninger Funksjon ° ’” ←⎯ ° ’” Interne sifre Presisjon 15 siffer Som regel er nøyaktigheten ±1 ved 10 sifre.* " " |a|, b, c < 1 × 10100 0 < b, c |x| < 1 × 10100 Seksagesimal visning: |x| < 1 × 107 Merknader x > 0: ^(xy) –1 × 10100 < ylogx < 100 x=0:y>0 m x < 0 : y = n, –––– 2n+1 (m, n er heltall) Men; –1 × 10100 < y log |x| < 100 • Komplekse tall kan brukes som argumenter.
Examination Mode Examination Mode-en setter noen begrensninger på kalkulatorfunksjoner, noe som gjør at den kan brukes når du tar en eksamen eller prøve. Bruke Examination Mode-en kun når du faktisk tar en eksamen eller prøve. I Examination Mode-en påvirkes kalkulator operasjonene som beskrevet nedenfor.
u Kalkulator operasjon i Examination Mode-en • Å gå inn i Examination Mode-en får hele skjermen til å være omgitt av en grønn ramme. Et blinkende display ikon ( ) vises også på displayet. Blinketempoet på ikonet saktner ned ca. 15 minutter etter at du går inn i Examination Mode-en. Ikon Grønn ramme • I Examination Mode-en er Auto Power Off trigger settingen fastsatt på ca. 60 minutter. • Ved å trykke a- vises dialogboksen som vises nedenfor. Dialogboksen viser medgått tid i Examination Mode-en.
u Gå ut av Examination Mode-en Det er tre måter for å gå ut av Examination Mode-en. (1) Gå ut av Examination Mode-en ved å koble til en datamaskin 1. Bruk USB kabelen til å koble kalkulatoren som er i Examination Mode-en til an datamaskin. 2. Når «Select Connection Mode» dialogboksen vises på kalkulatoren, trykk kalkulatorens 1-tast. 3. På datamaskinen, åpne kalkulator driven. 4. På datamaskinen, kopiere eller slette filer som ligger på kalkulatoren driven. 5.
3. På kalkulator A, trykk 2(RECV). 4. På kalkulator B*2, gå inn i Link-modus og trykk deretter 3(EXAM)1(UNLOCK) 1(Yes). • Du kan også overføre data fra kalkulator B til kalkulator A. Eksempel: For å overføre oppsett data til kalkulator A 1. På kalkulator B, gå inn i Link-modus og trykk deretter 1(TRANSMIT) 1(MAIN)1(SELECT). 2. Bruk c og f for å velge «SETUP». 3. Trykk 1(SELECT)6(TRANSMIT)1(Yes).
E-CON4 Application (English)
Important! • All explanations in this section assume that you are fully familiar with all calculator and Data Logger (CMA CLAB* or CASIO EA-200) precautions, terminology, and operational procedures. • The E-CON4 application is designed to get the most out of the measurement functions of the CASIO EA-200 Data Logger. Though it can run on a CMA CLAB Data Logger, CLAB does not have a SONIC port, microphone, or speaker as is equipped on the EA-200.
ε-1 E-CON4 Mode Overview 1. E-CON4 Mode Overview The first time you enter the E-CON4 mode, a screen will appear for selecting a Data Logger. Data Logger Selection Screen Press 1(CLAB) or 2(EA-200) to select the Data Logger you want to use. Selecting a Data Logger will cause the sampling screen (Time-based Sampling screen) to appear. Use the sampling screen to start sampling with the Data Logger and to view a graph of samples.
ε-2 E-CON4 Mode Overview k E-CON4 Specific Setup Items The items described below are E-CON4 setup items that displayed only when the !m(SET UP) operation is performed in the E-CON4 mode. Indicates the initial default setting of each item. u Data Logger • {CLAB}/{EA-200} ... {CLAB Data Logger}/{EA-200 Data Logger} u Graph Func • {On}/{Off} ... {show graph source data name}/{hide graph source data name} u Coord • {On}/{Off} ...
ε-3 Sampling Screen 2. Sampling Screen k Changing the Sampling Screen On any sampling screen, press 5(MODE) to display the sampling mode selection screen. CLAB EA-200 Use keys b through e to select the sampling mode that matches the type of sampling you want to perform. k Time-based Sampling Screen CLAB EA-200 • CLAB has three channels named CH1, CH2, and CH3. • EA-200 has four channels named CH1, CH2, CH3, and SONIC.
