User Manual
Table Of Contents
- Innhold
 - Bli kjent — Les dette først!
 - Kapittel 1 Grunnleggende bruk
 - Kapittel 2 Manuelle beregninger
- 1. Grunnleggende beregninger
 - 2. Spesialfunksjoner
 - 3. Angi vinkelenhet og displayformat
 - 4. Funksjonsberegninger
 - 5. Numeriske beregninger
 - 6. Beregninger med komplekse tall
 - 7. Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger
 - 8. Matriseberegninger
 - 9. Vektorberegninger
 - 10. Metriske omformingsberegninger
 
 - Kapittel 3 Listefunksjon
 - Kapittel 4 Likningsberegninger
 - Kapittel 5 Graftegning
- 1. Eksempelgrafer
 - 2. Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde
 - 3. Tegne en graf
 - 4. Lagre en graf i bildeminnet
 - 5. Tegne to grafer på samme skjerm
 - 6. Manuell graftegning
 - 7. Bruke tabeller
 - 8. Dynamisk grafskriving
 - 9. Tegne graf for en rekursjonsformel
 - 10. Tegne kjeglesnitt som graf
 - 11. Endre utseendet til en graf
 - 12. Funksjonsanalyse
 
 - Kapittel 6 Statistiske grafer og beregninger
- 1. Før du utfører statistiske beregninger
 - 2. Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel
 - 3. Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler
 - 4. Utføre statistiske beregninger
 - 5. Tester
 - 6. Konfidensintervall
 - 7. Distribusjon
 - 8. Inntastings- og utdataledd for tester, konfidensintervall og distribusjon
 - 9. Statistisk formel
 
 - Kapittel 7 Finansiell beregning (TVM)
- 1. Før du utfører økonomiske beregninger
 - 2. Vanlig rente
 - 3. Rentes rente
 - 4. Kontantstrøm (investeringsvurdering)
 - 5. Amortisering
 - 6. Omregning av rentefot
 - 7. Kostnad, salgspris, fortjenestemargin
 - 8. Dag-/datoberegninger
 - 9. Nedskrivning
 - 10. Obligasjonsberegninger
 - 11. Finansielle beregninger ved hjelp av funksjoner
 
 - Kapittel 8 Programmering
- 1. Grunnleggende programmeringstrinn
 - 2. Funksjonstaster for PRGM-modus
 - 3. Redigere programinnhold
 - 4. Filbehandling
 - 5. Kommandoreferanse
 - 6. Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer
 - 7. Kommandolisten i PRGM-modus
 - 8. CASIO-kalkulator med vitenskapelige funksjoner Spesialkommandoer <=> Tekstkonverteringstabell
 - 9. Programbibliotek
 
 - Kapittel 9 Regneark
 - Kapittel 10 eActivity
 - Kapittel 11 Minnehåndtering
 - Kapittel 12 Systemhåndtering
 - Kapittel 13 Datakommunikasjon
 - Kapittel 14 PYTHON (kun fx-9860GIII, fx-9750GIII)
 - Kapittel 15 Distribusjon (kun fx-9860GIII, fx-9750GIII)
 - Vedlegg
 - Examination Modes (kun fx-9860GIII/fx-9750GIII)
 - E-CON3 Application (English) (fx-9860GIII, fx-9750GIII)
- 1 E-CON3 Overview
 - 2 Using the Setup Wizard
 - 3 Using Advanced Setup
 - 4 Using a Custom Probe
 - 5 Using the MULTIMETER Mode
 - 6 Using Setup Memory
 - 7 Using Program Converter
 - 8 Starting a Sampling Operation
 - 9 Using Sample Data Memory
 - 10 Using the Graph Analysis Tools to Graph Data
 - 11 Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
 - 12 Calling E-CON3 Functions from an eActivity
 
 
9-10
   k Relative og absolutte cellereferansenavn
  Det er to typer cellereferansenavn: relative og absolutte. Vanligvis behandles 
cellereferansenavnene som relative.
  Relative cellereferansenavn
  I formelen =A1+5, indikerer cellereferansenavnet A1 en relativ cellereferanse. Den er «relativ» 
fordi cellereferansenavnet vil bli endret hvis formelen kopieres og limes inn i en annen 
celle, i henhold til plasseringen av cellen den limes inn i. Hvis for eksempel formelen =A1+5 
opprinnelig er plassert i celle B1 og kopieres og limes inn i celle C3, vil resultatet i celle C3 bli 
=B3+5. Flytting fra kolonne A til kolonne B (én kolonne) gjør at A forandres til B, mens flytting 
fra rad 1 til rad 3 (to rader) gjør at 1 forandres til 3.
   Viktig!  Hvis resultatet av operasjonen kopier og lim inn gjør at et relativt cellereferansenavn 
endres til noe som ligger utenfor området til regnearkcellene, vil den aktuelle 
kolonnebokstaven og/eller radnummeret bli erstattet av et spørsmålstegn (?), og «ERROR» 
blir vist som data i cellen.
  Absolutte referansenavn
  Hvis du vil at raden eller kolonnen eller både rad- og kolonnedelene i cellereferansenavnet 
skal forbli de samme uansett hvor du limer dem inn, må du lage et absolutt cellereferansenavn. 
Dette kan du gjøre ved å sette et dollartegn ($) foran den delen av cellereferansenavnet du vil 
skal forbli uendret. Du har tre alternativer når du bruker dollartegnet ($) til å lage et absolutt 
cellereferansenavn: absolutt kolonne med relativ rad ($A1), relativ kolonne med absolutt rad 
(A$1) og absolutt rad og kolonne ($A$1).
   u Skrive inn symbolet for absolutte cellereferanser ($)
  Når du skriver inn en cellereferanse i en regnearkcelle, trykk 2($).
  For eksempel skriver følgende tasteoperasjon inn det absolutte cellereferansenavnet = $B$1. 
   !.(=) 2($) al(B) 2($) b 
   k Kopiere og lime inn celleinnhold
  Du kan kopiere innholdet i én eller flere celler og lime dem inn et annet sted. Når du utfører 
kopieringsoperasjonen, kan du dersom du ønsker det, kopiere innholdet til flere steder
   u Kopiere og lime inn regnearkdata
  1. Velg cellen(e) du ønsker å kopiere.
  • Se «Velge celler» (
side 9-5) for mer informasjon.
  2 Trykk  2(EDIT) 2(COPY).
  • Dette vil sette de valgte dataene i standby-modus for lim inn, som indikeres ved at 1-
menyelementet endres til (PASTE).
  • Du kan avslutte standby-modus for lim inn når som helst før du utfører trinn 4 under, ved å 
trykke J.
  3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til stedet du vil lime inn dataene til.
  • Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cellen du velger med cellepekeren den cellen 
som er øverst til venstre i innlimingsområdet.
  • Hvis stedet du velger ligger innenfor området du kopierte, vil trinnet under gjøre at de 
eksisterende dataene skrives over med dataene som limes inn.
  4. Trykk  1(PASTE).










