User Manual
Table Of Contents
- Innhold
- Bli kjent – Les dette først!
- Kapittel 1 Grunnleggende bruk
- Kapittel 2 Manuelle beregninger
- 1. Grunnleggende beregninger
- 2. Spesialfunksjoner
- 3. Angi vinkelenhet og displayformat
- 4. Funksjonsberegninger
- 5. Numeriske beregninger
- 6. Beregninger med komplekse tall
- 7. Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger
- 8. Matriseberegninger
- 9. Vektorberegninger
- 10. Metriske omformingsberegninger
- Kapittel 3 Listefunksjon
- Kapittel 4 Likningsberegninger
- Kapittel 5 Graftegning
- 1. Eksempelgrafer
- 2. Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde
- 3. Tegne en graf
- 4. Lagre og hente frem innholdet av grafskjermbildet
- 5. Tegne to grafer på samme skjerm
- 6. Manuell graftegning
- 7. Bruke tabeller
- 8. Endre en graf
- 9. Dynamisk grafskriving
- 10. Tegne graf for en rekursjonsformel
- 11. Tegne kjeglesnitt som graf
- 12. Tegning av punkter, linjer og tekst på grafskjermen (Skisse)
- 13. Funksjonsanalyse
- Kapittel 6 Statistiske grafer og beregninger
- 1. Før du utfører statistiske beregninger
- 2. Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel
- 3. Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler (kurve montering)
- 4. Utføre statistiske beregninger
- 5. Tester
- 6. Konfidensintervall
- 7. Distribusjon
- 8. Inntastings- og utdataledd for tester, konfidensintervall og distribusjon
- 9. Statistisk formel
- Kapittel 7 Økonomiske beregninger
- 1. Før du utfører økonomiske beregninger
- 2. Vanlig rente
- 3. Rentes rente
- 4. Kontantstrøm (investeringsvurdering)
- 5. Amortisering
- 6. Omregning av rentefot
- 7. Kostnad, salgspris, fortjenestemargin
- 8. Dag-/datoberegninger
- 9. Avskrivning
- 10. Obligasjonsberegninger
- 11. Økonomiske beregninger ved hjelp av funksjoner
- Kapittel 8 Programmering
- 1. Grunnleggende programmeringstrinn
- 2. Funksjonstaster for Program-modus
- 3. Redigere programinnhold
- 4. Filbehandling
- 5. Kommandoreferanse
- 6. Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer
- 7. Kommandolisten i Program-modus
- 8. CASIO-kalkulator med vitenskapelige funksjoner Spesialkommandoer <=> Tekstkonverteringstabell
- 9. Programbibliotek
- Kapittel 9 Regneark
- Kapittel 10 eActivity
- Kapittel 11 Minnehåndtering
- Kapittel 12 Systemhåndtering
- Kapittel 13 Datakommunikasjon
- Kapittel 14 Geometri
- Kapittel 15 Picture Plot
- Kapittel 16 3D-graffunksjon
- Kapittel 17 Python (kun fx-CG50, fx-CG50 AU)
- Kapittel 18 Distribusjon (kun fx-CG50, fx-CG50 AU)
- Vedlegg
- Examination Modes
- E-CON4 Application (English)
- 1. E-CON4 Mode Overview
- 2. Sampling Screen
- 3. Auto Sensor Detection (CLAB Only)
- 4. Selecting a Sensor
- 5. Configuring the Sampling Setup
- 6. Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment
- 7. Using a Custom Probe
- 8. Using Setup Memory
- 9. Starting a Sampling Operation
- 10. Using Sample Data Memory
- 11. Using the Graph Analysis Tools to Graph Data
- 12. Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
- 13. Calling E-CON4 Functions from an eActivity
6-50
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
u 2-Utvalg t -intervall
2-Utvalg t -intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom to
gjennomsnittsverdier for populasjon når begge standardavvikene i populasjonen er ukjent.
t -intervallet anvendes på t -distribusjon.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
2(t)
2(2-SAMPLE)
7. Distribusjon
Det finnes flere ulike typer distribusjon, men den mest kjente er «normaldistribusjon», som
er essensiell for utføring av statistiske beregninger. Normaldistribusjon er en symmetrisk
distribusjon med fokus på de største forekomstene av gjennomsnittsdata (høyest frekvens),
med stadig minkende frekvens etter som du beveger deg bort fra midten. Poisson-distribusjon,
geometrisk distribusjon og ulike andre distribusjonsformer brukes også, avhengig av
datatypen.
Visse tendenser kan fastslås så snart distribusjonsformen er bestemt. Du kan beregne
sannsynligheten for at data som er tatt fra en distribusjon, skal være mindre enn en bestemt
verdi.
Distribusjon kan for eksempel brukes til å beregne avkastningsraten under produksjon av et
vilkårlig produkt. Når en verdi er fastslått som kriterier, kan du beregne normal sannsynlighet
når du estimerer hvor mange prosent av produktene som oppfyller kriteriene. På motsatt
måte er et suksessratemål (for eksempel 80%) satt opp som hypotese, og normaldistribusjon
brukes til å estimere delen av produktene som når denne verdien.