ε-4 Sampling Screen k Period Sampling Screen CLAB EA-200 • With CLAB, only CH1 can be used. • EA-200 has two channels (CH1 and SONIC). However, only one of these can be used. k Mic & Speaker Mode Screen (EA-200 Only) On the sampling mode selection screen, pressing e(Mic & Speaker Mode) displays the dialog box shown below. Select Microphone or Speaker. u Selecting Microphone This displays the dialog box shown below.
ε-5 Sampling Screen • Selecting “Sound wave & FFT” or “FFT only” will display the dialog box shown below. Selecting an option automatically configures parameters with the fixed values shown in the table below.
ε-6 Sampling Screen • After selecting “y=f(x)”, perform the steps below. From the EA-200, output the sound of the waveform indicated by the function input on the calculator, and draw a graph of the function on the calculator unit screen. 1. Use the data communication cable (SB-62) to connect the communication port of the calculator with the MASTER port of the EA-200. 2. On the above dialog box, select “y=f(x)”. • This displays a dialog box like the one shown below. 3.
ε-7 Sampling Screen 8. Use the d and e keys to move the vertical cursor of the output range end point and then press w to register the end point. • Setting both the start point and end point will cause the Output Frequency dialog box shown below to appear. R 9. Specify the output frequency percent (%) value. • To output the original sound unchanged, specify 100 (%). To output a sound one octave higher than the original sound, input 200 (%).
ε-8 Sampling Screen k Sampling Screen Function Menu • 1(SENSOR) …… Selects the sensor assigned to a channel. • 2(CONFIG) …… Select to configure settings that control sampling (sampling period, number of samples, warm-up time, etc.) • 3(CALIB) …… Performs auto sensor calibration. • 4(OTHER) …… Displays the submenu below. • 1(GRAPH) …… Graphs the samples measured by the Data Logger. You can use various graph analysis tools. (Cannot be used on the Period Sampling screen.
ε-9 Auto Sensor Detection (CLAB Only) 3. Auto Sensor Detection (CLAB Only) When using a CLAB Data Logger, sensors connected to each channel are detected automatically. This means that you can connect a sensor and immediately start sampling. 1. On the setup screen, select “CLAB” for the “Data Logger” setting. 2. Connect the CLAB Data Logger to the calculator. 3. Connect a sensor to each of the CLAB channels you want to use. • Detection of a sensor will cause a screen like the one below to appear.
ε-10 Selecting a Sensor 4. Selecting a Sensor On the sampling screen, press 1(SENSOR) to display the sensor selection screen. k Assigning a Sensor to a Channel 1. On the sampling screen, use f and c to select the channel to which you want to assign the sensor. 2. Press 1(SENSOR). • This displays the sensor selection screen like the one shown below. The appearance of the sensor selection screen depends on the Data Logger type and the selected channel. 3. Press one of the function keys below.
ε-11 Selecting a Sensor • Pressing a function key displays a dialog box like the one shown below. This shows the sensors that can be assigned to the selected channel. 4. Use f and c to select the sensor you want to assign and then press w. • This returns to the screen in step 1 of this procedure with the name of the sensor you assigned displayed. At this time there will be a lock ( ) icon to the right of the sensor name. This icon indicates the sensor you assigned with the operation above.
ε-12 Configuring the Sampling Setup 5. Configuring the Sampling Setup You can configure detailed settings to control individual sampling parameters and to configure the Data Logger for a specific application. Use the Sampling Config screen to configure settings. There are two configuration methods, described below. Method 1 ... With this method, you configure settings for the sampling interval (Interval) and number of samples (Samples). Method 2 ...
ε-13 Configuring the Sampling Setup 5. Press c to move the highlighting to “Samples”. • When the sampling mode is “Periodic Sampling” and a CMA or Vernier Photogate Pulley is assigned to the channel, “Distance” will be displayed in place of “Samples”. For information about “Distance”, see “To configure the Distance setting” below. 6. Press e. • This displays a dialog box for specifying the number of samples. 7. Input the number of samples and then press w. 8. Press c to move the highlighting to “Warm-up”.
ε-14 Configuring the Sampling Setup k Using Method 2 to Configure Settings 1. On the sampling screen, press 2(CONFIG). • This displays the Sampling Config screen. 2. Press 5(Method2). • This will cause the highlighting to move to “Sample/sec”. 3. Press e. • This displays a dialog box for specifying the number of samples per second. 4. Input the number of samples and then press w. 5. Press c to move the highlighting to “Total Time”. 6. Press e.
ε-15 Configuring the Sampling Setup If the highlighting is located at “Warm-up”, it will not move when you switch from Method 1 to Method 2. Switching from Method 1 to Method 2 will cause Method 2 values to be automatically calculated and configured in accordance with the values you input with Method 1. Values are also automatically calculated when you switch from Method 2 to Method 1. u Input Ranges Method 1 Interval (sec): 0.0005 to 299 sec (0.02 to 299 sec for the Motion sensor. 0.
ε-16 Configuring the Sampling Setup • To configure Trigger Setup settings 1. While the Sampling Config screen is on the display, press 6(Trigger). • This displays the Trigger Setup screen with the “Source” line highlighted. • The function menu items that appears in the menu bar depend on the sampling mode. The nearby screen shows the function menu when “Time-based Sampling” is selected as the sample sampling mode. 2. Use the function keys to select the trigger source you want.
ε-17 Configuring the Sampling Setup • To specify the countdown start time 1. Move the highlighting to “Timer”. 2. Press 1(Time) to display a dialog box for specifying the countdown start time. 3. Input a value in seconds from 1 to 10. 4. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen. • To specify microphone sensitivity 1. Move the highlighting to “Sense” and then press one of the function keys described below.
ε-18 Configuring the Sampling Setup • To configure trigger threshold, trigger start edge, and trigger end edge settings Perform the following steps when “Period Sampling” is specified as the sampling mode. 1. Move the highlighting to “Threshold”. 2. Press 1(EDIT) to display a dialog box for specifying the trigger threshold value, which is value that data needs to attain before sampling starts. 3. Input the value you want. 4. Move the highlighting to “Start to”. 5.
ε-19 Configuring the Sampling Setup • To specify the trigger threshold value and motion sensor level 1. Move the highlighting to “Threshold”. 2. Press 1(EDIT) to display a dialog box for specifying the trigger threshold value, which is value that data needs to attain before sampling starts. 3. Input the value you want, and then press w. 4. Move the highlighting to “Level”. 5. Press one of the function keys described below. To select this type of level: Press this key: Below 1(Below) Above 2(Above) 6.
ε-20 Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment 6. Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment You can use the procedures in this section to perform auto sensor calibration and sensor zero adjustment. With auto calibration, you can configure applicable interpolation formula slope (Slope) and y-intercept (Intercept) values for a sensor based on two measured values. With zero adjustment, you can configure a custom probe y-intercept based on measured values.
ε-21 Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment 1. On the sensor calibration screen, press 2(CALIB). • A screen like the one shown below will appear after the first sampling operation starts. First sampling operation Real-time display of sampled values 2. After the sampled value stabilizes, hold down w for a few seconds. • This registers the first sampled valued and displays it on the screen.
ε-22 Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment 2. When the sampled value that you want to zero adjust is displayed, press w. • This returns to the sensor calibration screen. • E-CON4 automatically sets a y-intercept value based on the measured value. Automatically calculated values are displayed on the sensor calibration screen. k Configuring Settings Manually 1. On the sensor calibration screen, use f and c to move the highlighting to the item whose setting you want to change. 2.
ε-23 Using a Custom Probe 7. Using a Custom Probe The sensors shown in the CASIO, Vernier, and CMA sensor lists under “4. Selecting a Sensor” are E-CON4 mode standard sensors. If you want to sample with a sensor not included in a list, you must configure it as a custom probe. k Registering a Custom Probe 1. On the sensor selection screen, press 4(CUSTOM). • This displays the custom probe list screen. • If there is no registered custom probe, the message “No Custom Probe” appears on the display. 2.
ε-24 Using a Custom Probe 7. After configuring the required settings, press 6(SAVE) or w. • This displays the dialog box shown below. 8. Input the custom probe registration number (1 to 99) and then press w. • This registers the custom probe and returns to the custom probe list screen. k Assigning a Custom Probe to a Channel 1. On the sampling screen, use f and c to select the channel to which you want to assign the custom probe. 2. Press 1(SENSOR) to display the sensor selection screen. 3.
ε-25 Using Setup Memory 8. Using Setup Memory Data logger setup data (Data Logger settings, sampling mode, assigned sensor, sampling setup) is stored at the time it is created in a memory area called the “current setup memory area”. The current contents of the current setup memory area are overwritten whenever you create other setup data. You can use setup memory to save the current setup memory area contents to calculator memory to keep it from being overwritten, if you want. k Saving a Setup 1.
ε-26 Using Setup Memory 3. Press K(Setup Preview) (or e). • This displays the preview dialog box. 4. To close the preview dialog box, press J. • To recall a setup and use it for sampling Be sure to perform the following steps before starting sampling with a Data Logger. 1. Connect the calculator to a Data Logger. 2. Turn on Data Logger power. 3. In accordance with the setup you plan to use, connect the proper sensor to the appropriate Data Logger channel. 4. Prepare the item whose data is to be sampled.
ε-27 Using Setup Memory 4. In response to the confirmation message that appears, press 1(Yes) to delete the setup. • To clear the confirmation message without deleting anything, press 6(No). • To recall setup data Recalling setup data stores it in the current setup memory area. After recalling setup data, you can edit it as required. This capability comes in handy when you need to perform a setup that is slightly different from one you have stored in memory. 1.
ε-28 Starting a Sampling Operation 9. Starting a Sampling Operation This section describes how to use a setup configured using the E-CON4 mode to start a Data Logger sampling operation. k Before getting started... Be sure to perform the following steps before starting sampling with a Data Logger. 1. Connect the calculator to a Data Logger. 2. Turn on Data Logger power. 3. In accordance with the setup you plan to use, connect the proper sensor to the appropriate Data Logger channel. 4.
ε-29 Starting a Sampling Operation 3. Press w to start sampling. • The screens that appear while sampling is in progress and after sampling is complete depend on setup details (sampling mode, trigger setup, etc.). For details, see “Operations during a sampling operation” below. • Operations during a sampling operation Sending a sample start command from the calculator to a Data Logger causes the following sequence to be performed.
Period Sampling Mic & Speaker Mode Fast Sampling Time-based Sampling Mode 1. Data Logger Setup Starts Sampling 2. Start Standby Pressing 1 advances to “4. Graphing”. Pressing w there returns to “3. Sampling”. • Time-based Sampling: Interval of 5min or greater • The screen shown below appears when CH1~3, SONIC, or Mic is used as the trigger. 3. Sampling 1 w Sample values are stored as List data only. The following three graph types can be produced when Photogate -Pulley is being used. 1.
ε-31 Using Sample Data Memory 10. Using Sample Data Memory Performing a Data Logger sampling operation from the E-CON4 mode causes sampled results to be stored in the “current data area” of E-CON4 memory. Separate data is saved for each channel, and the data for a particular channel in the current data area is called that channel’s “current data”. Any time you perform a sampling operation, the current data of the channel(s) you use is replaced by the newly sampled data.
ε-32 Using Sample Data Memory 4. Enter up to 18 characters for the data file name, and then press w. • This displays a dialog box for inputting a memory number. 5. Enter a memory number in the range of 1 to 99, and then press w. • This saves the sample data at the location specified by the memory number you input. The sample data file you save is indicated on the display using the format: :.
ε-33 Using the Graph Analysis Tools to Graph Data 11. Using the Graph Analysis Tools to Graph Data Graph Analysis tools make it possible to analyze graphs drawn from sampled data. k Accessing Graph Analysis Tools You can access Graph Analysis tools using either of the two methods described below.
ε-34 Using the Graph Analysis Tools to Graph Data k Selecting an Analysis Mode and Drawing a Graph This section contains a detailed procedure that covers all steps from selecting an analysis mode to drawing a graph. Note • Step 4 through step 7 are not essential and may be skipped, if you want. Skipping any step automatically applies the initial default values for its settings. • If you skip step 2, the default analysis mode is the one whose name is displayed in the top line of the Graph Mode screen.
ε-35 Using the Graph Analysis Tools to Graph Data 3. Press 2(DATA). • This displays the Sampling Data List screen. 4. Specify the sampled data for graphing. a. Use the f and c cursor keys to move the highlighting to the name of the sampled data file you want to select, and then press 1(ASSIGN) or w. • This returns to the Graph Mode screen, which shows the name of the sample data file you selected. Sample data file name Graph on/off indicator Name of sensor used for sampling Graph Mode Screen b.
ε-36 Using the Graph Analysis Tools to Graph Data b. Use the function keys to specify the graph style you want. To specify this graph style: Press this key: Line graph with dot ( • ) data markers 1( ) Line graph with square ( ) data markers 2( ) Line graph with X (×) data markers 3( ) Scatter graph with dot ( • ) data markers 4( ) Scatter graph with square ( ) data markers 5( ) Scatter graph with X (×) data markers 6( ) c.
ε-37 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 12. Graph Analysis Tool Graph Screen Operations This section explains the various operations you can perform on the graph screen after drawing a graph. You can perform these operations on a graph screen produced by a sampling operation, or by the operation described under “Selecting an Analysis Mode and Drawing a Graph” on page ε-34.
ε-38 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations Key Operation Description K5(Y=fx) Displays the graph relation list, which lets you select a Y=f(x) graph to overlay on the sampled result graph. See “Overlaying a Y=f(x) Graph on a Sampled Result Graph” on page ε-43. K6(SPEAKER) Starts an operation for outputting a specific range of a sound data waveform graph from the speaker (EA-200 only). See “Outputting a Specific Range of a Graph from the Speaker” on page ε-46.
ε-39 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 3. Move the trace pointer to the end point of the range whose periodic frequency you want to obtain. • This causes the period and periodic frequency value at the start point you selected in step 2 to appear along the bottom of the screen. 4. Press w to assign the period and periodic frequency values to Alpha memory variables. • This displays a dialog box for specifying variable names for [Period] and [Frequency] values.
ε-40 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 3. Press w. • This causes the magnifying glass to disappear and enters the zoom mode. • The cursor keys perform the following operations in the zoom mode. To do this: Press this cursor key: Enlarge the graph image horizontally e Reduce the size of the graph image horizontally d Enlarge the graph image vertically f Reduce the size of the graph image vertically c 4. To exit the zoom mode, press J.
ε-41 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 5. After everything is the way you want, press w. • This saves the lists and the message “Complete!” appears. Press w to return to the graph screen. • For details about using list data, see Chapter 3 of this manual. Note • Pressing 1(All) in place of 2(SELECT) in step 2 converts the entire graph to list data. In this case, the “Store Sample Data” dialog box appears as soon as you press 1(All).
ε-42 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 5. Input a value in the range of 1 to 99, and then press w. • This displays a dialog box for inputting the degree of the Fourier series. 6. Input a value in the range of 1 to 10, and then press w. • The graph relation list appears with the calculation result. 7. Pressing 6(DRAW) here graphs the function. • This lets you compare the expanded function graph and the original graph to see if they are the same.
ε-43 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations • To perform quadratic regression 1. On the graph screen, press K, and then 4(CALC). • The CALC menu appears at the bottom of the display. 2. Press 5(X2). • This displays the trace pointer for selecting the range on the graph. 3. Move the trace pointer to the start point of the range for which you want to perform quadratic regression, and then press w. 4.
ε-44 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations k Working with Multiple Graphs The procedures in this section explain how you can zoom or move a particular graph when there are multiple graphs on the display. • To zoom a particular graph on a multi-graph display 1. When the graph screen contains multiple graphs, press K, and then 3(EDIT). • The EDIT menu appears at the bottom of the display. 2. Press 1(ZOOM). • This displays only one of the graphs that were originally on the graph screen. 3.
ε-45 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 5. Press w. • This causes the magnifying glass to disappear and enters the zoom mode. • The cursor keys perform the following operations in the zoom mode. To do this: Press this cursor key: Enlarge the graph image horizontally e Reduce the size of the graph image horizontally d Enlarge the graph image vertically f Reduce the size of the graph image vertically c → 6. To exit the zoom mode, press J.
ε-46 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations k Outputting a Specific Range of a Graph from the Speaker (EA-200 only) Use the following procedure to output a specific range of a sound data waveform graph from the speaker. • To output a graph from the speaker 1. On the graph screen, press K, and then 6(SPEAKER). • This displays the trace pointer for selecting the range on the graph. 2. Move the trace pointer to the start point of the range you want to output from the speaker, and then press w. 3.
ε-47 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations 8. If you want to retry output from the speaker, press 1(Yes). To exit the procedure and return to the graph screen, press 6(No). • Pressing 1(Yes) returns to the “Output Frequency” dialog box. From there, repeat the above steps from step 4. k Configuring View Window Parameters Pressing !3(V-Window) while the graph screen is on the display displays a View Window function key menu along the bottom of the display.
ε-48 Calling E-CON4 Functions from an eActivity 13. Calling E-CON4 Functions from an eActivity You can call E-CON4 functions from an eActivity by including an “E-CON strip” in the eActivity file. The following describes each of the two available E-CON strips. • E-CON Top strip This strip calls the Time-based Sampling screen. This strip provides access to almost all executable functions, including detailed Data Logger setup and sampling execution; graphing and Graph Analysis Tools, etc.
Manufacturer: CASIO COMPUTER CO., LTD. 6-2, Hon-machi 1-chome Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan Responsible within the European Union: Casio Europe GmbH Casio-Platz 1 22848 Norderstedt, Germany www.casio-europe.
CASIO COMPUTER CO., LTD. 6-2, Hon-machi 1-chome Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan SA1703-A © 2017 CASIO COMPUTER CO., LTD.
